30 results in DigitaltMuseum:

Melåsbrua i Heddøla i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt

Melåsbrua i Heddøla i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt fra en flat, sandete elvebredd mot den nevnte brua, som gikk i to spenn over et forholdsvis bredt, stilleflytende vassdrag. Brua ser ut til å ha vært en trekonstruksjon. Da dette fotografiet ble tatt var en plogformet skjerm (isbryter) foran brukaret midt i elva under bygging. Vi skimter to-tre fløtere som later til å hente masse til arbeidet fra steinøra til høyre side av den nye konstruksjonen. Noen andre karer betraktet byggeprosjektet fra posisjoner ved rekkverket på brua. Dette var antakelig fløtingsfunksjonærer fra Glommavassdraget, som var på befaring i dette området i 1921. Melåsbrua var utsatt når det var mye vatn og mye tømmer i elva. Brua var kommunal eiendom, og når det oppsto skader ble det gjerne reist krav fra kommunen og vegingeniøren i fylket om at Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening skulle bidra til reparasjonsarbeidet. Dette skjedde etter at flommen i mai 1906 rev med seg hele isbryteren, og det skjedde etter en liknende skade som oppsto under flom i august 1917. I begge tilfeller aksepterte Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening å dekke halvparten av reparasjonskostnadene. Etter skaden fra 1917 vedtok organisasjonens styre at utgiften skulle dekkes inn ved at det ble lagt en avgift på 10 øre per load på alt tømmer som ble levert ovenfor Melåsbrua. Reparasjonsarbeidene tok tid, og de ble tydeligvis fullført først i 1921, da dette fotografiet ble tatt. Fløtinga i Heddøla var, som i alle andre fløtingsvassdrag av en viss lengde, rotedelt. Dette betydde at alt tømmer som ble levert i samme rote ble belastet med samme avgiftssats, men også at ett og samme fløterlag hadde ansvar for at tømmeret ble utfløtt fra denne roten. Fram til begynnelsen av 1900-tallet strakte 1. rote i Heddøla seg fra Heggslensa (ved utløpet i Heddalsvatnet) opp til Melåsbrua. Skogeierne krevde etter hvert å få trukket denne grensa videre oppover, for å få redusert fløtingskostnadene på tømmer som ble levert ovenfor brua.

Melåsbrua i Heddøla i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt

Melåsbrua i Heddøla i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt fra en flat, sandete elvebredd mot den nevnte brua, som gikk i to spenn over et forholdsvis bredt, stilleflytende vassdrag. Brua ser ut til å ha vært en trekonstruksjon. Da dette fotografiet ble tatt var en plogformet skjerm (isbryter) foran brukaret midt i elva under bygging. Vi skimter to-tre fløtere som later til å hente masse til arbeidet fra steinøra til høyre side av den nye konstruksjonen. Noen andre karer betraktet byggeprosjektet fra posisjoner ved rekkverket på brua. Dette var antakelig fløtingsfunksjonærer fra Glommavassdraget, som var på befaring i dette området i 1921. Melåsbrua var utsatt når det var mye vatn og mye tømmer i elva. Brua var kommunal eiendom, og når det oppsto skader ble det gjerne reist krav fra kommunen og vegingeniøren i fylket om at Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening skulle bidra til reparasjonsarbeidet. Dette skjedde etter at flommen i mai 1906 rev med seg hele isbryteren, og det skjedde etter en liknende skade som oppsto under flom i august 1917. I begge tilfeller aksepterete Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening å dekke halvparten av reparasjonskostnadene. Etter skaden fra 1917 vedtok organisasjonens styre at utgiften skulle dekkes inn ved at det ble lagt en avgift på 10 øre per load på alt tømmer som ble levert ovenfor Melåsbrua. Reparasjonsarbeidene tok tid, og de ble tydeligvis fullført først i 1921, da dette fotografiet ble tatt ved lav vannstand i elva midt på sommeren. Fløtinga i Heddøla var, som i alle andre fløtingsvassdrag av en viss lengde, rotedelt. Dette betydde at alt tømmer som ble levert i samme rote ble belastet med samme avgiftssats, men også at ett og samme fløterlag hadde ansvar for at tømmeret ble utfløtt fra denne roten. Fram til begynnelsen av 1900-tallet strakte 1. rote i Heddøla seg fra Heggslensa (ved utløpet i Heddalsvatnet) opp til Melåsbrua. Skogeierne krevde etter hvert å få trukket denne grensa videre oppover, for å få redusert fløtingskostnadene på tømmer som ble levert ovenfor brua.

Share to