10 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet viser antakelig betongblanderiet, som ser ut til å ha stått på et trestillas ved elvebredden. Sentralt i bildet ser vi en betongblander, en roterende og vippbar beholder, som antakelig ble drevet av en bakenforstående dampmaskin. Bak betongblanderen lå det en haug med pukkstein, som skulle tilsettes sementblandinga. I forgrunnen ser vi toppen av ei forskaling. Tre menn arbeidet i dette området da bildet ble tatt. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Betongblanding under arbeidet med å bygge en ny dam ved Kjel

Betongblanding under arbeidet med å bygge en ny dam ved Kjellåsfossen i elva Flisa i Åsnes i Solør i 1923. Bildet er tatt mot ei rampe der det var montert en roterende maskin som framstår som noe uskarp på dette fotografiet, men som antakelig må ha vært en betongblandet. På den bakre delen av plattformen ser vi to karer som spadde sand eller grus opp i ei trillebår, og til høyre sto en annen arbeider med bøtter som antakelig inneholdt vann. I forgrunnen, med ryggen mot fotografen, sto det også en arbeidskledd mann med trillebår. Han skulle antakelig trille betong fra denne maskinen til ei forskaling der hvor dammen skulle reises. I bakgrunnen skimter vi røstet på et lite laftehus, muligens ei koie. Tidlig på 1900-tallet framsto Kjellåsdammen som et stort og kostbart fløtingsanlegg, som ble betjent av to damvoktere gjennom hele fløtingssesongen. Hovedpoenget med anlegget var å magasinere vann, som kunne porsjoneres ut, slik at det ble mulig å få tømmeret videre nedover Flisa i retning Glomma også når vannstanden sank. Effekten av dammen var omdiskutert, og enkelte mente at anlegget kunne fjernes, så snart det var utført litt mer mineringsarbeid i det nedenforliggende elveløpet. I stedet bestemte fløtingsledelsen å bygge en ny og solidere Kjellåsdam, en murt steindam. Arbeidet med denne konstruksjonen pågikk i perioden 1916-1924. Kjellåsdammen var en såkalt attholdsdam, som skulle kunne brukes både til å heve vannspeilet i den ovenforliggende delen av elveløpet og til å regulere vannføringa i den nedenforliggende delen av Flisa-elva.

Bygginga av ny inntaksdam ved Eidefoss kraftverk i Ottavassd

Bygginga av ny inntaksdam ved Eidefoss kraftverk i Ottavassdraget i 1952 (Vågå kommune). Fotografiet er fra et nesten tørrlagt elveløp gjennom en berghammer. Damarbeidet ble, typisk nok, utført i overgangsfasen mellom vinter og vår, da vannføringa var minimal. Da dette bildet ble tatt var dammuren ferdigstøpt, men stengselet i damløpet var ennå ikke montert. En del av forskalingsmaterialene etter støpearbeidet lå fortsatt på motstrøms side av dammen. Inne på elvebakken ser vi et par skur. Det ene av dem kan se ut til å ha inneholdt en blandemaskin for betong. Eidefossen strakte seg opprinnelig over 300 meter og hadde et samlet fall på 13-14 meter. Ettersom elveleiet her gikk i et trangt gjel omgitt av fast fjell, hadde fløtingstømmeret lett for å binde seg, og når det skjedde var det både vanskelig og farefullt å løsne det igjen. Det første kraftverket ved Eidefossen ble bygd i 1916-17. Den nye betongdammen fra 1951-52 ble støpt med henblikk på å utvide magasinkapasiteten, slik at en kunne installere nok et aggregat i kraftstasjonen.

Fra dambyggingsarbeid ved Harpefoss i Gudbrandsdalslågen - i

Fra dambyggingsarbeid ved Harpefoss i Gudbrandsdalslågen - i Sør-Fron kommune i Oppland fylke - vinteren 1964. Fotografiet er tatt over et nesten tørrlagt elveleie (fra vest mot øst), mot nyoppførte murer av armert betong i et elveløp som ellers preges av opprevne bergflater. I teksten fotografen skrev til dette bildet refereres det til en skådam, altså en ledeskjerm i elva, som var 125 meter lang og opptil 16 meter høy. Her skulle hovedstrømmen i elva ledes mellom de to betongmurene vi ser på bildet. I bakgrunnen (øverst i bildet) ser vi Dovrebanens trasé forbi anleggsområdet. Kraftverket som ble bygd da dette bildet ble tatt utnytter et fall på 34 meter i Gudbrandsdalslågen. Det ble satt i drift i 1965. Kraftstasjonen ved Harpefossen har to kaplanturbiner og en årsproduksjon på 427 GWh.

Bygging av skådam i armert betong ved Harpefossen i Gudbrand

Bygging av skådam i armert betong ved Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke. Betongmuren på fotografiet ble reist for å lede hovedstrømmen i elva i en retning som var hensiktsmessig for kraftverket som var under bygging ved Harpefossen. I fotografens egen tekst til dette bildet heter det at skådammen var 125 meter lang og opptil 16 meter høy. Dette fotografiet viser verken hele lengden eller den høyeste delen av konstruksjonen. På motsatt side av elva ser vi (til venstre, øverst i bildeflata) brakker som ble brukt i anleggsfasen og (til høyre) jernbanetraséen for Dovrebanen. Kraftverket som var under bygging da dette bildet ble tatt utnytter et fall på 34 meter i Gudbrandsdalslågen. Det ble satt i drift i 1965. Kraftstasjonen ved Harpefossen har to kaplanturbiner og en årsproduksjon på 427 GWh.

Anleggsarbeid i forbindelse med kraftutbygginga i Harpefosse

Anleggsarbeid i forbindelse med kraftutbygginga i Harpefossen i Gudbrandsdalslågen - i Sør-Fron kommune i Oppland fylke - vinteren 1964. Fotografiet er tatt fra brua over elva ved Solbrå, like ovenfor fossen. Vi ser ned på et anleggsområde der man var i ferd med å reise forskalinger for to digre betongkar for kraftverksdammen. I bakgrunnen ser vi noe av det trange elvegjelet der elvevatnet i flomtider ble slynget høyt oppover de bratte sideveggene. Den kraftige strømmen og løsmasser som fulgte med vannet førte til at det dannet seg jettegryter, glatte, runde forsenkninger i berget. Harpefossen hadde vært et vanskelig punkt for tømmerfløterne, og når tømmeret satte seg fast der, var det meget farefullt arbeid å løsne stokkene igjen. Da dette fotografiet ble tatt var elveleiet langt på veg tørrlagt. Kraftutbygginga endret vannføringa i den nærmest nedenforliggende delen av Lågen radikalt. Kraftverket utnytter et fall på 34 meter. Kraftstasjonen ved Harpefossen har to kaplanturbiner og en årsproduksjon på 427 GWh. Den ble satt i drift i 1965, året etter at dette fotografiet ble tatt.

Anleggsarbeid i forbindelse med bygginga av et kraftverk ved

Anleggsarbeid i forbindelse med bygginga av et kraftverk ved Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, i 1964. Fotografiet er tatt mot et nesten tørrlagt elveleie i et trangt parti med bratte, opprevne bergskrenter på begge sider av elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt var man i ferd med å forskale og støpe betongfundamenter, som antakelig skulle inngå i en damkonstruksjon. I bakgrunnen (øverst i bildeflata) ser vi ei stålbru på betongfundamenter, med fagverksunderstøtting under det langt midtspennet. Under dette spennet skimter vi en skådam av armert betong som ble støpt for å lede hovedstrømmen i elva mot inntaktspunktet for kraftverkets turbiner. Kraftstasjonen ved Harpefossen har to kaplanturbiner og en årsproduksjon på 427 GWh. Anlegget utnytter et fall på 34 meter i Lågen. Det ble satt i drift i 1965.

Bygging av reguleringsdam ved elva Søndre Osas utløp av Osen

Bygging av reguleringsdam ved elva Søndre Osas utløp av Osensjøen i Åmot i Hedmark seinhøstes i 1937. Dette ble gjort for å kunne bruke sjøen som vannreservoar for elvekraftverk i den nedenforliggende delen av Glommavassdraget ved å tappe vann i perioder da det naturlige tilsiget var beskjedent, som for eksempel i vintersesongen. Dette fotografiet er tatt fra søndre elvebredd, på nedstrøms side av damstedet, på et tidspunkt da en stor del av dammen var langt på veg ferdigstøpt, men det søndre løpet var fortsatt i forskalingsfasen.

Bygging av reguleringsdam ved elva Søndre Osas utløp av Osen

Bygging av reguleringsdam ved elva Søndre Osas utløp av Osensjøen i Åmot i Hedmark seinhøstes i 1937. Dette ble gjort for å kunne bruke sjøen som vannreservoar for elvekraftverk i den nedenforliggende delen av Glommavassdraget ved å tappe vann i perioder da det naturlige tilsiget var beskjedent, som for eksempel i vintersesongen. Dette fotografiet er tatt fra søndre elvebredd, på nedstrøms side av damstedet, på et tidspunkt da den nedre delen av dammen var langt på veg ferdigstøpt. I forgrunnen ser vi ei renne på elvebrinken, der vannet fra sjøen inntil videre kunne renne uten at det forstyrret anleggsarbeidet.

Bygging av terskeldam ved Kvernfallet i elva Søre Osa i Åmot

Bygging av terskeldam ved Kvernfallet i elva Søre Osa i Åmot kommune i Hedmark våren 1936. Fotografiet er tatt fra nordre elvebredd, skrått i medstrøms retning. I forgrunnen ser vi den avrundete damterskelen, utført i armer betong, som var støpt på tvers av elveløpet med vanninntak for turbinrøret ved søndre elvebredd (til venstre på dette fotografiet) der elveløpet var djupest. På den fortsatt snødekte elvebrinken lå det forskalingsmaterialer. Sjølve kraftstasjonen ble lagt ved Brufallet, noen hundre meter lenger sør.