![Fra det såkalte Tynset-tunet på Glomdalsmuseet i Elverum, se]()
Fra det såkalte Tynset-tunet på Glomdalsmuseet i Elverum, sett fra nord. Museet ble anlagt i 1911, som et distriktsmuseum for bygdene langs Glomma i Hedmark, Østerdalen og Solør. Gründerne Olaf Bull Aakrann (1870-1959) og Magnus Hamlander (1877-1951) skapte et friluftsmuseum i tidas stil, der bygningene ble ordnet i tun etter hvilke bygder eller regioner de var hentet fra. Tynset-tunet skal det ha vært skogeieren og tømmerbetingeren Olaf Bull Aakrann som hadde ansvar for, for han hadde slekt fra denne nordøsterdalsbygda både på far- og morsida. Bygningene ble plassert i et firkantet tun, slik det var vanlig i Nord-Østerdalen.
Til venstre i forgrunnen ser vi gavlveggen på Hansmostua, som er ei vinterstue som etter dendrokronologiske undersøkelser å dømme later til å være bygd i 1734. Dette rimer bra med at det snekrete interiøret har årstallet 1739 innskåret. Laftekonstruksjonene måtte ha «satt seg» før veggfaste innredningsdetaljer kunne settes på plass. Hansmostua er 8,75 meter lang og 6,65 centimeter bred. Foran inngangsdøra på den langveggen som vender mot tunet er det en gang som er 2,90 centimeter bred og 2,10 meter djup. Denne bygningsdelen er utført i skjelterverk. Grunnplanen er av den typen byggeskikkforskeren Eilert Sundt karakteriserte som «akershusisk», fordi den var den dominerende over hele Østlandet. Man kommer inn i et stort allrom – «stua» - med peis, skap, benker og bord som er plassert i et bestemt mønster. Fra stua går det dører til to mindre siderom – «kover» eller «klåvåer», som det hette på dialekt. Fra ett av disse rommene går det trapp opp til et lite loft, som ble brukt som kleskott. I Østerdalen blir denne bygningstypen kalt «østerdalsstuer».
Til høyre i bildet ser vi (nærmest) en midtkammerbygning fra Ordertøa, som der var brukt som sommerstue. Museets folk antar at den er fra midten av 1800-tallet. Den nordre delen (nærmest fotografen) ble brukt som «matlager», fortrinnsvis for mjølkeprodukter, som var helt sentrale i produksjonsprofilen i gardsdrifta i fjellbygdene. Slike lagere skulle være kjølige og mørke, noe som forklarer at vi bare ser ei lita lufteluke i gavlen mot fotografen. Det finnes imidlertid et ørlite vindu på langveggen mot vest (som ikke ses på dette fotografiet). Sør for midtgangen er det et boligrom med peis i hjørnet mot gangen, og med to senger mot gavlveggen i sør. Hit flyttet folka på garden en periode sommerstid, mens vinterstua ble reingjort med tanke på kommende vintersesong. Midtgangen har dører mot begge langvegger. Oldertrøstua er 10,2 meter lang og 4,05 meter bred.
Bak den ser vi deler av stallåven fra samme eiendommen. Også den er en 1800-tallsbygning. Vi ser inngangen til stallskjulet, hvor blant annet seletøyet ble oppbevart, og vinduet i sjølve stallrommet. Over disse rommene var det høytrev. I den vestre delen av stallåven fra Oldertrøa var det høygolv i to etasjers høyde. Høyet ble kjørt inn i bygningen fra ei låvebru på den langveggen vi ikke ser på dette fotografiet. Oldertrøstallåven har ei grunnflate på 10,35 X 6,0 meter.
I flukt med stallåven ligger steinfjøset fra Brennbakken, som antakelig er bygd tidlig på 1800-tallet. Det har ei rektangulær grunnflate (12,1 X 8,5 meter). Veggene er murt av skifterstein i en tjukkelse på cirka 120 centimeter. Murkjernen er isolert med sand og torv. Det er åpninger i muren i begge gavlender. I vest er det ei dør, den østre åpningen er gjenkabbet, men har likevel møkkglugge og vindu. Det finnes også et smalt vindu på nordre langvegg. Inne i fjøset er det en peis, som ble brukt til å varme opp låg til krøttera vinterstid. Ellers har fjøset tolv båsrom, adskilt med digre skiferheller og en kalvebinge. Lenge var det vanlig at noen sov i fjøset, noe museet markerer ved å la det ligge høy (liggeunderlag) på golvet i et hjørne.
Mellom stallåven og fjøset skimter vi ei loftsbu fra Tømmerøya i Folldal, ei bygd som ikke har fått noe eget tun på Glomdalsmuseet. Loftsbua har ei grunnflate på 3,65 X 4,3 meter, men i 2. etasje er det en framskutt svalgang foran inngangsdøra (snaut 90 centimeter bred). Bygningen har bare ett rom i hver etasje. Det har vært sagt at bygningen skal være fra midten av 1600-tallet. Laftehodene indikerer i hvert fall at bygningen er gammel.
Gjerdet i forgrunnen ble oppført i 1980-åra. Lokalhistorisk kyndige folk på Tynset innvendte at det i den tida dette gardstunet skal speile var det antakelig bare en grunneier på Tynset som hadde stakitt, og det var den privilegerte landhandleren på Neby. Han bodde slett ikke slik som det rekonstruerte museumstunet antyder at mange tynsetinger bodde. Innvendinga ble ikke tatt til følge av en museumsleder som neppe var særlig lysten på å bruke ressurser på å skifte ut et nesten nytt stakitt.
