10 results in DigitaltMuseum:

Fra Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune i Akersh

Fra Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune i Akershus. Bildet er tatt i august 1914. Fotografen har stått på en borddekt forbygning skilte inntakskanalen for driftsvann til den nedenforliggende treforedlingsbedriften Funnefoss tresliperi fra det øvrige elveleiet. I fossen, til høyre i bildeflata, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp tømmerhauger på oppstikkende bergflater etter hvert som vannstanden sank utover sommeren. Vi skimter også en tømmeropphopning øverst i fossen, der det var en terskeldam. I dette området sto det også et tretårn sentralt i elveløpet, antakelig en taubanebukk. På motsatt side av elveleiet skimter vi Fundi-gardene med omliggende åkerarealer og bakenforliggende, skogkledde åser. Funnefossen hadde et fall på cirka 10,5 meter fordelt på en distanse på drøyt 800 meter. En holme, som vi ser til høyre på dette fotografiet, delte fossen i to løp. Funnefoss tresliperi lå ved nordvestre elvebredd og var i drift fra 1875 til 1966. Med unntak av inntakskanalen til fabrikken var resten av elveløpet tilgjengelig for tømmerfløting, men fløterne forsøkte ved hjelp av lenser å hindre at tømmeret gikk på østsida av holmen. Det ble tross alt færre tømmerhauger i det vestre løpet. Nedenfor fossen var det ei bakevje (ikke synilg på dette fotografiet) hvor det også hadde lett for å legge seg fløtingstømmer.

Fra Funnefossen i Glomma, lenst nord i Nes kommune i Akershu

Fra Funnefossen i Glomma, lenst nord i Nes kommune i Akershus. Fotografiet er tatt i 1914, fra en posisjon på nordvestre elvebredd. Til venstre i forgrunnen ser vi en del av kanalen som førte driftsvann inn i Funnefoss tresliperi, som lå lengre nede ved fossen og var i drift fra midten av 1870-åra til 1966. Kanalen var skilt fra det øvrige elvefaret ved hjelp av en bord- eller plankekledd voll. Funnefossen er har et fall på bortimot 11 meter over en strekning på drøyt 800 meter. I den øvre delen av fossen, sentralt i dette fotografiet, er det en liten holme som deler elva i to løp. Strekningen ovenfor fossen ble lenselagt, med sikte på å få mesteparten i fløtingsvirket i det vestre løpet. Dette fotografiet viser at tømmeret likevel kunne sette seg fast på steinskjærene i fossen, slik at det bygde seg opp tømmervaser eller hauger, som det var arbeidskrevende og ikke helt ufarlig å løsne. Dette var sannsynligvis et problem som tiltok på synkende vannføring. Øverst i fossen kan det se ut til at det var en terskeldam i elveløpet. En slik konstruksjon kan ha vært bygd ut fra fløtingstekniske motiver, for å heve ovenforliggende vannspeil, slik at tømmeret fløt over eventuelle steinskjær. Terskeldammen kan også ha hatt en funsjon i forhold til tresliperiets vanninntak. Nedenfor denne dammen, til venstre i bildet, ser vi noe som ser ut til å være et tretårn, muligens en taubanebukk. Her var det nemlig tilrettelagt for ei taubanedrevet ferge som kunne transportere mennesker, biler og annet gods over elveløpet.

Share to