58 results in DigitaltMuseum:

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Tømmer ved demning. Rørledning Industri/kraft

Tømmer ved demning. Rørledning Industri/kraft

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgren

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgrensa. Størstedelen av Halsjøen ligger i Våler kommune i Solør. Denne innsjøen ligger snaut 300 meter over havet og har et vannspeil som har et areal på bortimot 4,4 kvadratkilometer. Ved sjøens utløp, i den vestre enden, ligger Haldammen, som ble brukt til å magasinere vann med tanke på fløtinga i det nedenforliggende Flisavassdraget. Da dette fotografiet ble tatt må dammen ha vært stengt, for vi ser ut over et vannspeil der det sto ei løe, som under normale omstendigheter må ha stått på et engareal. Furutrærne til høyre i forgrunnen tjente som forankringspunkt for ei lense, en kjede av sammenlenkete tømmerstokker som skulle tjene som stengsel for fløtingsvirket, slik at det ikke ble liggende på land når Haldammen ble åpnet slik at vannspeilet sank.

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgren

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgrensa. Størstedelen av Halsjøen ligger i Våler kommune i Solør. Denne innsjøen ligger snaut 300 meter over havet og har et vannspeil som har et areal på bortimot 4,4 kvadratkilometer. Ved sjøens utløp, i den vestre enden, ligger Haldammen, som ble brukt til å magasinere vann med tanke på fløtinga i det nedenforliggende Flisavassdraget. Da dette fotografiet ble tatt må dammen ha vært stengt, for furutrærne sto i vann. Vi skimter også ei lense som skulle lede tømmeret fra Halåa i ønsket retning.

Frontlaster, med tømmerklo. Utstillingen ELMIA-64 i Jønkøpin

Frontlaster, med tømmerklo. Utstillingen ELMIA-64 i Jønkøping.

Elektrisk drevet vertikal piggrull i lense ved kraftverksdam

Elektrisk drevet vertikal piggrull i lense ved kraftverksdam. Klara, Sverige.

Borregaards floringer. 1960.

Borregaards floringer. 1960.

Sverige

Sverige

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra.

Fra lenseanlegget ved Lusten lense i Klarälven i Värmland i

Fra lenseanlegget ved Lusten lense i Klarälven i Värmland i Sverige. Fotografiet ble tatt i 1961, antakelig på det stedet der fløtingsvirke fra ovenforliggende bygder (blant annet Trysil og Engerdal) ble ledet inn mot mosemaskinene, som samlet stokkene i bunter som var høvelige for buksering i stilleflytende vann med slepebåter som trekkraft. Mannen sentralt i bildet satt sannsynligvis i ei nedsenket kasse ved en av flåtegangene og telte tømmerstokkene etter hvert som de ble sluppet inn i anlegget.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra.

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtin

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtingsvirke ved Lusten i Klarälven i Värmland i Sverige. Fotografiet viser hvordan fløterne arbeidet med langskaftete haker forå få stokkene riktig orientert inn i anlegget. Under brua sentralt i bildet ser vi en roterende piggvalse like over vannspeilet. Den skulle antakelig bidra til å drive stokkene raskere inn i innløpsrenna. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Detalj fra retteanlegg for fløtingstømmer ved Lusten lense i

Detalj fra retteanlegg for fløtingstømmer ved Lusten lense i Klarälven i Värmland i Sverige. Den øvre delen av maskineriet besto av en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – et skråplan litt lengre nede. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Derfra gikk stokkene parallelt inn i renna som førte det sakte ned mot «mosemaskinen», hvor det ble samlet i bunter med høvelig størrelse for videre buksering i stilleflytende vann med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1961. Påfølgende år ble det bygd to liknende anlegg i det norske Glommavassdraget, nemlig ved Glennetangen i Skiptvet i Østfold, antakelig med denne svenske konstruksjonen som forbilde. I 1969 ble et av retteanleggene fra Glennetangen flyttet til Fetsund lenser i Fet i Akershus. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten båt, i flere norske vassdrag kalt «traktorbåt», dyttet bunter i fire lengder inn i et slusekammer. På den fremste bunten sto en fløter med en hake i hendene. Han skulle sannsynligvis bistå med styring av tømmeret og forankre de fremste buntene, slik at de ikke drev inn i sluseporten innerst i kammeret.

Svinhammar Bom, Ljusne elv

Svinhammar Bom, Ljusne elv

Svinhammar Bom, Ljusne elv

Svinhammar Bom, Ljusne elv

Gøta Kanal, gods og passasjerer på båtdekk

Gøta Kanal, gods og passasjerer på båtdekk