277 results in DigitaltMuseum:

Fra Bogvelta ved elva Søndre Osa i Åmot i Østerdalen. Fotogr

Fra Bogvelta ved elva Søndre Osa i Åmot i Østerdalen. Fotografiet ble tatt våren 1921, da høykonjunkturen i skognæringa etter 1. verdenskrig kulminerte. Her hadde man i løpet av ettervinteren veltet store mengder tømmer som etter hvert skulle fløtes mot Rena- og Glommavassdragene utfor elveskråningen. I 1921 ble det innmeldt 99 361 tømmerstokker til fløting i Søndre Osa. I tillegg kom det tømmer fra det ovenforliggende vassdraget - Nordre Osa, Ena og Ulvsjøene, Slemma, Tverrena, Lektinga, Østre Æra og det som ble levert ved Osensjøens strender - til sammen 497 245 stokker.

Tømmertillegging ved Gaupvollen, altså i den delen av Vinstr

Tømmertillegging ved Gaupvollen, altså i den delen av Vinstravassdraget som renner gjennom Skåbu i Nord-Fron kommune i Midt-Gudbrandsdalen. Dette fotografiet ble tatt i april 1954. I forgrunnen ser vi tvers over et elveløp hvor det fortsatt lå betydelige mengder is, men hvor vannføringa var minimal. Inne på elvebredden lå det barket tømmer i såkalte lunnevelter, der stokkenes lengderetning var parallell med elvas strømretning. Dette tømmeret skulle rulles ut i elveløpet når vannføringa ble stor nok til at Vinstra kunne bære stokkene østover og nedover mot Lågen. At fløtingsfunksjonæren som har tatt dette fotografiet viet elveløpet i dette vassdraget stor oppmerksomhet nettopp i 1954 skyldtes antakelig at det da foregikk store dambarbeider ved Vinstras utløp fra sjøen Olstappen, et prosjekt som kom til å påvirke vannføringa og dermed fløtingsmulighetene i dette elveløpet.

Isløsning på Ulvåa, sannsynligvis den delen av dette vassdra

Isløsning på Ulvåa, sannsynligvis den delen av dette vassdraget som renner gjennom den østre delen av Våler kommune i Solør. Fotografiet ble tatt våren 1960. Fotografiet viser et forholdsvis bredt vassdrag med is som er brukket opp i flak, ispedd en og annen tømmerstokk. På begge sider av elveløpet lå det fløtingsvirke, det meste i lunnevelter, men noe også i mer luftige strøvelter. Langs elvebreddene vokste det furudominert barskog. I 1960 var det innmreldt 142 994 tømmerstokker til fløting i Midtre og Ytre Ulvåa.

Tømmertillegging på snøen ved Vinstravassdraget i Nord-Fron

Tømmertillegging på snøen ved Vinstravassdraget i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografiet ble tatt i april 1954. Det viser hvordan tømmerkjørerne i løpet av foregående vinter hadde kjørt tømmer ned på elvebrinken, der de hadde veltet det av i såkalte lunnevelter - som fyrstikker i en eske. Stokkene lå parallelt med strømretningen i elva nedenfor. Når snøen og isen var borte og elva hadde fått høvelig vannføring, ble stokkene rullet nedover den snauhogde elveskråningen. Deretter var det meningen at oppdriften og strømmen i vannet - med litt bistand fra fløterne - skulle bære tømmeret nedover mot Gudbrandsdalslågen, og kanskje videre over Mjøsa og nedover Vorma og Glomma. Vegen tømmerkjørerne hadde brukt nedover den bratte lia mot velteplassen skimtes til høyre i bildet.

Isløsning på Ulvåa, sannsynligvis den delen av dette vassdra

Isløsning på Ulvåa, sannsynligvis den delen av dette vassdraget som renner gjennom den østre delen av Våler kommune i Solør. Fotografiet ble tatt våren 1960. Fotografiet viser et elveløp der isen var i ferd med å smelte. På begge sider av elveløpet lå det fløtingsvirke, dels i lunnevelter, dels i mer luftige strøvelter som skulle gi tømmeret en viss tørk og dermed bedre flyteevne etter utislag. Langs elvebreddene vokste det barskog. I 1960 var det innmreldt 142 994 tømmerstokker til fløting i Midtre og Ytre Ulvåa.

Isløsning på Ytre Ulvåa i Solør, antakelig den delen av vass

Isløsning på Ytre Ulvåa i Solør, antakelig den delen av vassdraget som renner gjennom Våler i Solør. Bildet ble tatt våren 1960. Fotografiet viser et elveløp der isen var i ferd med å smelte. På elvebredden lå det tømmer som, når åa var isfri og hadde oppnådd stor nok vannføring, skulle fløtes. Til venstre ser vi ei lunnevelte med litt snø på. Lunna til høyre er mer nedsnødd, og bildet gjør det ikke mulig å ta stilling til hvordan den var opplagt. Det er imidlertid åpenbart at tømmeret i denne velta ikke fikk den forsiktige tørken som skulle redusere faren for at stokkene ble til søkketømmer under fløtinga. I 1960 var det innmreldt 142 994 tømmerstokker til fløting i Midtre og Ytre Ulvåa.

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette v

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette vassdraget kommer fra myrområdene øst for fjellmassive Skjellbreida, i grensetraktene mellom Biri og Vestre Gausdal. Derfra går det bekker fra Hindalssjøen til Skjelbreidsvatnet og videre via Bjørtjernet til Vismundvatnet. Derfra renner vassdraget videre sørøstover, nå under navnet Vismunda, i et berglendt og ubebodd, men skogrikt terreng inntil det når Biri-bygda og til slutt renner ut i Mjøsa, der hvor det gamle glassverket lå, like sør for Svennes. Vismunda er om lag fire mil lang og har et nedslagsfelt på snat\ut 200 kvadratkilometer. Vi vet ikke hvor på denne strekningen dette fotografiet kan være tatt. Det viser tømmer som er lesset av tømmerlassene i lunneveter i overgangssona mellom det islagte vassdraget og en smal, berglendt og skogbevokst elveskråning. Dette var i ingen ideell velteplass for fløtingsvirke. Tømmeret ble delvis liggende ute på isen, delvis på land. Her var man avhengige av at tømmermålerne, som skulle måle og taksere hver enkelt stokk i forbindelse med «annamminga» kom i god tid før isen smeltet og før elva vokste seg stor og sopte med seg tømmeret før det hadde fått kjøpermerker. Dermed kunne det bli til såkalt krabastømmer, som skogeierne ikke fikk betalt for. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vidmunda. 54 av disse stokkene kom ikke fram til Biri lense, men ble gjenliggende til påfølgende fløtingsssesong.

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette v

Tømmertillegging ved og på elva Vismunda i mai 1955, Dette vassdraget kommer fra myrområdene øst for fjellmassive Skjellbreida, i grensetraktene mellom Biri og Vestre Gausdal. Derfra går det bekker fra Hindalssjøen til Skjelbreidsvatnet og videre via Bjørtjernet til Vismundvatnet. Derfra renner vassdraget videre sørøstover, nå under navnet Vismunda, i et berglendt og ubebodd, men skogrikt terreng inntil det når Biri-bygda og til slutt renner ut i Mjøsa, der hvor det gamle glassverket lå, like sør for Svennes. Vismunda er om lag fire mil lang og har et nedslagsfelt på snat\ut 200 kvadratkilometer. Vi vet ikke hvor på denne strekningen dette fotografiet kan være tatt. Det viser tømmer som er lesset av tømmerlassene i lunneveter i overgangssona mellom det islagte vassdraget og en smal, berglendt og skogbevokst elveskråning. Dette var i ingen ideell velteplass for fløtingsvirke. Tømmeret ble delvis liggende ute på isen, delvis på land. Her var man avhengige av at tømmermålerne, som skulle måle og taksere hver enkelt stokk i forbindelse med «annamminga» kom i god tid før isen smeltet og før elva vokste seg stor og sopte med seg tømmeret før det hadde fått kjøpermerker. Dermed kunne det bli til såkalt krabastømmer, som skogeierne ikke fikk betalt for. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vidmunda. 54 av disse stokkene kom ikke fram til Biri lense, men ble gjenliggende til påfølgende fløtingsssesong.

Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i mai 1955. Fotografiet

Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i mai 1955. Fotografiet er tatt fra elveløpet mot den østre elveskråningen, der noen av vinterens tømmerleveranser lå i påvente av fløtingssesongen, og med jordbrukslandskapet med gardstun omgitt av innmark i bakgrunnen. Det som nok særlig opptok fotografen, som var fløtingsfunksjonær, var tømmerveltene i elveskråningen i forgrunnen. Dette er såkalte «lunnevelter», der stokkene ligger tett sammenpakket, omtrent som fyrstikkene i en fyrstikkeske. Dette innebar vanskelig tilgjengelighet for tømmermålerne som skulle registrere sortimentsklasser og diameter- og lengdemål på vegne av tømmerkjøperne. Det innebar også at de stokkene som lå nederst i veltene knapt fikk tørk før fløtinga startet, noe som innebar risiko for at en del av stokkene ble synke- eller søkketømmer som gikk tapt i vassdraget. Denne tilleggingsmåten innebar også at utislagsarbeidet, når vannføringa ble slik at fløtinga kunne starte, ble nokså besværlig.

Tømmertillegging nedenfor Øygardsdammen (i eldre dokumenter

Tømmertillegging nedenfor Øygardsdammen (i eldre dokumenter kalt Ødegårdsdammen) i Rinnavassdraget, som har sine øverste kilder i noen tjern på sørsida av Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Derfra renner gjennom Saksumsdalen inntil den etter drøyt to mil når Mjøsas vestre bredd, cirka 3 kilometer sør for Vingrom kirke. Øygardsdammen ligger et par kilometer sør for bygdesenteret i Saksumsdalen. Dette fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, og i den snødekte skråningen på den andre sida lå det strøvelter der stokkene skulle få en forsiktig tørk før de ble slått ut i vassdraget. Tømmeret skulle rulles ut i elveløpet så snart vannføring ble stor nok til at fløterne kunne regne med at vannet kunne bære stokkene ned til Mjøsa. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955. En kongelig resolusjon av 28. september 1897 bestemte at «... i Medhold af § 61 i Lov om Vasdragenes Benyttelse m.v. af 1ste Juli 1887 bestemmes, at det i følgende inden Kristians Amt beliggende Vasedrag: Stokke- og Vismundelven i Biri, Rinda i Faaberg, Gjøra (Storeelv) og Augga i Vestre Gausdal, Storeelv (Gausa) i østre Gausdal og Faaberg, samt Vesleelv i østre Gausdal skal være forbudt at oplægge Tømmer paa Isen i Flaker af mere end et Lags Tykkelse, samt Oplægningen skal foregaa saaledes, at en Strækning i Midten af Elven udgjørende mindst ⅓ af Elvens Bredde paa det Sted, hvor Oplægningen sker, bliver fri for Tømmer.» I Rinda og de andre vassdragene som er nevnt i resolusjonen skulle altså tømmervelter av den typen vi ser på dette fotografiet ligge på elvebreddene, ikke på islagte elveløp. På den måten reduserte man faren for at store tømmerpartier ble liggende som propper i elveløpene.

Tømmertillegging på ei snødekt flate i den øvre delen av Rin

Tømmertillegging på ei snødekt flate i den øvre delen av Rindavassdraget, som har sine øverrte kilder i noen små tjerne sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Tømmerkjørerne hadde lagt stokkene i lunnevelter, vinkelrett på strøstokker som skulle hindre at tømmerveltene sank ned i snøen. Elva Rinda renner sørøstover gjennom Saksumsdalen til utløpet i Mjøsa ved Rindal, et par kilometer sør for Vingrom kirke. Dette vassdraget er drøyt to mil langt. Fotografiet ble tatt i mai 1955.

Tømmertillegging ved Fløytdammen i Trautåa [Trøftåa] i Nord-

Tømmertillegging ved Fløytdammen i Trautåa [Trøftåa] i Nord-Odal. Fotografiet er tatt i april 1960. Det viser hvordan tømmeret var lagt på de skrånende strendene mot den fortsatt delvis islagte dammen, klart til å rulles uti. Tømmeret var barket, slik at det skulle få en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at det ble søkketømmer på sin veg nedover i fløtingsvassdraget. Det året dette fotografeiet ble tatt var det innmeldt 75 768 tømmerstokker med et samlet volum på 6 954 kubikkmeter til fløting i Trautåa.

Tømmertillegging på en snødekt elvebrtedd i den øvre delen a

Tømmertillegging på en snødekt elvebrtedd i den øvre delen av Rindavassdraget, som har sine øverrte kilder i noen små tjern sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Tømmerkjørerne hadde lagt stokkene i flakvelter, enkle lag, vinkelrett på strøstokker som skulle hindre at fløtingsvirket sank ned i snøen. Elva Rinda renner sørøstover gjennom Saksumsdalen til utløpet i Mjøsa ved Rindal, et par kilometer sør for Vingrom kirke. Dette vassdraget er drøyt to mil langt. Fotografiet ble tatt i mai 1955.

Den såkalte kanalen som forbandt den cirka 47 kvadratkilomet

Den såkalte kanalen som forbandt den cirka 47 kvadratkilometer store Osensjøen med den mindre Vesle-Osen i sørenden. Dette fotografiet er tatt fra brustedet i Søre Osen med kameraet vendt sørøver. Fotografen sto altså med ryggen mot den store Osensjøen og med kameraet vendt mot Vesle-Osen da dette fotografiet ble tatt. Tre barn lekte ved den østre elvebredden. På den vestre elvebredden ser vi flere strøvelter, og på bakkekammen i bakgrunnen sto det to mobile brakker, som antakelig var tilholdssted for anleggsarbeidere som hadde oppdrag i området i 1964, da det blant annet ble bygd ny bru over kanalen. Kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928), som i 1904 gav ut boka «Beskrivelse af Glommen», skrev følgende om denne vannforbindelsen mellom Store- og Vesleosen, som det altså ble bygd ny bru over 60 år seinere: «En merkelighed er den frem- og tilbagegaaende strøm mellem Osen og Lille Osen. Denne strøm gaar afvekslende fra Lille Osen til Osen og omvendt i løbet af omkring 20 minutter. Strømmen gaar regelmæssig og er temmelig sterk. Naar fløderne «tapper» tømmer igjennem det smale løb mellem Lille Osen og Osen, maa de, saasnart den sydgaaende strøm nærmer sig, passe paa at lægge en stok tversover løbet for at hindre tømmeret i at gaa tilbage, og kan da intet udrette, førend den nordgaaende strøm kommer tilbage. Strømmen gaar stadig, nat og dag, og viser sig bedst under høi vandstand. Siv og græss sees at bøie sig efter strømmens retning; sand, kviste og mindre gjenstande paa bunden føres frem og tilbage. Strømmen gaar sin samme regelmæssige gang enten dammen for Osen [elva Søndre Osas utløp i nordenden av sjøen] er aaben eller stængt, dog tror man at have iagttaget, at strømmen er stærkest i sidste tilfælde. Tømmerfløderne merker strømmen langt nordover sjøen. Naar de med sine tømmerbomme møder strømmen – «Fløinga», som de kalder den – kommer de ofte ikke af flekken eller endog i aldeles stille veir, men driver heller tilbage, selv om de skruer vindespillene af al kraft.»

Tømmertillegging ved Tarven, en liten sjø i den øvre delen a

Tømmertillegging ved Tarven, en liten sjø i den øvre delen av elva Nordre Osa, som her renner gjennom Rendalen konmmune, i sørgående retning mot Åmot. Dette fotografiet ble tatt vinteren 1964, mens terrenget ennå var snødekt og vannstanden var lav. På bildet aner vi delvis nedsnødd tømmer som kjørerne i vinterens løp hadde veltet av sledene sine i lunnevelter - som fyrstikker i en eske - på et areal som når våren kom, og Tarvdammen ble satt, ville bli oversvømt av vann som løftet stokkene, slik at de fløt mot damåpningen og kunne starte sin lange ferd nedover vassdraget. Ulempen ved denne tilleggingsmåten var at stokkene underst i veltene fikk lite luft og dermed møtte våren med et betydelig fuktinnhold i veden. Dette innebar fare for at stokkene kunne bli synketømmer eller søkketømmer før det nådde fram til kjøperne ved den nedre delen av Glommavassdraget. I 1964 ble det innmeldt 115 158 tømmerstokker til fløting i Nordre Osa med sidevassdraget Villa. Da dette fotografiet ble tatt inspiserte en mann ei av veltene. Fra gammelt av ble Tarven regnet for å være det øverste stedet i elva Nordre Osa en kunne kjenne seg sikker på at det var mulig å få tømmeret ned til Osensjøen og videre til Glomma i løpet av en fløtingssesong. Kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) formulerte det slik i 1904: «Uagtet tømmeret ovenfor Tarven ikke har ligget inde, kan man alligevel ikke med fuld sikkerhed stole paa at faa det frem det første aar paa grund af, at isen paa Tarven gaar sent op. Saavel dammen paa Tarvern som dammen ovenfor er nu i brugbar stand. Hvad der merkes nedenfor Tarven pleier bestandig at gaa ud det første aar. …»

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fo

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fotografiet viser hvordan tømmeret i løpet av foregående vinter var lagt opp i lave velter tett ved elvebredden. Her hadde veltene bare et par floer med mellomliggende strøstokker, som skulle skape muligheter for lufting og forsiktig tørk av fløtingsvirket. Når vannstanden i elva høvde for fløting, rullet fløterne stokkene ut i elveløpet med haker som arbeidsredskap. Agåa er er om lag 14,5 kilometer lang. Vassdraget kommer fra Agsjøen og renner først nordvestover, før den dreier mot sørvest og faller ut den noe større elva Jømna, som renner sørover mot Glomma. I Agåa var det fire fløtingsdammer. Øverst lå Agsjødammen, deretter fulgte Lensmannsdammen, Nøtåsdammen og Bjørnslettdammen. Her, ved Lensmannsdammen, var det skogshusvær ved den ene elvebredden (til venstre på dette fotografiet).

Fra Helsetvelta i Elverum, der vi ser hvordan barket tømmer

Fra Helsetvelta i Elverum, der vi ser hvordan barket tømmer var veltet utfor elveskråningen, hvor stokkene lå hulter til bulter, samtig som noen hadde trillet ut i den stilleflytende elva. Her får vi, for leverandørens skyld, håpe at tømmerpartiet var målt før det ble veltet mot elva. Fløterne ville få en del besvær med å få det tømmeret som fortsatt lå i elveskråningen ut i vannet. Garden Helset ligger et par kilometer sør for kommunesenteret i Elverum, på østsida av elva. Her går Solørvegen tett på elvebredden. Her lå forholdene godt til rette for leveranser av tømmer som ble transportert til hovedvassraget på lastebiler. Slikt tømmer begynte det å bli noe av allerede i 1930-åra, Bldet er tatt med kameraet vendst sørover, i medstrøms retning. Høydedraget i bakgrunnen er Haugsberget.

En dresskledd mann med hatt, fotografert på ei strøvelte ved

En dresskledd mann med hatt, fotografert på ei strøvelte ved Glomma i Strandbygda i Elverum våren 1934. Tømmeret var tillagt i floer, der stokkene lå tett og parallelt på elvas strømretning, vinkelrett på mellomliggende strøstokker, som skulle bidra til at leveransen fikk en forsiktig tørk i vårsola. Dette økte gav virket bedre flyteevne og reduserte faren for at stokkene ble til synke- eller søkketømmer på sin veg sørover vassdraget. Langs elvebredden på motsatt side lå det fortsatt en del sammenstuvete isflak etter isgang.

Utislag ved Holmen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. John B

Utislag ved Holmen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. John Bergsødegården med fløterhake.

Det første tømmer innmålt til Nøklevatnet i Nord-Odal siden

Det første tømmer innmålt til Nøklevatnet i Nord-Odal siden ca. 1920.