DigitaltMuseum
EN
EN
Bokmål
Nynorsk
Svenska
English
Log in
Your page
Your image order
0
Search
Advanced search
Content types
Museums
Collections
Map
Virtual experiences
Articles
Names
Folders
Exhibitions
Timeline
Today
7 days
30 days
Explore virtual experiences
Schools and Kindergartens
Menu
0
Close
Search
Advanced search
Show filters
2 types
photograph
9545
thing
1075
Go back
754 topics
tømmerfløting
5832
vassdrag
5471
elv
1993
fløting
1854
damanlegg
1095
dam
981
skogbruk
924
båt
915
arbeidsliv
905
landskap
868
lense
862
skogbruk, fløting
712
tømmer
691
foss
630
tømmervase
570
innsjø
419
anleggsvirksomhet
365
vassdragsregulering
361
drakt
332
fløtere
327
båtbygging
322
båtbyggeri
312
handverk
305
tømmerfløtere
304
flisabåt
300
utislag
300
tømmervelte
277
bro
276
skådam
267
flom
257
lenseanlegg
254
bebyggelse
247
bru
245
velteplass
239
kraftproduksjon
237
tømmertransport
234
slepebåt
219
tømmerrenne
212
befaring
203
sjøfløting
198
fløterbåt
163
demning
160
robåt
159
sluttrensk
155
vinter
155
lenselegging
149
nåledam
145
tømmertillegging
145
tømmerhaug
137
fløterhake
134
verksted
131
kraftverk
130
veier og veilinjer
123
administrasjon
120
koie
120
fløtingsdam
119
museum
119
isgang
118
ledelense
118
innsjøfløting
115
teknologi
115
skogbruk, fløting, båter, flåter
111
skogbruk, klær
111
trebåter
111
lukedam
110
flyfoto
107
kraftverksdam
107
klima
106
lenser
106
dampskip
104
tømmerbom
103
skog
99
fløter
96
klær
95
flyfotografi
94
fartøy
93
tømmerfløter
92
terskeldam
87
transport
87
tømmerterminal
87
tømmerlense
83
varpebåt
79
geologi
74
landrensk
74
elveforbedring
66
vassdragsterminal
66
kulturlandskap
63
lafting
63
antikvarisk vedlikehold
61
jernbane
61
kurs
61
erosjon
59
strøvelte
59
mosemaskin
57
retteanlegg
56
veg
55
dambygging
54
hest
54
is
54
tømmerslep
54
Show top 100
Go back
Any place
norge
midt-norge
69
nord-norge
66
sørlandet
68
vestlandet
6
østlandet
10410
Go back
3 periods
21th century
177
20th century
9153
19th century
28
Go back
10,620 results
in
Anno – Museene i Hedmark:
More options
Advanced search
Save search
Saved
Collection
HFM
A
B
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Á
Å
Ø
Any collection
Anno – Museene i Hedmark
Aluminiummuseet
Alvøen Hovedbygning
Anders Svor-museet
Anno Domkirkeodden
Anno Eidskog museum
Anno Glomdalsmuseet
Anno Kirsten Flagstad Museum
Anno Kongsvinger Museum
Anno Kvinnemuseet
Anno Musea i Nord-Østerdalen
Anno Norsk skogmuseum
Anno Norsk utvandrermuseum
Anno Odalstunet
Anno Trysil Engerdal museum
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Foto
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Gjenstand
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arquebus krigshistorisk museum
Atlungstad brenneri
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Aust-Agder museum og arkiv IKS
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen samlinger
Bergans museum
Bergen Brannhistoriske Stiftelse
Bergen Skolemuseum
Bergens Sjøfartsmuseum
Berger museum
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Bjørn West Museet
Bogstad Gård
Borgarsyssel Museum
Breidablikk
Brudavolltunet
Buskerud fylkesfotoarkiv
Buskerudmuseet
Bymuseet i Bergen
Bø Museum
Dalane Folkemuseum
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida
Deanu Musea / Tana Museum
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Internasjonale Barnekunstmuseet
DEXTRA Photo
Drammen kommune
Drammens Museum
Drangedal Bygdetun
Egge Museum
Eidsvoll 1814
Evju Bygdetun
Falstadsenteret
Festo postmuseum
Finnmark Fylkesbibliotek
Folkenborg Museum
Forsvarets museer
Fortidsminneforeningen
Fotballmuseet
Fredrikstad kommunes kunstsamling – Nettgalleri
Fredrikstad Museum
Gamle Bergen Museum
Gol bygdearkiv
Grenselandmuseet
Grieg Kunstsamling
Gudbrandsdalsmusea
Hadeland Bergverksmuseum
Hadeland Folkemuseum
Halden historiske Samlinger
Hallingdal Museum
Hallingdal museum fotosamling
Hardanger og Voss Museum
Haugalandmuseet
Haugar Kunstmuseum
Haugesund Billedgalleri
Haugum Mølle i Overhalla
Helgeland Museum
Hemsedal Bygdearkiv
Herdla Museum
Historielagene i Hordaland
Historielagene i Vestfold
Historiske Foto- Marnardal og Audnedal
Hol Bygdearkiv
Holmeegenes-samlingen (MUST)
Hordamuseet
Hovedorganisasjonen KA
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
IBSEN Museum & Teater
Industrimuseum - det digitale nettverksmuseet
Ishavsmuseet Aarvak
Jernverket Eidsfoss
Jugendstilsenteret og KUBE
Justismuseet
Jærmuseet
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk museum, Trondheim
Kistefos-Museet
Kode
Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum
Kongsberg Historielag
KORO
Kraftmuseet
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Antikken og Egypt
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Etnografi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Myntkabinettet
Kulturhistoriske samlinger (MUST)
Kunstmuseet NordTrøndelag
Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Kystmuseet i Øygarden
Kystmuseet Norveg
Lands Museum
Larvik Museum
Lepramuseet St. Jørgens hospital
Levanger Fotomuseum
Lierne Museer
Lillehammer Kunstmuseum
Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Lindesnes Bygdemuseum
Lindesnes Fyrmuseum
Luohtearkiiva
Lågdalsmuseet
Maihaugen
Midt-Troms Museum
Mjøsmuseet
Moss by- og industrimuseum
Mossebibliotekene
Munchs hus
Musea i Møre og Romsdal
Musea i Sogn og Fjordane
Museene Arven
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
Museene i Akershus
Museene i Sør-Trøndelag
Museet kystens arv
Museet Midt
Museum Nord
Museum Stavanger
Museum Vest
Museumssenteret i Hordaland
Møbelmuseet
Namdalsmuseet
Namsskogan Bygdesamlinger
Naturhistoriske samlinger (MUST)
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Nils Aas Kunstverksted
Nord-Jarlsbergmuseene
Nord-Troms Museum
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Nordfjord Folkemuseum
Nordlandsmuseet
Nordmørsmusea
Nordnorsk Kunstmuseum
Nordsjøfartmuseet
Norges arktiske universitetsmuseum
Norges arktiske universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger
Norges arktiske universitetsmuseum, Mynt og Medalje
Norges Fiskerimuseum
Norges musikkhøgskole
Norges Olympiske Museum
Norges Postmuseum
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk barnemuseum
Norsk Bergverksmuseum
Norsk Farmasihistorisk Museum
Norsk Folkemuseum
Norsk grafisk museum
Norsk hermetikkmuseum
Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Norsk Jernbanemuseum
Norsk Kartmuseum
Norsk Luftfartsmuseum
Norsk Maritimt Museum
Norsk Oljemuseum
Norsk Reiselivsmuseum
Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Teknisk Museum
Norsk Tollmuseum
Norsk vegmuseum
Nynorsk kultursentrum
Næs Jernverksmuseum
Oppdalsmuseet
Orkla Industrimuseum
Oslo byarkiv
Oslo Museum
Oslo Skolemuseum
Perspektivet Museum
Porsgrunn Kommune Historie
Porsgrunn Kommunes Kunstsamling
Porsgrunn Kommunes samlinger
Preus museum
Randsfjordmuseet as
RiddoDuottarMuseat
Rindal Skimuseum
Ringerikes museum
Ringve Musikkmuseum
Rockheim
Romsdalsmuseet
Ryfylkemuseet
Rørosmuseet
Samlingsavdelingen
Sarpsborg kommunes fotosamling
Saviomusea / Saviomuseet
Setesdalsmuseet
SFKM - Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Sigdal Museum
Sivert Aarflot-museet
Skien kommunes kunstsamling
Skimuseet i Holmenkollen
Slottsfjellsmuseet
Soga
Sporveismuseet
Stavanger byarkiv
Stavanger kunstmuseum
Stavanger maritime museum
Stavanger skolemuseum
Stiftelsen Bymuseet i Bergen
Stiftelsen Lenken - Gestapohuset og Espeland fangeleir
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lásságámmi
Stiftelsen Saemien Sijte
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
Stjørdal museum Værnes
Stortingets kunstsamling
Sunnfjord Museum
Sunnhordland Museum
Sunnmøre Museum
Svalbard museum
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sykkylven naturmuseum
Søgne Bygdemuseum
Sør-Troms Museum
Telemark Museum
Telenor Kulturarv
Trondheim kunstmuseum
Universitetet i Oslo, Kunstsamling (UIOK)
Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen
Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen
Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Valdres Folkemuseum
Valdresmusea
Varanger museum IKS
Vardø Museum
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
Vest-Agder-museet
Vest-Telemark Museum
Vestfoldarkivet
Vestfoldmuseene IKS
Vitenparken Campus Ås
VITI
Várdobáiki samisk senter
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum
Våle historielag
Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter
Ådnatun
Østfold fylkes billedarkiv
Østfoldmuseene
Any content
Any content
Has media
Has picture
Has video
Has audio
No media
Any license
Any license
Free reuse
Public domain (PDM)
No rights reserved (CC0)
Attribution alone (BY)
Attribution + ShareAlike (BY-SA)
Limited reuse
Attribution + NonCommercial (BY-NC)
Attribution + NonCommercial + ShareAlike (BY-NC-SA)
Attribution + NoDerivatives (BY-ND)
Attribution + NonCommercial + NoDerivatives (BY-NC-ND)
No reuse
All rights reserved (Copyright)
Sort
Relevance
Order by relevance
Order by title
Order by place
Order by production date
Order by producer
Order by identifier
Order by date published
Order by date updated
z-a
Ascending order
Descending order
Table
Grid
Table
Images
Timeline
Map
Save search
Saved
Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet, på vestsida av Glomma, et par kilometer ovenfor Glennetangen, der Glomma fellesfløtingsforening da dette fotografiet ble tatt, i 1937, var i ferd med å bygge et nytt lenseanlegg, Bildet er tatt over et dyrket areal mot elva, der det vokste trær i strandsona. Varteig-sida av elva lå sløret tåke. Dette er den venstre halvdelen av et todelt panoramaopptak.
Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet, på vestsida av Glomma, et par kilometer ovenfor Glennetangen, der Glomma fellesfløtingsforening da dette fotografiet ble tatt, i 1937, var i ferd med å bygge et nytt lenseanlegg, Bildet er tatt over et dyrket areal mot elva, langsetter et piggtrådgjerde. Varteig-sida av elva lå skjult i tåke. Dette er den høyre halvdelen av et todelt panoramaopptak.
Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet i Østfold, med Glomma i bakgrunnen. Dette er den venstre halvdelen av et todelt panoramabilde, tatt vinteren 1937, da man arbeidet med bygginga av Glennetangen lense, som, hadde sine mosemaskiner 3-4 kilometer lengre nede i elvløpet.
Vinterlandskap ved Ulvetangen i Skiptvet i Østfold, med Glomma i bakgrunnen. Dette er den høy re halvdelen av et todelt panoramabilde, tatt vinteren 1937, da man arbeidet med bygginga av Glennetangen lense, som, hadde sine mosemaskiner 3-4 kilometer lengre nede i elvløpet.
Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.
Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer). Dette fotografiet viser tømmermennene i arbeid.
Bygging av fagverkslenser eller stivlenser til lenseanlegget på Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner, vinteren 1937. Dette var flytende stengsler som skulle holde seg rette sjøl om de ble utsatt for stort trykk, og som i mange tilfeller også skulle bære gangbaner som kunne tjene som arbeidsplattformer for fløterne. I dette tilfellet var lenseelementene bygd som rammer med tre-fire omfar med tømmer, avstivet med innvendige skråband i cirka 45 graders vinkel. Her ble komponentene bygd på isen vinterstid, men så snart isen smeltet ble de til flytende komponenter som kunne kjedes sammen i det som var i ferd med å bli et nytt sorterings- og moseanlegg (bunting av tømmer).
Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra elveløpet, mot et skråplan av tre, sannsynligvis noe som etter hvert skulle bli et damløp. Nedenfor dette skråplanet var to arbeidere i aktivitet med spett og spade. På den øvre delen av planet sto lensebestyreren var Eidet, Hans Christian Skaiaa, kledd i svart vinterfrakk, med pelslue på hodet og dokumenter - antakerlig konstruksjonstegninger - under armen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».
vott
Votten er fabrikklaget. Tommelen er sydd og naglet fast.
Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.
Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.
Uthusbygningen på eiendommen Breidablikk på Flisa i Åsnes kommune i Hedmark, fotografert i 1934, etter at Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt dette stedet. Bygningen ble bygd for trelasthandler Emil Elseth (1869-1934), sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. På fotografiet framstår dette som en toetasjes bygning med utvendig bordkledning. De har saltak. Til venstre på bildet er det en endefløy med møneretning vinkelrett på hovedfløyen. Her er det en åpen veranda mot gardstunet i 2. etasje. Til høyre er det også en fløy vinkelrett på hovedvolumet. Også denne bygningsdelen har saltak, med todelt port i gavlen og oppkjørselsbru fra gardstunet. Mellom endefløyen og arken ser vi en stolpebåren del, og i førsteetasje under denne en inntrukket vegg med en dobbelt port og ei enkelt dør. Under oppkjørselsbrua var det et hus med pulttak og med todelt dør. Hoveddelen av bygningen skal ha vært 20,5 meter lang, 7,9 meter bred og drøyt 4,25 meter høy. Fløyen til venstre i bildet var drøyt 10,2 meter lang. Den inneholdt opprinnelig drengestue og handverkerrom, samt et ishus, i første etasje. I andre etasje var det bodrom bak den åpne verandaen. Den midtre delen av bygningen inneholdt vognskjul, et tom for seletøy og fôrgolv. I den delen av bygningen som ligger til høyre på bildet var det stall med tre spilltau, hønsehus, grisehus, skåle, materiallager, vedskåle og utedoer. Her var det høyrom overetasjen. Bygningen var dels oppført av reisverk, dels av murverk. I 1917-18 ble det tilbygd et fjøs av teglstein, antakelig i den enden av huset som ikke er synlig på dette bildet. Fjøset hadde fem båsplasser. Bilen til høyre i bildet er en Hudson fra 1929-30.
1
Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke, som vi skimter til høyre i dette bildet.
Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet montert som høyre del av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.
Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den venstre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.
Fra elva Rindas utløp i Mjøsa ved Vingrom i daværende Fåberg kommune i Oppland. Fotografiet er tatt våren 1939. Vi ser ut over et bredt, grunt og steinete elveløp med lav vannføring og enkelte små isflak etter foregående vinter. På motsatt side av Mjøsa ser vi i retning bygdelaget Søre Ål, som også lå i Fåberg. I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette bildet er montert som den høyre delen av et todelt panoramaopptak. Elva Rinda kommer fra Rindtjernene sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Den renner gjennom Saksumdalen, og når Mjøsa etter drøyt to mil. Rinda renner gjennom skogtrakter, og den var derfor ei viktig fløtingselv. For å hindre at fløtingsvirket strøk fra elveosen og ut i Mjøsa ble det oppsatt ei lense som skulle samle opp alle stokkene, slik at de kunne buntes før de ble buksert videre sørover. Lensa besto av en kjede av flytende tømmerstokker, støttet av ei pælerekke.
Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.
To godt voksne menn poserer for fotografen ved Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometers grunnflate. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. I vannet bak de to mennene ser vi ei rekke av påler - duc d'amber - som var anleggspunkter for ei lense som antakelig ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I bakgrunnen, i vika i sørenden av sjøen, skimter vi Tujordsbua. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03525 er høyre del.
Fra Søre Imssjøen, lengst øst i Ringebu kommune, en kald høst- eller vårdag i 1939. Søre Imssjøen ligger 616 meter over havet og har et vannspeil med snaut en halv kvadratkilometer. Fra nordenden av denne sjøen er det en 200-300 meter lang elvestrekning til Nordre Imsjø, som ligger om lag tre meter høyere og har mer enn dobbelt så stort vannspeil, Fløtinga på Imsa startet vanligvis ved Imsdammen, men enkelte år skal det også blitt fløtet på de to sjøene. Ute på den delvis islagte vannflata ser vi ei rekke av påler - duc d'alber - som var anleggspunkter for ei lense som ble brukt til å samle det tømmeret som etter hvert skulle fløtes nedover Imsa. I de snødekte liene ned mot sjøen vokste det glissen granskog. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03524 er venstre del.
Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, en såkalt attholdsdam like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939. Til høyre i bildet ser vi deler av hovedløpet, som hadde natursteinsmurte sidevanger med tømmerforblendinger på sidene, trebru over og et saltak over den igjen som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde delen av dammen er det et en litt grunnere åpning i den murte damarmen, også den med trebru over, men her var det ikke noe tak. Dette må sannsynligvis har vært et slags overløp som trådte i funksjon hvis dammen ble vel full av vann. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet venstre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03523 er høyre del.
0
collections
0
museums
0
names
0
exhibitions
0
virtual experiences
9,545
photographs
1,075
things
0
artdesign
0
fineart
0
architecture
0
buildings
0
stories
0
articles
0
investigations
0
school
0
folders
0
media
•••
Show all
Share to
social--facebook
Created with Sketch.
or tell a friend by email
0
objects
Keep collecting in Untitled or
save and exit