Landrensk langs Øyerens strender sommeren 1933. Sentralt i bildet ser vi to robåter, den ene helt inne i strandsona, den andre et steinkast lengre ute. I akterendene på begge båtene var det festet ei lense som besto av sammenkjedete tømmerstokker, og som, fordi begge båtene beveget seg langsomt i samme retning (mot venstre i bildet) lå som en diger U på vannspeilet. Dette flytende stengselet skulle brukes til å fange opp de tømmerstokkene som lå og fløt langs strendene. I den nærmste båten sto det to karer. Den ene staket fram båten, den andre brukte en fløterhake til å trekke tømmerstokker over på den i den sida av båten der de ville bli fanget opp av lensa. Til venstre i forgrunnen ser vi en fløter som gikk i den grunne strandsona med en hake og skjøv stokker utover, også det med henblikk på at de kunne fanges opp av lensa uten at den innerste båten måtte gå så nært land at den gikk på grunn. Når det ble mye tømmer i lensa ble sannsynligvis de ytterendene som her var forankret i båtenes akterender kjedet sammen, slik at det oppsto en såkalt ringbom, som kunne bukseres mot Øyerens utløp ved Sleppetangen ved hjelp av en motordrevet båt.