180 results in Anno Norsk skogmuseum:

Interiør fra Langbygningen, som opprinnelig var boligbrakke

Interiør fra Langbygningen, som opprinnelig var boligbrakke for Ljansbrukets arbeidere ved de små industrianleggene (sagbruk, mølle og kraftstasjon) bruket hadde langs Gjersjøelva, som i dag er grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. Etter at entusiaster fra Oppegård historielag, Oppegård jeger og fiskerforening og Oppegård kommune fikk reist en rekonstruksjon av ei oppgangssag ved den nedre dammen i elva, overlot grunneier Fred Hallager Lund denne bygningen til historielaget, som på dugnadsbasis har innredet den til museum med Ljansbruket og virksomheten langs Gjersjøelva som sentrale formidlingstemaer. Dette fotografiet er tatt i husets andre etasje, i den vestre enden, der entusiastene hadde montert en lite utstilling med skog og tre som tema. På den grønnmalte veggen hadde de gengt sager (rammesagblad, bogesag, svans og stokksag), et par skyveklaver (for dimensjonsmåling) samt blinke- og merkeøkser. I forgrunnen ser vi et bord, der det er oppstilt høvler og annen snekkerredskap.

Interiør fra Langbygningen, som opprinnelig var boligbrakke

Interiør fra Langbygningen, som opprinnelig var boligbrakke for Ljansbrukets arbeidere ved de små industrianleggene (sagbruk, mølle og kraftstasjon) bruket hadde langs Gjersjøelva, som i dag er grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. Etter at entusiaster fra Oppegård historielag, Oppegård jeger og fiskerforening og Oppegård kommune fikk reist en rekonstruksjon av ei oppgangssag ved den nedre dammen i elva, overlot grunneier Fred Hallager Lund denne bygningen til historielaget, som på dugnadsbasis har innredet den til museum med Ljansbruket og virksomheten langs Gjersjøelva som sentrale formidlingstemaer. Dette fotografiet er tatt i husets andre etasje, i den vestre enden, der entusiastene hadde montert en liten utstilling med skog og tre som tema. På den grønnmalte veggen hadde de gengt sager (rammesagblad, bogesag, svans og stokksag), et par skyveklaver (for dimensjonsmåling) samt blinke- og merkeøkser. På golvet står det en krakk, og vi skimter litt av et bord, der det for øvrig var samlet en del snekkerredskap.

Varpebåten «Lykkjeknut», fotografert ved slippen på Sørlistø

Varpebåten «Lykkjeknut», fotografert ved slippen på Sørlistøa ved Osensjøen i Hedmark. Vi kjenner foreløpig ikke den eksakte alderen på denne farkosten, men vi vet at fløtingssjef Ener Skavern i 1960 bad ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening om å få utstyre den med et nytt varpespill som kunne ha 250 til 300 meter med kabel og nok kraft til at varpebåten kunne flytte store, tunge tømmerbommer. Søknaden ble henvendelsen ble møtt med forståelse i fløtingsadministrasjonen. Båten ble brukt i arbeidet med tømmerbommer ved utløpene av elvene som førte fløtingstømmer inn i sjøen og ved utløpet (Valmen), samt til å samle løstømmer langs strendene. De store tømmerslepene i innsjøens lengderetning var det den store og kraftige slepebåten «Trysilknut» som bukserte. Begge de nevnte båtene er blant attraksjonene ved Sørlistøa fløtermuseum. Bildet ble tatt høsten 2018. Lykkjeknut tas på land og settes under tak i vintersesongen.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot sør og langvegg mot øst. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. På høyre side i bildet vises noe av grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser husets langvegg mot øst med to dobbeltdører, døråpningen er cirka 2,5 meter bred. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser husets langvegg mot øst med to dobbeltdører og gavlvegg mot nord. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot nord med en dobbeltdør. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen som ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot nord en dobbeltdør og langveggen mot vest. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen som ligger cirka 1, 3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Kjellåsdammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset er fotografert fra nordvest. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes bak båthuset fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. I bildet ses for øvrig deler av bebyggelsen og landskapet i nærområdet til båthuset. Den hvite bygningen, som er bygd i vinkel, er en tidligere kolonialforretning som nå er ombyd til boligformål. En rød låve, pakkbua til kolonilaforretningen, skimtes i venstre bildekant. Videre ses et okergult hus (hovedbygningen på eiendommen Nygård). Gavlveggen på låven til eiendommen Nygård stikker fram i høyre bildekant. Glomma fellesfløtingsforening brukte båthuset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset er fotografert fra nordøst. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. Det er montert to dobbeltdører i langveggen mot øst og ei dobbeltdør i gavlveggen mot nord. Dørene har en bredde på cirka 2,5 meter. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien til venstre fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. I bildet ses for øvrig deler av bebyggelsen og landskapet i nærområdet til båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot sør og langvegg mot vest. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. På høyre side i bildet vises noe av grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord, hjørnet i nord. I gavlveggen er det montert en dobbeltdør, cirka 2,5 bred døråpning. Bygningen er oppført med vertikale stolper og horisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i sør. I gavlveggen er det montert en gulfarget skyvedør (port), i underkant av 4 meter bred. Denne porten er med all sannsynlighet satt inn en del år etter båthusets oppføring. I den ene langveggen til venstre (mot øst), er det to dobbeltdører med en bredde på cirka 2,5 meter. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord. I gavlveggen mot nord er det montert ei dobbeltdør med en bredde på cirka 2,5 meter. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene (langveggene) på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser detalj fra interiøret i båthuset på Skansen i Å

Bildet viser detalj fra interiøret i båthuset på Skansen i Åsnes kommune. Båthuset ligger cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). For å holde ytterveggene, langveggene, på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Jernstengene hektes sammen ved at en krok på den ene stanga føres gjennom en ring på den andre, slik sikrer en at langveggene lettere holdes på plass dersom de blir utsatt for press. Stengene er smidd i ett stykke. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord. I gavlveggen er et montert en dobbeltdør, cirka 2,5 bred døråpning. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 kilometer fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Tre digre, skulpturelle fløterhaker, reist som landemerke ve

Tre digre, skulpturelle fløterhaker, reist som landemerke ved parkeringsplassen til Sørlistøa fløtermuseum, like ved fylkesveg 562 i Åmot i Hedmark. Hakeskaftene er om lag 6 meter lange telegrafstolper, som vi her ser toppendene av. Sjølve hakene, som er utført av jernplater, er om lag 1,5 meter lange. Det var Norsk Skogbruksmuseums mangeårige undervisnings- og utstillingsleder, Jostein K. Nysæther, som tegnet fløterhakeskulpturen, mens museumshandverker Tor Johnny Støkket utførte sveisearbeidet i museets verksted. Montasjen sto ferdig til den offisielle åpningen av fløtermuseet i Sørlistøa sommeren 1989. Her er fløterhakeskulpturen fotografert med ei høstgul osp som bakgrunn høsten 2015.

Tre digre, skulpturelle fløterhaker, reist som landemerke ve

Tre digre, skulpturelle fløterhaker, reist som landemerke ved parkeringsplassen til Sørlistøa fløtermuseum, like ved fylkesveg 562 i Åmot i Hedmark. Hakeskaftene er om lag 6 meter lange telegrafstolper, som vi her ser toppendene av. Sjølve hakene, som er utført av jernplater, er om lag 1,5 meter lange. Det var Norsk Skogbruksmuseums mangeårige undervisnings- og utstillingsleder, Jostein K. Nysæther, som tegnet fløterhakeskulpturen, mens museumshandverker Tor Johnny Støkket utførte sveisearbeidet i museets verksted. Montasjen sto ferdig til den offisielle åpningen av fløtermuseet i Sørlistøa sommeren 1989. Her er fløterhakeskulpturen fotografert i seint kveldslys med ei høstgul osp i bevegelse som bakgrunn høsten 2015.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» (østre) gavlveggen

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» (østre) gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Før dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet den råtne svillstokkene som skulle skiftes på den nevnte gavlveggen. De hadde også kantet eller «rydd» stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Deretter skjøv de den nye stokken innunder den oppjekkete veggen, slik at de fikk anledning til å merke av hvor laftets nakkeparti («garphogg») skal plasseres. På dette fotografiet sitter kursleder Knut-Arild Nordli ved nova, der han oppsummerer hva som nettopp er gjort og orienterer om de neste trinnene i prosessen. Kursdeltakerne er (fra venstre) Eskild Midtlie, Knut Melbye og Bjørn Erik Hansen.

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breis

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Her ser vi hvordan kursdeltaker Bjørn Erik Hansen (til høyre) – under oppsyn av kursleder Knut-Arild Nordli – markerer nødvendige tilpasninger av laftehodene på nordvestre nov med blå tusj. Dette ble gjort i samband med at også den øvrige delen av andrestokken på nordre langvegg var meddratt. Tømrerne hadde altså risset et spor på undersida av denne stokken, som avspeilte eventuelle kuvinger på den underliggende, nye svillstokken. Etter disse linjene skulle det hogges en hulkil, slik at veggstokkene ble liggende tett i hop. Legg også merke til kniven som er stukket med spissen ned i den nye svillstokken, med eggen i kanten av ovenforliggende laftehode. Dette er gjort for å sikre at stokkene ikke forskjøv seg mens meddragslinjene ble opptrukket.