DigitaltMuseum

Livbøye

En ringformet livredningsbøye beregnet til å kastes ut i til personer som har falt ut i vannet. Redningsbøyen er utført i kork overtrukket med et vannavstøtende materiale, trolig lerretsstoff, seilduk. Utenpå livbøyen er det festet et tau. Tauet har fire intakte festepunkter til flyteringen. Festepunktene for tauet består av et 6,5 centimeter bredt seilduksbånd som er sydd slik at det gir en spalteåpning til å tre hampetauet gjennom. Seilduken som omslutter flyteringen er sydd stramt fast til flytelegemet.

Kile

Jernkile, formet som et miniatyrøkseblad med buet egg, men uten skafthull eller «øye». Kilen er om lag 11,2 centimeter høy, og eggpartiet måler 7,2 centimeter (rettlinjet mål, langs eggbuen blir lengden cirka 8 centimeter). Nakken bærer preg av at det har vært hamret atskillig på den i den forstand at metallet i nakkepartiet er presset mot sidene, som en litt frynsete kant. Flatsida på kilen er stemplet «A. LANGHOL RENA». Kilen skal ifølge tradisjonen har vært brukt i forbindelse med kløyvivng av ved til dampkjelen på slepebåten Trysilknut inntil den ble ombygd vinteren 1957-58.

Parafinlampe

Stormlykt med parafinbrenner, bygd for belysning på trekkfulle steder, og for å kunne bæres. Lampa er i hovedsak utført av jernblikk. Standflata er en rund, falset beholder, med en gjenget kapsel for påfyll av parafin på den ene skuldra. Sentralt på toppen av denne beholderen er det festet en vekebrenner, med en stillskrue for vekehøyde – og dermed flammeintensitet – like ved siden av den nevnte kapselen til påfylling av parafin. På skuldrene av parafinbeholderen er det festet to armer, også av falset blikk, som leder over i et toppstykke, utført i samme materiale og med samme teknikk. Her samles mye av varmen fra parafinflammen, før den luftes ut gjennom små hull langs toppstykkets sirkelrunde ytterkant. På «skuldrene» av bøylene som forbinder parafinbeholder og toppstykket er et festet ei ståltrådbøyle som ble brukt som bærehank. Denne er supplert med en heimelagd ståltrådkrok for oppheng. Mellom parafinbeholderen og det nevnte toppstykket finner vi en bevegelig konstruksjon med ei blikkskål med ei halvkule med spaltehull for veka i botnen. Oppå denne er det montert en konveks glasskuppel, som utvendig er beskyttet av ståltrådspiler. Oppå glasskuppelen sitter det et sylindrisk element – tilpasset den runde åpningen i det tidligere beskrevne toppstykket. Toppstykket over lampeglasset har også utluftingshull for varme fra parafinflammen på sidene. På toppen er det et rundt blikklokk med ei ståltrådhempe. Lykteglasset med underliggende skål og overliggende «hatt» kan heves og senkes ved hjelp av en ståltrådhendel. Slik heving og senking var nødvendig når lykta skulle tennes med fyrstikk og når den skulle slokkes ved blåsing mot lysflammen. Både lykteglasset og parafinbeholderen er merket «FEUER HAND». Lykteglasset har også en tekst som forteller at lykta er et tysk produkt.

Dør

Dør fra tømmerslepebåten Trysilknut, som ble bygd ved Glommens mek. Verksted i Fredrikstad i 1914 for virksomhet på Osensjøen i grensetraktene mellom Trysil og Åmot kommuner i Hedmark fylke. Dette er ei fyllingsdør, som ifølge kontrakten Christiania Tømmerdirektion inngikk med Glommens mek. Verksted (se utdrag i historikkrubrikken) skulle lages av teak, altså et hardt og værbestandig treslag. Døra er 60,5 centimeter bred og 149 centimeter høy. De horisontale rammetrærne er tappet inn i de vertikale. Disse elementene er 3,5 centimeter tjukke og 10,5 til 11 centimeter brede. De har noe avfasete kanter mot speilfyllingene, som er felt inn i nøter på innsidene av rammetrærne. Den nedre fyllingsåpningen er 73,5 centimeter høy og 39 centimeter bred, den øvre har samme bredde, men er bare 43 centimeter høy. Begge fyllingene har skrått avfastete ytterkanter og klart definerte «speil» (29,5 X 65,5 og 29,5 X 35,0 centimeter). Treverket i dørbladet har vært innsatt med brun maling, men mye av denne impregneringa er vekkslitt, antakelig på grunn av væreksponering. Døra har to hengsler, beslag for gjennomføring av dørhandtak og låsbeslag over nøkkelhull, alt utført i messing. Sjølve låskassa og dørhåndtakene er imidlertid borte.

Bøtte

Bøtte lagd av jernplater som er klinket sammen. Dette materialet ble valgt fordi bøtta skulle brukes ved tømming av varm, ildsfarlig aske fra fyrkammeret til dampkjelen på slepebåten «Trysilknut». Bøtta har en sylindrisk form. Standflata har en diameter på 32 centimeter, og bøtta er 43,3 centimeter høy utvendig, 41,9 centimeter høy innvendig. Den sirkelrunde botnplata er med andre ord klinket fast på innsida av den sylindriske sideflatas nederkant. Overenden på bøtta er forsterket ved hjelp av et 2,6 centimeter bredt og 0,56 centimeter tjukt jernband, som også er klinket fast til sideplatene. På innsida av bøttemunningen er det innklinket to «jernører» diagonalt overfor hverandre. Disse tjener som hengslingspunkter for handtaksbøyla, som er lagd av ei rundjernstang med diameter på 0,9 centimeter. Bøttas ytterflater er dekorert med strektegninger av slepebåten (nederst) og av hodene til 7 menn – antakelig besetningen på båten. Ett av portrettene mangler navn. De andre karene het åpenbart Trygve (med «politi» i parentes), Ottar, Magne, Karsten, Arntsen og Karlsen (kaptein).

Båt

Båten, som er grå- og svartmalt, har tre bordganger og åtte spanter. Det er beslag av jernbånd på toppen av stevnene. Båten har to tofter med hull i. Inne i båten er det merker etter fløterhaker. I tollegangene er det lagt gummi. Årene er gråmalte og har jernbeslag ytterst. Det er brukt profilhøvel på øverkanten av bordgangene innvendig, 4 parallelle striper (båtstrek). Tillegg v/ ØV 2. 11. 1994: «Under et besøk ved NSM fra Skiptvet kommune i dag har tidligere lensebestyrer ved Glennetangen lense, Arne Skaar, og tidligere skipper på slepebåten «Mørkfos» (Øyeren), Arnt Svartedal (f. 1918), gitt følgende tilleggsopplysninger under en besiktigelse av båten: Båten kan være bygd av Jens Fredriksen (Skaar) Aaleskjær, som begynte å bygge båter omkring 1860. Båten er av «gammel type», men den opprinnelige modellen ble bygd i lang tid etter at Jens Fredriksen etablerte seg som båtbygger. Jens Fredriksen hadde sitt første båtbyggeri på Båtstangen på Gjelsnes i Øvre Tune, i enden av Vestvannet, nær Sølvstufossen. En av hans direkte ætlinger, Rolf Kristian Skaar (f. 1945), driver med båtbygging i dag og har samlet en del historisk stoff om sine forfedres virksomhet. Båten (SJF.00830) ble kalt «tobording» da den har to bordganger helt framme i stavnen. Tilsvarende båter hadde også to tolleganger, og det kan være at den fremste tollegangen på vår båt er fjernet. Hullene i tofta og opprinnelig også i bunnfjøla er for feste av seilstang, for båtene ble ofte seilt, med et eget seil i tøy, eller de brukte bunnfjøla i oppreist posisjon. Rommet fremst i stavnen ble kalt «krøkke» (bestemt form «krøkka»). Øivind Vestheim 2. 11. 94.» Båten er av den typen som kom til nedre deler av Glomma med fløtere fra Drammen, «nersetterbåt» eller «jagerbåt». (15. 05. 03 E. Skjærbakken)

Skrunøkkel

Nøkkel for åpning og lukking av ventilen på dampmaskinen på tømmerslepebåten Trysilknut. Nøkkelen er 23,5 centimeter lang, og har et sylindrisk «hode», som er tverrstilt i forhold til gjenstandens lengderetning, og som har et kvadratisk, gjennombrutt hull (1,7 X 1,7 centimeter), som antakelig skulle tres inn på en dreibar tapp på maskinen. I den andre enden av redskapet er det et dreid, dråpeformet handtak av tre. Dette handtaket er utstyrt med en 2,5 centimeter bred messingholk i den «øvre» enden, og festet til jerndelen av nøkkelen ved hjelp av ei mutter som er skrudd fast til en gjenget tange. Trysilknut ble ombygd fra damp- til dieseldrift vinteren 1957-58. Dermed falt behovet for dette redskapet bort.

Lyskaster

Lyskaster for parafindrift som skal ha vært brukt på Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt «Trysilknut» på Osensjøen, i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Lyskasteren er bygd på en svartlakkert stålbeholder med avrundet overdel. Beholderen står på en profilert stålring med 25 centimeters diameter (yttermål). Beholderen er 17 centimeter høy. På sideveggen er det plassert en messingskrue som omslutter ei skive med en viser som angir væskenivået i beholderen. Glasset som skulle beskytte pila er knust. På «skuldra» av beholderen er det en messingskrue med et trehandtak, antakelig ei pumpe som ble brukt til å pumpe forstøvet drivstoff mot glødeelementet. På toppen av brenselsbeholderen er det en stålbrakett, der det er festet ei U-formet jernbøyle, som antakelig ble brukt ved montering av lyskasteren, og sjølve lampa. Lampehuset består av en sylindrisk blikkbeholder som er montert på høykant. I fronten er det en påhengslet ring med tredelt glass, som beskytter en skålformet, sølvfarget reflektor. Gjennom et ovalt hull i denne reflektoren er det ført et rør fra brenselsbeholderen. Brenselsstrømmen ble antakelig regulert ved hjelp av en stillskrue som er tilgjengelig via en åpning i lampehodets bakstykke. På den øvre delen av det nevnte røret sitter det et glødenett, som er noe istykkerbrent. På toppen av lampehuset er det en åpning med buet tak, antakelig for å slippe ut noe av varmen glødeelementet genererte. Det er monterte et bærehandtak av tre på baksida av lampehuset. Denne delen av lampa har også vært svartlakkert, men mye av lakken er borte - antakelig på grunn av hyppig oppheting - og de lakkfrie partiene er noe rustne.

Propell

Trebladet propell som skal ha vært brukt på en av varpebåtene som gikk på Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Propellen er lagd av messing. Den er smidd rundt et sylindrisk rør med innvendig åpning (for propelaksen) med diameter 2,5 centimeter. Den utvendige diameteren på denne komponenten er 4,5 centimeter. Den har for øvrig et gjennombrudt hull for en skrue, som antakelig ble skrudd inn i propellaksen, for å unngå sluring. Propellen har tre ovale, vridde blader, alle drøyt 16 centimeter lange og 11,6-11,7 centimeter brede på midten. Kantene på propellbladene er noe ujene og "frynsete", antakelig etter sammenstøt med steiner på sjøbotnen når båten har gått tett opp mot land.

Strømmåler i trekasse

Strømmåleren ble brukt ved FETSUND LENSER. Det sitter en lapp inni kasse hvor det står: PRØVER 5/5 -37 V/VASDRAGSVESENET. Batteriet som ligger i kassa står det skrevet: BYAPPOUNTMENT THE ROYAL DANICH COURT - HELLESENS - MADE IN DENMARK. Kassa er låsbar og nøkkelen henger ved.

Lanterne

Lanterne med parafinlampe, utført i galvanisert jernblikk som er grønnlakkert på utsida. Brenneren er som på ei vanlig parafinlampe, utført i messing med tekstil veke, stillskrue for veke- og flammehøyde på sida og profilerte klemmer for lampeglass rundt brennerhodet. Her har det imidlertid ikke vært brukt noe ordinært lampeglass, i og med at parafinbrenneren har vært innkapslet i lanternehuset. Under brenneren er det en sylindrisk parafinbeholder, med diameter 12 centimeter og høyde 5.2 centimeter. Denne beholderen er falset og loddet, festet til ei underlagsplate av blikk, som kan skyves på plass mellom to skrålister på den innvendige lanternebotnen. På oversida av parafinbeholderen er det påloddet et rektangulært messingskilt med påstemplet nummer: «9379». Lanternehuset er, som nevnt, utført i blikk. Det har ei plan standflate, med 16 runde, gjennombrutte luftehull, og i plan bakside, rett og slett ei sidehengslet dør inn i lanternehuset. Ellers har lanternehuset en avrundet front med et cirka 20 centimeter bredt og 14 centimeter høyt glassfelt, hvor midtpartiet er konvekst, mens øvre og nedre felt har horisontale ribber, løsninger som antakelig er valgt av hensyn til lysspredninga. Over glassfeltet er produsentnavnet «STERN» presset inn i blikkgodset. Den beskrevne delen av lanternehuset, med loddrette sidevegger, er drøyt 31 centimeter høy. Ovenfor er det påsatt et innoverskrånende toppstykke, som ender i en slags «hatt», hvor varmen fra parafinlampa steg opp og fant avløp gjennom luftehull på sida av hatten, som har et omvendt skålformet deksel på toppen. På utsida av toppstykket er det pånaglet hengsler for en bære- og opphengshank av grov ståltåd. Også lanternehuset er merket med ei påloddet messingskive med samme nummer som det vi fant på parafinbeholderen. Lanternehuset (uten bære- og opphengshank) er 55,5 centimeter høyt og 23,5 centimeter bredt.

Hylle

Hylle for karaffel og to glass, antakelig fra en av lugarene på tømmerslepebåten Trysilknut. Hylla er lagd av to cirka 9 millimeter tjukke, 39,9 centuimeter lange treplater, den øverste med et hull med 13 centimeters diameter for karaffelen i midten og hull med snaut 7 centimeters diameter for glass på begge sider. De to nevnte platene er forbundet ved at de er skrudd fast til et 4,6 centimeter bredt og 39,5 centimter langt ryggstykke ved hjelp av messingskruer. Dette ryggstykket har i sin tur vært skrudd fast til panelet i båten. For å stabilisere parallellavstanden mellom de to horisontale hylleplatene er det innsatt profilerte, dreide plugger mellom dem. Trysilknut fartøyet gikk på Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark. Hylla inngikk antakelig i den opprinnelige innredningen, som Glommens mek. Verksted i Fredrikstad leverte vinteren 1913-14, og den ble utskiftet i forbindelsen med at Trysilknut ble ombygd fra damp- til dieseldrift vinteren 1957-58.

Ventil

Ventil for regulering av damptrykket på slepebåten Trysilknut før ombyggingen fra damp- til dieseldrift i 1958. Dette er et 42 centimeter høyt støpejernsobjekt med en gjennomgående kanal i den sentrale delen av høydeaksen. Den sentrale delen av gjenstanden er sylindrisk med en utvendig diameter på cirka 7,2 centimeter. Øverst og nederst på denne komponenten er det inngjenget messingkoplinger som har vært forbundet med et glassrør, som dessverre er knekt. Begge koplingene mot dette røret har dreibare handtak, som sannsynligvis kunne brukes til trykkregulering. På sida av den sentrale sylinderen er det gjengete hull for tre skrueplomber. Bare den midtre av disse er intakt. Hovedsylinderen har "avrundet kvadratiske" braketter med fire skruehull i hver ende. Midt på den sentrale sylinderen er det dessuten et tverrstag med hull for to skruehull, antakelig for feste i en bakenforliggende "vegg". Støpejernkomponentene er innsatt med sølvblkanbk lakk.

Skrunøkkel

Kraftig, T-formet skrunøkkel av støpejern. Sentralaksen i dette redskapet er 27,4 centimeter lang. I den ene enden av denne komponenten er det et kvadratisk hull () som er 3,1 centimeter djupt. I denne enden er hovedaksen forsterket med en 3,5 centimeter bred utvendig mansjett. Den andre enden av sentralaksen har et kuleformet endeledd med et gjennombrutt hull som tjener som innfestingspunkt for et 39 centimeter langt handtak. Handtaket er lagd av ei jernstang med 1,9 centimeters diameter. I begge ender av handtakstanga er det kuleformete endeledd som gjør at handtaket ikke løsner fra hovedaksen. Dette er sannsynligvis en nøkkel som har vært brukt til å stramme eller løsne en eller flere skruer i dampmaskinen som gav drivkraft til slepebåten Trysilknut fra den ble satt i drift på Osensjøen i 1914 til den ble erstatteet av en dieselmotor vinteren 1957-58.

Skrunøkkel

Fastnøkkel som er smidd av ei rund jernstang med diameter på cirka 2 centimeter. Stanga er bøyd slik at den 26-27 centimeter lange handtaksdelen danner en rett vinkel med den aksen som skulle brukes til å feste og løsne muttere med. Ytterenden av dette redskapsleddet er påsveiset et sylindrisk «hode» med en innvendig, sekskantet åpning for mutterfeste. Mutterne later til å ha hatt en utvendig bredde på 3 centimeter. Redskapet skal ha tilhørt dampmaskinen som satt i slepebåten Trysilknut, som ble sjøsatt på Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark våren 1914. Dampmaskinen ble erstattet av en dieselmotor vinteren 1957-1958, og dermed opphørte vel også behovet for dette redskapet.

Kanne

Oljekanne, som skal ha vært brukt i forbindelse med drift av dampmaskinen på slepebåten Trysilknut. Kanna er lagd av falset og loddet jernblikk. Beholderdelen er sylindrisk, med en diameter på 8,8 centimeter og en høyde på 8,8 centimeter. Dette volumet kunne imidlertid ikke fylles helt med olje eller andre væsker, for det er ei 3 centimeter bred spalte i sideflata, ned mot et renneformet «nebb», som det det ble helt fra. Det renneformete nebbet har en noe avsmalnende bredde mot tuppen. På motsatt side av sylinderen er det påloddet et handtak med tverrsnitt som et halvt hjerte. Kanna er også utstyrt med en ståltrådhank, som er montert vinkelrett på aksen mellom blikkhanken og nebbet på beholderen. Ståktrådhanken har en liten opphengskrok, også av ståltråd, i ei løkke sentralt på hankbøyla. Slepebåten Trysilknut ble sjøsatt på Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark våren 1914. Dampmaskinen ble erstattet av en dieselmotor vinteren 1957-1958, og dermed opphørte vel også behovet for dette redskapet.

lue

Lue «med blank skygge», et hodeplagg som har vært båret av et av mannskapsmedlemmene på slepebåten «Trysilknut», som ble brukt til å buksere tømmer over Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark i perioden 1914-1984. Lua er sydd av et gråsvart ullstoff, som innvendig er foret med et gulkvitt bomullslerret. I dette bomullsstofeet er det sydd et rombeformet mønster med tre parallelle sømmer. I sømmene rundt er ei av rombene er det spor etter et innlegg som kan ha markert produsentens firmaidentitet, men dette elementet mangler. Langs luas innerkant er det innsydd en svettebrem av en cirka 3,5 centimeter bred strimel av lysebrunt lær. Skyggen er lagd av svart celluloid. I overkant av denne, på den utvendigebremmen foran på luebremmen er det et 1,5 centimeter bred lærreim som er justerbar i lengderetningen. Endene av denne reima er festet i knapper som er påsydd på luebremmen, omtrent ved innfestinga av endeflatene på celluloidskyggen. De nevnte knappene er prydet med ankere i opphøyet relieff, et typisk sjømannssymbol. Lua har tilhørt Karsten Skavern (1911-1961), som var maskinist på slepebåten Trysilknut.

Livbøye

En ringformet livredningsbøye beregnet til å kastes ut i til personer som har falt over bord ut i vannet. Redningsbøyen er utført i kork overtrukket med et vannavstøtende materiale, trolig lerretsstoff, seilduk. Livbøyen ble brukt ved Fetsund lenser. Den ble brukt på den gamle fløterbåten «Rauma».

Livbøye

En ringformet livredningsbøye beregnet til å kastes ut i til personer som har falt ut i vannet. Redningsbøyen er utført i kork overtrukket med et vannavstøtende materiale, trolig lerretsstoff, seilduk. Seilduken er oppsrukket på flere steder rundt flyteringen, flytelegemet. Utenpå livbøyen er det festet et tau med to 9,5 cemtimeter lange metall kroker. Krokene ser ut til å være galvanisert. Tauet har to intakte festepunkter til flyteringen, opprinnelig har det vært fire slike festepunkter. Festepunktene for tauet består av et 6,5 centimeter bredt seilduksbånd som er sydd slik at det gir en spalteåpning til å tre hampetauet gjennom. Seilduken som omslutter flyteringen er sydd stramt fast til flytelegemet. Livbøyen ble brukt ved Fetsund lenser. Den ble brukt på fløterbåten «D/S Glommen». Livbøyen var beregnet på å kastes uti vannet til personer som hadde falt over bord.

Spillflåtetau

Vidjetauet har 35 skjøter. Det er røket på ett sted. Merker H I S er Halvor Jonsen Sjølies initialer. Han var fløtesjef på Ulvsjøen.