57 results in Anno – Museene i Hedmark:

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var en stor del av denne brua en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i n

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i november 1940. Bingsfossen har et fall på cirka 7 meter. Den deles i to av Bingsholmen. Løpene er forholdsvis brede og grunne, og ved lav vannføring i elva er det en del steinskjær som kunne binde fløtingstømmer. Her ser vi et fløterlag på cirka 15 mann i arbeid med å rive haugen med fløterhaker som redskap. To av karene opererte fra en robåt, de øvrige sto på det sammenfiltrete tømmeret. Vegtrafikken over Bingsfossen går over to bruer, via Bingsholmen. Hengebrua til venstre i bildet ble bygd i midten av 1920-åra. Dette bruprosjektet ble aktualisert da det i 1907-1908 ble lansert ideer for en veg mellom Sørumsand og Ålgård. Det tok imidlertid om lag 10 år før dette vegprosjektet kom inn i Akershus fylkes investeringsplan for samferdsel. Det praktiske vegarbeidet ble igangsatt sommeren 1921. Bruløsningene var fortsatt et diskusjonstema, og det ble lansert flere alternativer. Ettersom Akershus elektrisitetsverk hadde sikret seg rett til å bygge kraftverk ved fossen, ble det poengtert at det ville bli nødvendig med lange bruspenn. Også Christiania Tømmerdirektion uttrykte skepsis til alternativer som innebar pilarer i hovedløpet, for her kunne det passere 40 000 tylfter tømmer – bortimot en halv million stokker – i løpet av et døgn i de mest intensive fløtingsperiodene. Behovet for lange bruspenn fikk konsekvenser for valg av brutype, og det innebar større byggekostnader. Til gjengjeld ble man forespeilet at elektrisitetsverket skulle bidra med halvparten av byggekostnadene. I ly av dette ble det foreslått ei hengebru i ett spenn med drøyt 130 meters lengde over det nordre løpet. Brutårnet ble støpt i armert betong av vegvesenets folk, mens jernkomponentene ble levert av Erik Ruuds mekaniske verksted. Det var overingeniør Nikolai Saxegaard som hadde hovedansvar for byggeprosjektet, men Lars Samdal hadde det daglige tilsynet. Brua ble åpnet for trafikk sommeren 1927.

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll p

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll på Øvre Romerike. Dette fotografiet ble tatt fra den vestre elvebredden, i medstrøms retning, fra en posisjon like ved jernbanestasjonen. Bildet viser hvordan norske styrker hadde sprengt det vestre bruspennet da de trakk seg tilbake på østsida av elva under invasjonen i 1940. På dette fotografiet, som ble tatt iden 6. juni 1940, ser vi hvordan det vestre spennet var spengt løs fra landkartet, slik at det hadde falr ned i elveløpet. Her skulle man, etter å ha sikret det nedsprengte bruelementet, inntil videre bygge ei trebru som skulle gjøre det mulig for lette trafikanter å ta seg fra vestre elvebredd over til den gjestående delen av fagverkskonstruksjonen av jern (jfr. SJFG.1989-03587). Sundbrua ble ferdigstilt i 1923. Mer informasjon om denne brua finnens under fanen «Opplysninger». Ved bruhodet ser vi Gustav Lærums (1870-1938) skulptur til minne om riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, en kneldende soldat, vendt mot Eidsvoll kirke. Skulpturen ble avduket i 1928.

Restene av brua over Gudbrandsdalslågen ved kommunesenteret

Restene av brua over Gudbrandsdalslågen ved kommunesenteret Vinstra i Nord-Fron i Oppland, slik den så ut etter at norske styrker hadde sprengt under sin tilbaketrekking nordover dalen den 24. april 1940, for å vanskeliggjøre den tyske invasjonen Gudbrandsdalen. Dette fotografiet viser situasjonen en drøy måned seinere Det midtre og det østre spennet var sprengt slik at det hadde falt av fundamentet og lå delvis nede i elveløpet. Brua, som ble kalt Sundbrua, studom også Byre bru, var ei fagverksbru av jern. Den ble bygd i 1936, og var altså forholdsvis nu da dette skadeverket ble gjort. Brua ble gjenoppbygd i 1941. I bakgrunnen ser vi Teigkampen, som rager 1035 meter over havet.

Bru over Midtskogsåa eller Medskogsåa, et vassdrag som har s

Bru over Midtskogsåa eller Medskogsåa, et vassdrag som har sine kilder i Djerkneliden i Värmland. Derfra renner denne åa sør- og vestover i cvirka 45 kilometer før den til slutt munner ut i Vermundsjøen i Åsnes i Solør, noen få hundre meter vest for den norsksvenske riksgrensa. Dette er antakelig årsaken til at Medskogsåa også har vært kalt Svenskevassdraget. Tømmeret som ble avvirket i dette vassdragets nedslagsfelt ble solgt til norske lastehandlere og ble fløtet via Vermundsjøen mot Glommavassdraget. Brua er antakelig den der det som i dag kalles Peistorpvegen krysser vassdraget. Det var ei bjelkebru i ett spenn mellom tørrmurte brukar av kvadret naturstein. På motstrøms side var brukarene skjermet med skråstilte tømmervegger som skulle hindre at fløtingsvirket hektet seg fast. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann oppå brua. Fram til begynnelsen av 1930-åra ble fløtinga i Midskogsåa eller Medskogsåa ble lenge organisert av Christiania Tømmerdirektion. Etter ei svensk vassdragslovendring i første halvdel av 1930-åra måtte skogeierne i Medskogsåas nedslagsfelt danne Södra Finnskoga Flottningsförening, som fra da av ordet med fløtinga ned til Vermundsjøen med svenske fløtere. På norsk side var det en aktør som reiste spørsmål om man ikke burde respondere på den svenske politikken ved å kreve at norske fløtere skulle ha enerett til å fløte tømmeret den siste halve kilometeren, på norsk side av riksgrensa. Sluttrensken på denne strekningen brukte imidlertid å være unnagjort på to timer, og ellers hadde to mann fra Södra Finnskoga Flottningsförening periodisk tilsyn med at tømmeret ikke hektet seg ved brua for den nevnte bygdevegen mellom Linna og Peistorpet i de 4-6 ukene fløtinga i Medskogsåa pågikk. Christiania Tømmerdirektion var ikke interessert i å mobilisere fløtere for såpass lite arbeid. Det hører med til historia at innmålinga av virket også på svensk side var organisert gjennom Glommens tømmermåling og ble utført av norske målere.

Tømmer i elva, bro, gårder. Slattum bro, Nitleva. Juni 1959.

Tømmer i elva, bro, gårder. Slattum bro, Nitleva. Juni 1959.

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva. Bru.

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva. Bru.

Bru over Solbråfossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert våre

Bru over Solbråfossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert våren 1963, på et tidspunkt da denne brua antakelig var forholdsvis ny. Det dreier seg om ei bjelkebru, i hovedsak støpt av betong, men med ei fagverksramme av stål som bærer det bredeste spennet, som er plassert over djupålen i elva. Inne på det østre landet skimter vi noen av de største bygningene i tunet på garden Solbrå, bak krattvegetasjonen i elveskråningen.

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glom

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Kunstruksjonen ved Bingen lenser skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet nedenfor Bingsfossen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 kar, steinfylte tømmerkister, som fungerte som forankringspunkter for det flytende stengselet lensa var. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt, men volumene var svært beskjedne i forhold til hva de hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt fra nord, med Bingsfossen i forgrunnen og kommunesenteret Sørumsand til venstre. De nevnte lensekarene bryter vannspeilet. De lå tettere og tettere jo lengre nedoveri lenseanlegget man kom.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i slutten av 1970-åra bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i 1979 bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er t

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd ved Norsk skogmuseum. Her deler elva seg i to ved Prestøya med Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen (som vi ikke ser på dette fotografiet) på østsida. Fløterlaget som hadde ansvar for tømmeret på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen ville helst at fløtingstømmeret skulle gå gjennom Prestfossen, for der var det mindre fare for at det satte seg fast og pakket seg sammen i hauger enn i Klokkerfossen. Dette oppnådde de ved å strekke ei ledelense - Prestegardslensa - på skrå i forhold til strømretningen fra et punkt på østre elvebredd til et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var det et sug fra Prestfossen som dro tømmeret vestover. Ledelensa var altså et flytende stengsel, lagd av sammenkjedete tømmerstokker. På dette fotografiet ser vi Prestegardslensa som ei lys linje på det mørke vannspeilet. Utenom fløtingssesongen ble lensetømmeret lagret i ei strøvelte på Prestegardslandet. Sør for Prestfossen (til venstre i bildet) ser vi nordspissen av Prestøya, der Norsk skogmuseum har sitt friluftsmuseum. I det skogdekte området op nordsida av fossen ligger Glomdalsmuseet.

Flyfoto over Glomma og en del av kommunesenteret i Elverum i

Flyfoto over Glomma og en del av kommunesenteret i Elverum i Hedmark. Bildet er tatt fra en posisjon over torget (som ikke ses på bildet). Den bymessige bebyggelsen på østsida av elva kalles Leiret, på vestsida ligger Vestad med ei blanding av bolig- og næringseiendommer. De to bydelene forbindes av tre bruer. Til venstre ser vi Gammelbrua, bygd i 1862 med tanke på en aldri realisert videreføring av jernbanen fra Hamar (Grundsetbanen) østover mot Trysil og Sverige. Da dette fotografiet ble tatt fungerte Gammelbrua som gang- og sykkeltrasé. Lengst til høyre ser vi hengebrua som ble innviet i 1936 under navnet Elverum bru, men bedre kjent som Nybrua. Mellom disse to bruene, nærmest Nybrua, ser vi Glåmbrua, som ble bygd i 1979. Fotografiet gir et visst inntrykk av hvordan veg- og bruløsninger, tilpasset en stadig økende vegtrafikk, har preget sentrumsmiljøet, særlig på Vestad-sida. Vi ser også Solørvegen langs den østre elvebredden, som skulle drenere den trafikken som kom over Glombrua og skulle sørover utenom forretningsstrøket langs Storgata (nederst i venstre hjørne på dette bildet). Solørvegen ble liggende som en barriere mellom den søndre delen av Leiret og Glomma, men elvebredden ble forsøkt tilgjengeliggjort ved hjelp av en gang- og sykkelveg. Dette fotografiet er tatt som ledd i et dokumentasjonsprosjekt som dreide seg om nedleggelsen av fløtinga i Glomma i 1985. På den avbildete strekningen ønsket man å lede tømmeret over mot den vestre elvebredden der elva var djupere enn langs den vestre elvebredden, hvor tømmeret i lavvannsperioder hadde lett for å sette seg fast på oppstikkende steinører like nedenfor Gammelbrua. Derfor ble det lagt ei "slønglense" - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - litt skrått i forhold til strømretningen, fra en posisjon ovenfor det østre landkaret på Nybrua mot den vestre enden av Gammelbrua. Denne lensa gikk under navnet Østre Brulense. Lensa er dessverre ikke veldig tydelig på dette fotografiet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet ble tatt i 1984. Nederst til høyre ser vi de to øverste av de tre bruene som forbandt de to delen av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (i forgrunnen på dette bildet) og Vestad på vestsida. På vestsida ligger Borgheim, det da nye administrasjonsbygget til Glommen skogeierforening og Elverum Dampsag langs elvebredden. Hengebrua på bildet ble bygd i 1936. Den kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua et par hundre meter lengre nede (utenfor dette fotografiet). Med stadig voksende biltrafikk ble den forholdsvis smale Nybrua en flaskehals for den trafikken som gikk øst- eller vestover. I 1979 ble det derfor bygd ei enkel, men robust platebru et lite steinkast nedenfor Nybrua. «Glåmbrua» skulle ta størstedelen av trafikken fra Hamarvegen, Tryilvegen og Solørvegen. For tømmerfløtinga skapte bruer ofte problemer fordi fløtingsvirket hadde lett for å sette seg fast ved brukarene og danne hauger som øvde press på konstruksjonene der. Dette var nok en av årsakene til at Nybrua ble en hengebrukonstruksjon i ett spenn. I Elverum var det den nedenforliggende Gammelbrua og steinørene langs det østre landet der som hadde lett for å fange tømmer som kom flytende nordfra. Dette problemet forsøkte fløterlaget som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen å unngå ved å legge ledelenser som ble strukket skrått i forhold til strømretningen - fra elvebredden vest for Lærerskolen moot den vestre enden av Gammelbrua. Her skimter vi den øvre delen av den såkalte Østre brulensa som ei lys linje på det mørke vannspeilet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over elveløpet, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i 1979 bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet Glåmbrua. Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. Noen år etter at dette fotografiet ble tatt ble noe av trafikkbelastningen på Leiret eliminert ved å grave vegtrassen ned i bakken under Østmohjørnet og Storgata, øverst til høyre på bildet. Ved den vestre elvebredden på dette bildet ser vi noe av bebyggelsen på Vestad med vertshuset som ble kalt "Dilling" nederst til venstre. Deretter følger Broberg (nærmest elva), murgården Torsbø og et par andre boligeiendommer. Nord for Hamarvegen ligger Glommen skogeierforenings den gang nye kontorbygning, Borgheim (navnet er fra en staselig trevilla som lå der tidligere). Nord for den igjen ser vi Elverum dampsag. Helt øverst til venstre skimter vi deler av tunet på garden Grindalen. På Leirsida ser vi noe av bebyggelsen langs hovedvegen inn mot torget, med svømmehallen, idrettsanlegget Elverumshallen og Elverum lærerskole i bakgrunnen. Vest for de sistnevnte bygningskompleksene var det åpne grassletter som ble brukt til idrettsaktiviteter og andre rekreasjonsformål. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over elveløpet, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i 1979 bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet Glombrua. Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. Noen år etter at dette fotografiet ble tatt ble noe av trafikkbelastningen på Leiret eliminert ved å grave vegtrassen ned i bakken under Østmohjørnet og Storgata, øverst til høyre på bildet. Ved den vestre elvebredden på dette bildet ser vi noe av bebyggelsen på Vestad med murgården Torsbø og den noe eldre trebygningen Broberg (nærmest elva) i forgrunnen. På Leirsida ser vi noe av bebyggelsen langs hovedvegen inn mot Østmohjørnet og på vestsida av torget. Noe mer tilbaketrukket ser vi svømmehallen, Elverumshallen og Elverum lærerskole. Vest for de sistnevnte bygningskompleksene var det åpne grassletter som ble brukt til idrettsaktiviteter og andre rekreasjonsformål. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Tømmervase, terskeldam, bru. Bingsfossen i Glomma, Lillestrø

Tømmervase, terskeldam, bru. Bingsfossen i Glomma, Lillestrøm, Akershus.

Haugsåa, fotografert i motstrøms retning fra en posisjon på

Haugsåa, fotografert i motstrøms retning fra en posisjon på østsida av Haug bru, der Nord-Odalsvegen krysser åa, like nedenfor en liten foss. Rett framfor fotografen, nederst på bildet, ser vi krona på en betongstøpt skådam, en skjerm som skulle tvinge vannet og fløtingsvirket til å dreie under brua. Fotografiet ble tatt sommeren 1954. Til venstre i bakgrunnen ser vi den 45 meter lange og 15 meter brede driftsbygningen på garden Haug, som inneholdt fjøs, stall, grisehus og hønsehus, samt vognskjul, vedskjul og förrom.