DigitaltMuseum

Kniv

Kniv, tollekniv (brukskniv, hverdagskniv), med skaft og slire. Skaftet er sannsynligvis laget av en bjørkeknute (kote) i en rørlignende form med ovalt tverrsnitt, tilpasset brukerens håndgrep. Det er påført et beskyttende skikt med brun beis på skaftet. Knvbladet er kort og bærer tydelig preg av bruk. Slira av lær har påsydd ei lang slirehempe (beltestropp) i øverkant på baksiden av slira. Fra punktet der slirehempa er festet ses to langsgående sømmer som holder sliredelene sammen. På sliras framside er det innpreget en enkel dekor: fiskebeinsmøster i et felt på cirka 8 cm , øverst (den delen som omslutter knivskaftet) har den to border (ranker) og fire "linjer" to parallelle linjer over og to parallelle linjer under bordene. Det er ikke funnet noen signatur på knivblad, skaft og slire.

Kniv

Kniv, tollekniv, med skaft og slire av lys brunbeiset/lakkert valbjørk. Slire og skaft har nysølvholker og doppsko gravert med dragestilsgravyr. Skaftknoppen øverst på skaftet er også gravert. Den brune slirehempa (lærhempa) / beltestroppen er festet til slira i et nysøvhengsel. Knivbladet har smellopp (smellupp), "hakk", på nakken inn ved skaftholken. Det ser ut til å være "rester" av en signatur like ved smelloppen. Bladet kan muligens være slipt ned, gjort smalere. Det er ikke funnet noen signatur på skaft og slire.

Kniv

Kniv, tollekniv med slire, kjøpt hos antikvitetshandler Lars Ihrstad i Løten. Ut fra stilpreg og slitasje kan det se ut til å være tvilsomt om kniven og slira opphavelig har hørt sammen. Det er i hvert fall tydelig at knivbladet er sekundært i forhold til skaftet. Knivskaftet er lagd av valbjørk. Treverket er brunbeiset og lakkert. Dessuten er det innlagt firkantete og triangulære nysølvplater i skaftet. De kvadratiske platene er på bredsida og de triangulære på smalsidene av skaftet. I begge skaftendene er det nysølvholker. Den holken som dekker overgangen mellom skaft og blad er 2,5 centimeter bred og har ei glatt overflate. Den holken som sitter i øverenden av knivskaftet er 2,8 centimeter bred og har kantstriper. I overenden av skaftet er det ellers en 1,5 centimeter høg skaftknopp. Skaftet er tilgriset med lakk eller lim, antakelig under et forsøk på gjøre kniven salgbar som «antikvitet». Knivbladet er fabrikkprodusert. Det har en del stygge skrammer ved brystinga etter at det er blitt skjeftet til et eldre skaft.

Kniv

Tollekniv med slire. Slira er signer "T. B. ", som skal være initialene til Trygve Brenna fra Åmot på Modum. Bladet er 8, 2 centimeter langt og 1, 9 centimeter bredt ved brystinga. På den bakre delen av nakken, som er om lag 0, 5 centimeter bred, er det filt to tverrstreker og et kryss. Høyre bladside har tre innstemplete initialer, antakelig "Ø. L. S. ", innskrevet i ei buet ramme. Denne signaturen ble brukt av eggsmeden Knut Knutsen Øyo (1860-1921), og seinere av firmaet til sønnene Lars, Thomas, Knut og Olav Øyo, «Øyo ljåsmie». Dette navnet ble brukt etter 1. verdenskrig. Firmanavnet ble for øvrig endret til «Brødrene Øyo» i 1941, som en konsekvens av at produktspekteret bedriften kunne levere var blitt bredere, og av at ljåblader ikke lenger var det dominerende produktet. Bladet på denne kniven bærer preg av å være slipt mange ganger. Skaftet er lagd av flammebjørk Det er snaut 9, 5 centimeter langt og har en noe konveks form i lengderetningen og et ovalt tverrsnitt (snaut 2, 5 X 1, 95 centimeter på midten). Begge ytterender er forsterket med 2, 0 centimeter brede nysølvholker med inngraverte linje-, bue- og rombemønstre. I enden av bakholken er det påsatt ei rombeformet plate, som den dreide knoppen enden av knivbladets tange er forankret i er festet mot. Tredelen av skaftet har en lys gulbrun farge som muligens skyldes forsiktig beising. Kniven - inkludert blad, skaft og knopp - er 18, 7 centimeter lang. Kniven har treslire, lagd av flammebjørk og bundet sammen av nysølvbeslag. Slirebeslaget består av to spenger langs sidene, som holdes ihop av tre holker: en munningsholk (øverholken), en midtholk og en doppsko. Munningsholken har samme dekor som holkene på skaftet, altså linjemønster (parallelt med overkant), bue- og rombemønster (skravert). Nederkanten på denne holken har et profilert mønster på den sida som skulle vendes fram når kniven ble båret i bukselinninga. På baksida er det påloddetei hengsle for en beltestropp med "smikk" av brunsvart lær. Den bakre delen av denne stroppen har spalte for på- og avknepping, den fremre et hull for forankring av kniven i knoppen i skaftenden. Midtholken på slira har inngravert to "skraverte" romber, og har profilerte kanter på forsida av slira. Baksida er glatt, bortsett fra at det er her knivmakeren har gravert inn initialene sine med ei kort pil på hver side. Doppskolen er tilnærmet rektangulær og har en trefliket "rombe-rosett" som en profilert overkant som dekor på forsida. I enden av doppskoen er det påsatt en dreid knopp av samme type som den som er brukt i øverenden av skaftet. Redskapet veier 135 gram, herav sjølve kniven 70 gram.

2

Kniv

Kniv med slire. Kniven er 17,7 centimeter lang, målt fra knivspissen til ytterenden av knappen i bakenden av skaftet. Lengden på bladet er drøyt 6,4 centimeter. Bredden ved brystningen er om lag 1,35 centimeter, og bladtjukkelsen, målt på samme sted, er 4,1 millimeter. Bakerst på bladryggen er det en liten bueprofil, en slags signatur. Den fremre delen av bladryggen er noe avfaset og spisset. Øverst på det som når kniven holdes i handa med eggen nedovervendt vil være venstre side finner vi stempelet «OLEJM». Dette antas å referere til knivmakeren Ole Jenssen Maurtvedt (1837-1927) fra Lunner på Hadeland. Bladet er sterkt nedslipt. Skaftet er lagd av valbjørk. Det er 10,5 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i ytterendene, men knappen i ytterenden er ikke inkludert i dette målet. Skaftet har et ovalt tverrsnitt, og det er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål er 2,3 X 1,9 centimeter. Den fremre skaftholken er 18 millimeter brede og har gravert mønster med bladfliker på skravert bunn. Den bakre skaftholken er 15 millimeter bred og har samnme type gravyr som den fremre. Der ytterenden av tangen (piggen i forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom skafdtkjernen) er det påslått en profilert nysølvknapp som er 6,9 millimeter høy. Slira er drøyt 16,1 centimeter lang. Den består av et rammeverk av sammenloddete nysølvkomponenter - en doppsko, en munningsholk, to langsgående sideskinner og en oval ring som omslutter sideskinnene, mellom doppskoen og munningsholken. Doppskoen har med unntak av et inngravert belte, ei glatt overflate. Her er det en profilert overkant og ei kule i den nedre enden som er dekorelementene. På munningsholken har knivmakeren gravert et drakemønster på skravert bunn. Inni det nevnte rammeverket er det plater av brunbeiset valbjørk. Sliras tverrsnitt er noe mer «flattrykt ovalt» i den nedre enden, som skulle beskytte knivbladet, enn i den øvre enden, som omsluttet den nedre enden av knivbladet. På baksida av munningsholken er det påloddet ei hengsle med en lærstropp. I ytterenden av stroppen er det ei spalte som kunne kneppes inn på en knapp knivbæreren hadde i bukselinninga.

1

Kniv

Tolleknv i slire. Knivbladet er smidd av Aslak Ellefsen (1910-2003) mens det er OIaf Flaten (1902-1981) som har vært mester for skaft og slire. Flaten skal ha ferdigstilt denne kniven i 1979. Kniven er 19,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladdelen er 9,6 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, er 1,8 centimeter. Tjukkelsen på bladet, målt samme sted, er 4,9 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre delen buer litt nedover mot bladspissen. Smeden har stemplet inn initialene sine - «AE» - bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er den venstre sidseflata. Skaftet lagd av bjørkevirke. Det er rett, konvekst i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Største tverrsnitt er 2,0 X 3,0 centimeter. Skaftet er ikke forsterket med noen form for holker eller metallbeslag. Det er imidlertid dekorert med elegant utformet akantusskurd. Mønsteret er det samme på begge skaftets bredsider. Det kan virke som om skaftet er impregnert med matt klarlakk. Slira er sydd av om lag 3,2 millimeter tjukt brunfarget lær. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Sliresømmen er plassert på den sida som vil vende inn mot kroppen når knivstellet bæres i beltet. Lengden er 17,1 centimeter. Opphenget er ikke inkludert i dette lengdemålet. Yttermålet ved sliremunningen er 3,6 centimeter. Slira har ingen metallbeslag. Den er imidlertid prydet med utskåren dekor. På forsida og på baksida av overdelen er det snakk om akantusranker av samme type som dem vi finner på knivskaftet, på den nedre delen av baksida er det bladfliker som tilsynelatende har «vokst» ut med sliresømmen som stengel. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng i form av en svartfarget lærstrimmel med ei spalte som kan kneppes inn på en knapp i bukselinninga til knivbrukeren.

1

Kniv

Tollekniv med slire, der bladet er smidd av Kjetil Olsen Grimsrud (1915-1993) fra Tinn i Telemark mens skaftet og slira er skåret av Olav Torsteinson Sollid (1920-2004) fra Åmotsdal i Seljord. Knivener 19,4 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør snaut 8,9 centimeter av dette lengdemålet. Bredden, målt ved brystningen, innerst mot skaftet, er 1,9 centimeter. Er er tjukkelsen 3,9 millimeter, men bladet smalner gradvis framover mot spissen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fremste cirka 3 centimeterne er slipt slik at de skrår noe ned mot spissen. Smeden ser ut til å ha gravert initialene og adressen sin - «KOG Tinn» - inn på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, vil være høyre bladside. Skaftet er lagd av bjørkevirke. Det er 10,5 centimeter langt. Det blir gradvis grovere fra den fremre mot den bakre enden, der den arundete avslutningen buuer mot buksida. Den fremre delen av skaftet har et slags skrått stripemønster, den bakre delen har elegant utført akantusskurd. Også slira er i hovedsak utført i bjøkevirke. Den er sammensatt av to skier med buet tverrsnitt, som er lagt med de konkaver flatene mot hverandre slik at det er dannet et hulrom som knivbladet og den fremre enden av skaftet kan stikken ned i. Sett forfra har slira en «speilvendt J-form». Den er med andre ord formet etter knivbladet, som har ei noenlunde rett ryggside og ei konvekst buet eggside. Forsida av slira er dekt med akantusskurd, avbrutt av et buet belte, der Olav Sollid har skåret inn navnet «Anne» og årstallet «1945». Anne var Sollids søster, og hun fikk kniven som gave det nevnte året. Baksida av slira har et skråstilt spettemønster. Her har knivmakeren signert arbeidet sitt «O.Sollid». Treet i skaft og slire er overstrøket med gulbrun lakk. På baksida av sliremunningen er det påklinket et oppheng - en brunfarget lærlapp med tre spalter, hvorav den midterste er et knapphull, de to på sidene kan tres inn på et belte.

1

Kniv

Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp». Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.

1

Kniv

Kniv med nysølv skaft og slire. Både skaftet og slira har gravert mønster, et hjerte og bølgende streker plassert i et visst mønster som tyder på at utformingen har en spesiell betydning.

1

Kniv

Tollekniv uten slire, lagd av Hans Ketilsen Gunleiksrud (1914-1954) fra Tinn i Telemark. Kniven er 20,5 centimeter lang. Bladet er av den vanlige, laminerte typen, med en kjerne av hardt eggstål omsluttet av mjukere og smidigere jern, Bladlengden er 11,2 centimeter. Bredden er snaut 2,3 centimeter, målt helt innerst ved brystningen. Her er bladet 3,7 millimeter tjukt, men det smalner noe framover mot spissen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre delen (cirka 2,5 centimeter) er noe nedslipt og avrundet mot kantene. Smeden har plassert stempelet sitt, med initialer og adresse - «HKG TINN» - på den sideflata som når kniven holdes i arbeidsstilling vender mot høyre. Skaftet er 9,4 centimeter langt og rett, men noe konkavt i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Det framstår som noe grovere i den bakre enn i den fremre enden. Der tangen i forlengelsen av knivbladet er tappet inn i skaftet er det påsatt en cirka 1 centimeter bred messingholk. Den bakre enden av tangen stikker ut i bakenden av knivskaftet, men later til å være stuket der.

2

Kniv

Skaftet er lagd av bjørk. Etter strukturen i treet å dømme må materialet være hentet fra ei bjørkekule eller en slags utvekst på treet. Skaftet har ovalt tverrsnitt, og bredden avtar framover mot knivbladet. I øverenden av skaftet er det lagd en bøy eller en hake på skaftbuken, slik at lillefingeren til brukeren får god støtte, slik at redskapet ikke skal gli så lett i handa. Begge skaftendene er beslått med nysølvholker. Den holken som dekker overgangen mellom skaft og blad er om lag 2, 5 centimeter bred og har inngraverte, parallelle kantstriper. I øverenden av skaftet er det montert en mindre holk, 1, 2 centimeter bred. I enden av denne holken er det en 0, 8 centimeter høy skaftknopp av messing. Bladet er heimsmidd. På høyre side, like inntil skaftet, er knivsmedens initialer, «B. S.», innstemplet. Det sies (jf. rubrikken «Historikk») at smeden og knivmakeren Kristian Stensåsen i Løten brukte en del blad som var smidd av en kollega fra Tangen i Stange kommune, som stemplet bladene sine «BS». Vi kjenner foreløpig ingen smed i denne delen av kommunen som kan ha brukt disse initalene, men det fantes en smed som hette Bernt Sørhagen i Ottestad sogn i samme kommune. Slira er sydd av svart lær. Den har stempeldekor på forsida. Øverst dreier dette seg om stjernemerker, nederst om stilisert akantus. All stempelornamentikken på slira har dårlig preging. På baksida av sliremunningen er det påsydd ei hempe til beltestroppen. Denne stroppen er 9 centimeter lang og har et vertikalt knapphull.

4

Kniv

Bladet er smidd etter damasceringsmetoden med innlagt kjerne av helstål. Bladet er 5,9 centimeter langt og 2,0 centimeter bredt ved brystningen. Tjukkelsen, målt på samme sted er 3,7 millimeter. Bladryggen er noenlunde rettlinjet. Den konvekse egglinja er fasslipt fra to sider. Ellers har overflatene på bladet et mønster som er preget av damasceringsteknikken. Smeden har plassert navnestemplet sitt, «O. Bysveen» på høyre bladside. Skaftet er 8,7 centimeter langt. Her er den sentrale delen lagd av lysegult lønnetre med tydelig ådring, ytterendene av svart ibenholt. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og er konvekst i lengderetningen. Største tverrmål (på midten) er 2,.4 X 1,8 centimeter. På hver av «bredsidene» er det innlagt en rund tapp av ibenholt i det lyse lønnetreet. I den bakre enden, som er av ibenholt, er det innlagt tre runde prikker av lysere lønnevirke. Dette sies å ha vært en slags signatur for Jostein K. Nysæther som knivmaker. Skaftet later til å være innsatt med klarlakk. Slira er laget av svartfarget valklær med dekorative innslag av runnen lønn og ibenholt. Sjølve slira er rett. Den er 12,9 centimeter lang og drøyt 2,8 centimeter bred ved munningen. Sømmen er plasser på baksida. På forsida er det preget inn to linjer som løper nær hverandre på den midtre delen av slira, men svinger fra hverandre mot ytterendene. I den nedre enden er det inntappet en rund tapp av lønn med ei skive av ibenholt i midten. På baksida av sliremunningen er det lagd en smøystol på hver side av sømmen. I disse spaltene er det inntredd ei cirka 3 millimeter bred lærreim. På denne lærreima er det også inntredd en skaftholk, i hovedsak lagd av svart valkelær, men med ei oval treskive - lønn med ei innlagt stripe av ibenholt - i toppen. Denne komponenten tres over ytterenden av skaftet når kniven skal sitte i slira, som ei hette. I den øvre enden av reimopphenget er det en trekomponent - ei skive av lønn som er 5,2 centimeter lang og 2,6 centimeter bred og har en aning konvekse sidekanter. Lærreima er tredd gjennom hull i de fire hjørnene av dette trestykket, som også har tre inntappete ibenholtstykker. Dette opphenget med belteplate er utviklet av Nysæther. Baksida av slira er merket «NR. 238 ÅR 2000 EKR. JKN». Kniven ble gitt til museet i et sylindrisk futteral, som ser ut til å være lagd på en tørkerullkjerne av papp, som er trukket med semsket elgskinn. Futteralet er 25,3 centimeter langt og har en diameter på 3,8 centimeter. Til futteralet hører det også et lokk, som er lagd på samme måte. Lokket er 7,5 centimeter langt og har en diameter på 4,2 centimeter. Futteralets hoveddel har tre innlagte tapper av mammuttann, lokket har en tapp av samme materiale.

Kniv

Jaktkniv med slire og bærestropp. Kniven er 32,8 centimeter lang. Bladet utgjør 21,5 centimeter av dette lengdemålet. Det er lagd av blankpolert helstål. Både egglinja og den fremre delen av bladryggen er konvekst buet. Begge steder er det markerte faser mot kvasse egger. Øvre del av venstre bladside er merket «ORIGINAL-PUMA-WAIDBLATT NACH OBERFORSTMEISTER FREVERT BEST.NO. 3588 - GERMANY - HANDARBEIT». Der bladet møter skaftet er det ei 6,5 centimeter lang og 2,5 centimeter bred stålskive med avrundete ender som har fungert som parerstang. Skaftet eller grepet har rettlinjet ryggside og konvekst buet bukside og påklinkete plater fra hjortegiver på bredsidene. I den bakre enden er det en avrundet stålknapp som krager over buksida og dermed kunne gi godt feste for knivbrukerens lillefinger. Slira er sydd av svart lær. Hylsteret som skal omslutte knivbladet er 24 centimeter langt og 6,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt ved sliremunningen, som er omgitt av et 3,5 centimeter bredt belte av samme svarte lærtype. Slira, som er rett og symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, har også en doppsko av svart lær. På baksida av sliremunningen er det påsydd et oppheng av lær. I den øvre enden av dette er det ei ståltrådbøyle, og på den er det hektet ei stålspenne, som er forankret i en lærlapp, der det er påsydd en 4 centimeter bred bærestropp av et kvitt, tekstilt materiale. Denne hadde regulerbar lengde og skulle henge over skuldra til den jegeren som hadde med seg en slik kniv. Den stakk ut i en åpen splitt i jakka. På forsida av opphenget er det innslisset ei kort reim med en messingkapp i den ene enden og et hull som gjorde det mulig å spenne denne reima rundt skaftet når kniven satt i slira. På den ene sida av sliremunningen finnes også ei mindre reim som føres over den ene enden av parerstanga og ned på en messingtapp som er plassert på munningsholken av lær.

Kniv

Slirekniv fra den Puma-fabrikken i Solingen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kniven er 24,4 centimeter lang. Bladet utgjør 13,7 centimeter av dette lengdemålet. Største bladbredde er 2,8 centimeter, i den fremre enden. Tjukkelsen på bladet er størst bakerst ved skaftet, oppunder bladryggen, hvor den er 2,35 millimeter. Herfra tynnes bladet gradvis framover mot spissen. Bladryggen er konvekst buet, krappere jo nærmere spissen man kommer. Venstre bladside (når kniven holdes i arbeidsstilling) er merket «Original Puma FAHRTENMESSER HANDARBEIT ECHTER ROSTFREIER PUMASTER STAHL BEST.No.6317 GERMANY D.B.G.M.» I forlengelsen av knivbladet er det ei 3 millimeter tjukk stålplate som tjener som «kjerne» for et knivskaft, der grepet består av skier fra et hjortedyrgevir. Disse skiene er festet til den nevnte stålkjernen ved hjelp av messingnagler. I den bakre delen av skaftet er det et gjennombrutt hull med innvendig diameter på 7,8 millimeter. Slira er lagd av mørkebrunt lær. Den er 19,4 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget (beltestroppen) eller «lærdusken» som er påknyttet den nedre enden av slira. Slira er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Sliresømmen er plassert på den sida som vil vende inn mot kroppen når knivstellet bæres i bukselinninga. Sliremunningen er forsterket med et 1,8 centimeter bredt utvendig belte. I den nedre enden av slira er det innsatt ei malje av lettmetall. Dette er forankringspunktet for en slags «dusk», lagd av ei 2,5 millimeter bred lærsnor som forlenger slira med cirka 12,5 centimeter. I den øvre enden, på baksida av sliremunningen, er det påsydd en 1,8 centimeter bred beltestropp av samme type lær som er brukt i den øvrige slira. I denne beltestroppen er det festet ei hempe av ei tynn lærsnor. Denne tres gjennom hullet i den bakre enden av knivskaftet og over skaftenden. Dermed låser man kniven, slik at den ikke uforvarende kan falle ut av slira.

Kniv

Jaktkniv, produsert ved Puma-fabrikken i Solingen i den tyske delstaten Nordrhein Westfalen. Kniven er 22,8 centimeter lang. Bladet, som er lagd av blankpolert helstål, utgjør snaut 12,5 centimeter av dette lengdemålet. Bredden ved brystningen, innerst ved skaftet, er bortimot 1,8 centimeter. Framfor dette punktet er den slipte delen av bladet 2,0 centimeter bred. Bladryggen er rett. Under ryggen, på begge sider, er det snaut 7 centimeter lange hulkiler, blodrenner. Brystningen er stemplet «ROSTFREI GERMANY» på den ene sida og «PUMA SOLLINGEN» på den andre. Knivbladet er svært spisst. I overgangen mellom blad og skaft er det plassert ei parerstang av stål. Den er 4,8 centimeter lang og har kuleledd i begge ytterender. Skaftet er 10,1 centimeter langt. Den midtre delen er lagd av dei stang fra et en del av ei gevirstang som, med unntak av faser som er slipt som tilpasninger til foran- og bakenforliggende ledd. Her er det tre fargete plastskiver - svart, kvit og brun - mot parerstanga og tilsvarende mot en konkav, avrundet ståltapp i den bakre skaftenden. I den ytre enden av denne tappen er det et rundt hull med en messingtapp som tangen, stålodden i forlengelsen av bladet som er tappet gjennom skaftet, er forankret. Slira er sydd av lysebrunt, cirka 2 millimeter tjukt lær. Formen avspeiler formen på bladet på den måten at den sida bladryggen skal plasseres mot er rett, mens den nedre delen av «eggsida» er noe konvekst buet. Slira har verken doppsko eller munningsholk av metall, men et drøyt 1,6 centimeter bredt lærbelte rundt munningen. På baksida av sliremunningen er det påsydd en 1,4 centimeter bred beltestropp som forlenger slira med drøyt 10 centimeter. I den øvre enden av beltestroppen er det en kortere, tverrstilt stropp med en avrundet messingtein i den ende enden og et knapphull i den andre. Denne reima skal slås rundt den øvre delen av skaftet slik at kniven ikke uforvarende løsner mens den bæres i slira. Baksida av beltestroppen er merket «MADE IN GERMANY».

Kniv

Slirekniv, laget på Puma-fabrikken i Solingen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kniven er 27,1 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør 15,3 centimeter av dette lengdemålet. Det er tveegget. Den lengste egglinja har den bredeste slipefasen (cirka 2 centimeter). Her er et cirka 3,5 centimeter langt parti på den «indre» delen «småtakkete», og følgelig egnet til «sagende skjæring». Oversida av knivbladet har ei konkav, cirka 8 centimeter lang egglinje. Innenfor denne, mot skaftet, er det et 5,4 millimeter bredt buet parti, antakelig til å legge tommelen på når knivbrukeren ville øve trykk på bladet. Bladstålet er blankpolert. Ved overgangen mellom skaftet og bladet er det en stålmansjett med en nedoverpekende arm, som antakelig skulle forebygge at handa til knivbrukeren gled framover slik at pekefingeren ble skadd av den kvasse eggen. Skaftet består av to sklier av gevirmateriale, fastklinket på hver sin side av en stålkjerne. I den bakre enden er det et gjennombrutt hull. Bakenden av knivskaftet er nedoverbuet, noe som må ha gitt lillefingeren et godt grep om redskapet. Knivbladet er merket «PUMA WHITE HUNTER GENUINE PUMASTER STEEL GERMANY». Slira er lagd av lysebrunt lær. Den er 17,9 centimeter lang. Verken «dusken» i ytterenden eller opphenget er inkludert i dette målet. Formen slira har fått avspeiler formen på knivbladet i den forstand at den har ei rett side, som bladryggen skal vende mot, og ei buet side, som eggsida av knivbladet skal vende mot. Slireleddet er randsydd på sistnevnte kant. I den øvre enden av sømmen er det innslått ei nagle, i den nedre enden ei malje, der det er innknyttet en dusk lagd av ei 3 millimeter bred lærreim. Dusken forlenger den egentlige slira med cirka 14 centimeter. Sliremunningen i overenden er forsterket med er krage av lysere lær. Opphenget, en beltestropp som er lagd av ei 1,7 centimeter bred lærreim, er festet med to nagler på baksida av sliremunningen. Inni denne er det innaglet en smalere (1,2 centimeter) lærstropp med messingknapp i ytterenden. Denne føres over armen ved overgangen mellom blad og handtak og festes ved å trykke er hull i reima ned på en metalltein på forsida av slira, noe som låser kniven i slira når den ikke er i bruk. Forsida av slira er prydet med et dyrehode i opphøyet relieff og med ordet «PUMA» under. På beltestroppen er «MADE IN GERMANY» innstemplet.

Kniv

Tollekniv med slire. Odd Egil Narten har smidd knivbladet og Einar B. Hansen har vært mester for skaft og slire. Kniven er 17,7 centimeter lang. Bladet er 8,6 centimeter langt. Dette er et midtmål - den fremre enden av skaftet er konvekst buet. Bladbredden innerst ved brystningen er 2,1 centimeter. Tjukkelsen, målt på samme sted, er 4,1 millimeter. Bladryggen er en aning konvekst buet i lengderetningen og plan i bredderetningen. Smeden har stemplet inn navnet sitt bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er høyre bladside, Skaftet oppgis å være fra Ornäs-bjørk - Betula pendula 'Dalecarlica' - som anses for å være en genetisk variant av lavlandsbjørk/hengebjørk, først beskrevet i Sverige omkring 1780. Stukturen minner imidlertid om masur- eller valbjørk, en variant der korkkambiet vokser innover i veden og danner ved med kaotisk fiberretning og striper av barklignende materiale. Dette skaftet er 10,9 centimeter langt. Det er konvekst i lengderetningen og den bakre enden buer noe nedover. Skaftbuken ender i ei forholdsvis krapp bue, som gir knivbrukerens lillefinger godt grep. Den bakre skaftenden har en buet avslutning. Skaftet har ingen holker eller beslag. Slira er sydd av lysebrunt lær. Den er rett og 17,2 centimeter lang. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av skaftet har et ovalt tverrsnitt, den nedre delen, som skal skjerme bladet, er mer flattrykt. Sliresømmen er, som på de fleste lærslirer, plassert på den sida som skal vende inn mot kroppen når kniven bæres i bukselinninga. På forsida av den nedre delen av slira er det påstemplet en bladfigur. Beltestroppen er også lagd av lysebrunt lær, riktignok med litt avvikende fargetone i forhold til slira. Beltestroppen er festet ved hjelp av lærfliker som er tredd inn i hull i læret på baksida av sliremunningen. Slire: avtrykk av blad fra en Ornesbjørk Kniven har vi fått i gave fra Einar B. Hansen. Han har laget skaftet og slira mens bladet er smidd av: Odd Egil Narten.. Se brevmappe for innkomne gjenstander.

Kniv

Tollekniv med slire, lagd av Birger OIsen Vestby (f. 1902) fra Nord-Odal. Arbeidet er utført i drakestil, med knivene til Birgers far, Ole Jacobsen Vestby (1875-1854) som forbilder. Knivstelllet (kniv i slire) er 23,6 centimeter langt. Målt hver for seg har kniven en lengde på 21,3 og slira 15,9 centimeter. Redskapet veier 145 gram, kniven alene 78 gram. Bladet er utført i stål, skaftet og slira av ibenholt med beslag av nysølv. Bladet er 9,6 centimeter langt og 1,8 centimeter bredt ved brystningen. Tjukkelsen, også målt ved brystningen, er 2,9 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er planslipt, mens den fremre (mot bladspissen) er mer rundslipt. Bladet har en tange som er ført gjennom den sentrale delen av skaftet, og enden av tangen er stuket mot en dreid, profilert skaftknopp. Bladet er usignert. På den bakre delen av det som når redskapet holdes i arbeidsstilling blir høyre bladside er det gravet et akantusmønster med skravur. Skaftet er lagd av ibenholt. Det er rett, har ovalt tverrsnitt (2,4 X 1,4 centimeter på midten) og en noe konveks form (i lengderetningen). Den midtre delen av skaftet er prydet med marketeriarbeider i nysølv. På den høyre «bredsida» er det innfelt to blomsterstengler som slynger seg om hverandre. I begge ytterendene av skaftet er det elegant utformete skaftholker av nysølv, begge 2,9 centimeter lange. Den bakre har et presist utført gravert felt (1,7 centimeter bredt) med drakeornamentikk mot skravert bakgrunn. Også slira er utført av ibenholt, omsluttet av nysølvbeslag som består av doppsko, munningsholk, sideskinner og midtbånd. Både ibenholtstykket på forsida av slira og nysølvbeslagene er rikt dekorerte. For ibenholttreets vedkommende er det snakk om to dekorfelt – ett mellom munningsholken og slirebåndet, og ett mellom slirebåndet og doppskoen. På det øverste av disse finner vi en løvefigur, stående på bakbeina med ei hevet øks i framlabbene og krone på hodet. Inspirasjonen er åpenbart «riksløven» - nasjonalsymbolet som ble brukt på mynter og som segl på mange offisielle dokumenter. I det nedre feltet (mellom dopskoen og slirebåndet) finner vi – som på den ene sida av skaftet – blomsterfigurer som slynger seg i hverandre. Stilpreget er tydelig det samme, men formen er ikke lik, så håndverkeren har åpenbart vært lagt vekt på å unngå å kopiere seg sjøl. Forsidene på doppskoen og munningsholken har begge gravert dragedekor mot en skravert bakgrunn, som skaftholkene. Dopskoen har i tillegg en dreid, profilert knopp i den nedre enden. Baksidene av dopskoen og munningsholken er glatte, uten dekor. Det samme gjelder ibenholttreet på baksida av slira. På baksida av munningsholken er det påsatt ei hempe for beltestropp, formet som en halvoval. Beltestroppen er lagd av mørkebrunt lær. Den er lagd av en strimmel, der den ene endefliken er slisset gjennom den bredeste delen av stroppelæret. Begge endeflikene har spaltehull, det ene til å feste knivstellet i en knapp i brukerens bukselinning, den andre skal tres over knappen i ytterenden av skaftet for å hindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Form: Jugend, dragestil Blomster, riksløve, dragerB. bl:1, 8 T: 0, 33 L. sl:15 L/B/T dopsko:4, 5/2, 5/1, 1 sl. holk:2, 6/ 2, 7/1, 7 sk. holk ø:2, 8/2, 2/1, 2 n:2, 8/2, 2/1, 2. Dekor på ene siden av bladet.

Kniv

Staskniv, lagd av knivmakeren Magne Groven (1925-1999) fra Vinje i Telemark. Bladet er smidd av smeden Leif Jacobsen fra Skien i samme fylke. Bladet er 7,5 centimeter langt fra spissen til innskjeftingspunktet i skaftet. Bredden ved brystinga (inkludert en liten "smellopp") er 1,75 centimeter. Her er bladet om lag fire millimeter tjukt. Tjukkelsen halveres fram mot det punktet der slipefasene møtes ved spissen. Smedens initialer - LHJ - er innstemplet på brystinga, oppunder bladryggen, på høyre side av bladet. Skaftet er lagd av lønnetre, som later til å være innsatt med en lysebrun beis som tydeliggjør strukteren i treet. Skaftet er overstrøket med en klarlakk som gjør det blankt og glatt. Lengden på skaftet - inkludert sølvholker i begge ytterendene og en liten knapp i den ytre enden - er 9,2 centimeter. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og er grovest på midten (2,1 X 1,5 centimeter) og tynnes litt mot endene. Begge endeholkene har friser med elegant utført gravyr - akantusranker med skraverte mellomrom mellom blandene. I enden av den ytre skaftholken er et en stilisert rosett med en rund knapp i midten. Slira er utført i brunsvart lær med doppsko og munningsholk av sølv. Doppskoen har bladgravyr med skraverte mellmrom på forsida, men er glatt på baksida. Den ender i en profilert doppknapp. Rundt munningen er det en slireholk som er 1,45 centimeter bred på sidene og 1,8 centimeter bred på midten foran. Også denne har bladgravyr med skraverte mellomrom på forsida. Her er "bladverket" - i motsetning til på doppskoen - symmestrisk. Også slirelæret har innskåret akantusdekor - ett belte rundt den delen av slira som har omsluttet den nedre delen av skaftet et et langsgående felt på forsida av den delen som har omsluttet bladet. På baksida av slirelæret har Magne Groven latt det "vokse" bladfliker symmetrisk ut fra sliresømmmen. På baksida er munningsholken er det påloddet ei oval ringhengsle, som er destepunkt for en beltestropp av svart lær. Denne stroppen er cirka 7,8 centimeter lang og holdes sammen av et naglepunkt med ei rombeformet sølvplate med bladdekor på forsida.

Kniv

Agder-kniv, laget av Aslak Åstveit (1926-2006) fra Øyestad med blad av Aslak Ellefsen (1910-2003) fra Nesgrenda i Tvedestrand. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet er 8,3 centimeter langt og 1,8 centimeter bredt. Breddemålet er tatt innerst ved brystningen. Her er bladtjukkelsen drøyt 4,0 millimeter, men bladet tynnes gradvis framover mot spissen. Bladryggen er rettlinjet. Smeden har plassert stempelet sitt, med initialene «AE» bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling blir venstre sideflate. Skaftet er lagd av flammet ved, muligens fra ei rikule, som er brunbeiset og lakkert. Det er rett, men noe konvekst i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt (2,1 X 2,9 centimeter på midten). I den bakre skaftenden er det inntappet en dreid knapp av et kvitt beinmateriale. Slira er sydd av vanlig lær som, på yttersida, er pålimt skinn fra en beverhale. Følogelig har ytterflatene på slira en skjellet struktur. Den er rett og holdes ihop av en søm på den sida som vil vende inn mot kroppen når slira bæres i belte. Sliremunningen er forsterket med en blank metallholk - muligens nysølv - som er bredest (1,8 centimeter) midt foran. På baksida av sliremunningen er det festet ei hengsle for en 8,2 centimeter lang og 3,3 centimeter bred lærstropp med to vertikasle spalteåpninger.