Rett trestykke med egg lang ene siden. I endene bøyd gjennom håndtaket av tre som står vinkelrett i jernet. Bruk: Til å skjære tønnestaver. Stavene ble satt fast i stavkrakken og tilpasset. Har antakelig sjelden vært nyttet i siste århundret. Til dette arbeidet brukte en bandkniv. Etter av emnene ble saget av stokken, ble arbeidet lettere.
Bandhake i eik (?) og jern. Bandhaken består av ett trestykke. Ei jernhake er festet til treet med en gjennomgående jernnagle. Det er skåret ut et spor til jernhaka i trestykket. Jernhaka er bøyd på enden for å kunne dra båndet over hjulet/tønna. Initialer skåret inn på siden av treet. Bandhake ble brukt av hjulmakeren til å "sko" kjerrehjul. Den kunne også brukes av en bøkker til å sette band på tønner.
Spunsbor i smidd jern og skåret eik. Jernets tange er tappet gjennom håndtaket og bøyet. Spisst, krumt jern som blir bredere mot tangen. På håndtaket er det skåret initialer.
Jern, 26cm lang. Vanlig størrelse. Brukt til å sette band på tønna og til å slå opp tønna med. God tilstand.
Bøkkerverktøy til driving av tønneband.
Spunsbor i smidd jern og skåret eik. Jernets tange er tappet gjennom håndtaket og bøyet til siden. Spisst, krumt jern som blir bredere mot tangen.
Spunsbor i smidd jern og skåret eik. Jernets tange er tappet gjennom håndtaket og banket til siden ned mot dette. Spisst, krumt blad som blir bredere mot tangen.
Bødkerpasser, 1776, To trestenger, rundet i forkant og festet som en tang. På den ene side innskåret initialene: I F, på den annen C I F (?) 1776.
Del av en strykebenk. Strykebenken ble brukt til stryking av stav på bøkkerverkstedet. Trolig produsert av restmaterialer, da vi normalt ikke ser denne delen produsert i eik.
Rett, spikket trehåndtak. Vinkelrett gjennom midten av dette er tappet krok av jern. Bruk: Ved tønnelaging. Haka ble brukt når det varme fyrjernet skulle flyttes. kroken ble tredd inn på et av de horisontale båndene.
Hoveddel i tre. Påskrudd jern. Metallbelag pånaglet på den ene siden. Utsparing øverst.
Brett av tre med jernbeslag på midtre del (kryss). Jernet tappet gjennom på midten ved hjelp av rektangulær trekloss. Type "C" i bøkkerheftet. Bruk: Ved tønnelaging/bøkring. Med kryssjernet ble bunnsporet laget. Sporet kalles "kryss" og ble laget et lite stykke nedenfor den såkalte "loggen" (skråflaten).
Buet trekloss med flat såle. I ene kortenden banket inn en trekrok. Skråstilt utsparing til feste for jern. Ned i denne er satt en trekile. Bruk: Til å rett av toppen av stavene, slik at tønnekanten ble helt jevn.
Rett jernstykke med avrundede kanter. Bredest på midten med rektangulær utsparing. Gjennom utsparingen er skrudd 10 cm. lang egg. Brukt ved tønnelaging. Tønna ble glattet utenpå med bogskeisen.
Ble brukt til å lage tønner. Innskåret i treverket:*I*L*S*N (muligens N*S*7*I) Brukt til å lage spor inni tønna for lokket.
Bogskeis ble brukt til å glatte tønnestavene utvendig. Hoveddel i støpt messing. Høveltannen har trekantet form. Påskrudd såle foran høveltann av jern. Høveltannen er festet med to vingeskruer som er loddet. Håndtakene er forsterket med jernringer innerst.
Bogskeis ble brukt til å glatte tønnestavene utvendig. Utskiftbar kniv ved to skruer.
Består av jern og trehåndtak satt vinkelrett på hverandre. Rett jernstykke ført igjennom midten av trestykket og festet (klinket) på andre siden av dette. I andre enden er jernet vridd.
Share to