Buet trekloss med flat såle. I ene kortenden banket inn en trekrok. Skråstilt utsparing til feste for jern. Ned i denne er satt en trekile. Bruk: Til å rett av toppen av stavene, slik at tønnekanten ble helt jevn.
Buet høvel i tre og jern med flat såle og rettegget jern. Bruk: Ved tønnelaging. Ble brukt til å rette av tønnekanten for å få den helt jevnt.
Trolig et bøkkerredskap. Håndtak av tre, skråspikket i ene enden. Jernet bøyd og ført gjennom håndtaket, ytterst formet som en krok. Bruk: kan ha vært brukt ved tønnemaking når det varme fyrjernet skulle flyttes. Kroken ble da tredd inn på et av de horisontale båndene.
Bøkkerverktøy, langhøvel. Består av kraftig rektangulær treboks av ett stykke. På midten er det en gjennomgående, skråstilt utsparing. Gjennom dette er ført høveljern, holdt på plass av støttekile i tre. Ingen profil, jernet er rett avskåret.
Består av halvmåneformet kloss av tre med tversgående sirkulært hull på midten. Gjennom dette er tredd bevegelig sveiv av tre med tversgående sylindrisk håndtak. Tauet/vindebandet er tredd over sveiven og gjenom klossen. Bruk: av bøkkerne når tønnestavene var satt sammen i ene enden. Tønna ble så snudd, vindebåndet med tønnevinda ble tredd over de sprikende stavene. Ved å dreie sveiven eller skruen i tønnevinna rundt ble vinnebandet strammet. Stavene ble presset sammen så langt det lot seg gjøre.
Høvel med trebrett med håndtak som anlegg, bue i sålens legderetning. Jernet er ført ut gjennom brettet i lengderetning. Smalt og V-formet jern.
Høvel med trebrett med håndtak som anlegg, bue i sålens legderetning. Jernet er ført ut gjennom brettet i lengderetning. Rett avskrådd høveljern. Bruk: Stavene i tønna ble kraftigere skrådd på innsiden øverst, inn til halve stavsbredden. Denne skråflaten kaltes "logg". Til dette brukte en sneihøvel.
Spikket av ett trestykke. I ene enden med sirkulært snitt, i andre er det kvartsirkulært. Ståltråd bundet rundt den sirkulære enden. Ståltråd bundet rundt den sirkulære enden. Bruk: Til å banke ned tønneband. Bøkkeren holdt drivholten mot bandet og slo på toppen av dette med dikselen. Slagmerker på toppen.
Brett av tre med jernet tappet gjennom på midten, ved hjelp av rektangulær trekloss. Bruk: Ved tønnelaging ble sporet for bunnen laget med denne. Sporet kalles kryss og ble laget et lite stykke nedenfor loggen/skråflaten.
Trestykke med påklinket jern i begge ender. I ene enden rektangulært snitt, i andre tilnærmet sirkulært. Bruk: Til å banke ned tønneband. Bøkkeren holdt drivholten mot bandet og slo på toppen av dette med dikselen. Slagmerker på toppen.
Share to