DigitaltMuseum

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 22,0 centimeter lang stålplate. Egglinja er noenlunde rettlinjet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er 11,5 centimeter. Bladet smalner noe oppover fra eggen. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei om lag 4,5 centimeter bred sone mot eggen, rødlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «AS ØYO». Dette er altså barkespademodellen «Askeladden» fra Brødrene Øyo på Geilo i Buskerud. Den er forbløffende lik den svenske «EIA-spaden» fra Edsbyns Industrier AB i Hälsingland. Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Helsmidd barkespade, som ifølge et stempel øverst på den ene bladsida skal være produsert vegd fabrikken til selskapet O. Mustad & Søn. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,3 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 10 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 2,1 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 12 centimeter lang, og har ett gjennombrutt hull som gjorde det mulig å feste den i skaftet med en spiker eller en skrue. Falen og den øvre delen av bladet er svartlakkert.

Barkespade

Barkespade, produsert av Grorud jernvarefabrikk utenfor det daværende Oslo. Bladet på denne barkespaden er lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en økseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet smalner noe oppover mot ryggsida, som har avrundete hjørner. Avstanden mellom eggen og bladryggen er drøyt 13,3 centimeter. Bladet har et par ribber vinkelrett på egglinja. I et av hjørnene mot bladryggen er det et gjennombrutt sekskantet hull, som kunne fungere som fastnøkkel for muttere med 15 millimeters diameter. I forlengelsen av bladets midtakse, er det påskrudd et om lag 15,7 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en svart farge. Grorud jernvarefabrikks sølvblanke etikett med blå bokstaver er klistret på skaftfalen.

Barkespade

Helsmidd barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,0 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 9,5 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,3 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 8 centimeter lang. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert. Den ene flatsida av bladet er stempelmerket «G. BODIN».

Barkespade

Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.

Vendhake med skaft

Vendhake, brukt til å snu trestammer som skulle kvistes og barkes i forbindelse med tømmerhogst. Denne haken har et 105 centimeter langt treskaft, antakelig lagd av en seinvokst granstamme. Skaftet har et rundt tverrsnitt, som øverst ender i en tydelig «skaftknopp». På den nedre delen av skaftet er det påskrudd et drøyt 21 centimeter langt jernbeslag med ei bøyle som satte grenser for hvor mye det var mulig å bevege bøylearmen (kloa) i forhold til skaftets nedre endepunkt. Denne rennegangen er cirka 15 centimeter lang, og den skulle gjøre haken like anvendelig på grove og granne trestammer. Hakebøyla er 28 centimeter lang, målt fra ytterende til ytterende. Den er lagd av 6 millimeter tjukt stål som er om lag 2,8 centimeter bredt. I den ene enden er det utsmidd en cirka 2,5 centimeter lang, innovervendt spiss, som skulle klype seg godt fast i tømmerstokkenes yteved. I den andre enden av bøyla er det et gjennombrutt hull som tjener som festepunkt for det ringformete beslaget som forbandt hakebøyla og skaftet. Denne komponenten er lagd av cirka 0,4 centimeter tjukt og snaut 2,5 centimeter bredt jernband, som er smidd slik at det danner en sirkel med to gjennomhullede endefliker som er «hengslet» til den øvre enden av klavebøyla ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Denne bøyla er festet i det nevnte beslaget på den nedre delen av skaftet, men romsligheten i forhold til skaftdiameteren og beslaget gjorde hakebøyla bevegelig, og dermed lett å tilpasse ulike tømmerdimensjoner.

1

Tømmerhogst på barmark på ukjent sted i Telemark i 1930. En middelaldrende mann – kledd i en dress som er blitt arbeidsantrekk og med hatt på hodet – har tilsynelatende felt ei forholdsvis grov gran som lå på bakken med rotenden mot fotografen. Endeflata tyder på at skogsarbeideren først har lagd et V-formet innsnitt, et såkalt «felleskår», ved hjelp av øksa. Dette skulle etter hvert gi ham forholdsvis god kontroll over treets fallretning. Deretter ble treet kappet ved hjelp av handsag – antakelig en såkalt «svans» - i et plan som lå ørlite grann høyere enn botnen på felleskåret. Etter at treet hadde falt, mot den sida felleskåret var plassert på, ble det kvistet. Da dette fotografiet ble tatt var skogsarbeidern i ferd med å barke treet ved hjelp av ei øks. Her later det til at det ikke var kaldere enn at barken lot seg skave vekk i lange strimler. Vinterstid, med frossen bark, var dette langt vanskeligere, og barkspade var et langt mer effektivt redskap enn øksa. Mellom noen smågraner bak skogsarbeideren skimter vi en ferdigbarket stokk. Til høyre i forgrunnen ser vi bakparten av et transportredskap, antakelig en såkalt lunnestutting. På denne ble rotendene på tømmerstokkene festet på banken mellom de to korte meiene ved hjelp av ei kjettingtrosse, som ble strammet ved hjelp av en «bendingsbjønn», slik at stokkene kunne slepes sammen i «lunner» med en hest som trekkraft. Lunnestuttinger som ble brukt på barmark skulle helst ha tremeier.

Forsidebilde med skogbruksmotiv. Bildet er hentet fra Norsk Ukeblad nr. 48 1969, som ble lagt ut for salg 25. november nevnte år. Størstedelen av forsida dekkes av et fargefotografi av skogsarbeideren Gjermund Kåsa, som barkerei nyfelt gran som han har felt, kvistet og kappet i skrånende, snødekt terreng. Arbeidet utføres med barkespade, som Kåsa holder på den øvre delen av skaftet mens han skyver redskapet mot fotografen, slik at barken skaves av i strimler. Skogsarbeideren var kledd i lysebrune bukser (muligens vadmel) og vindjakke i samme farge, med en grå genser under. På hodet hadde han ei mørk blågrå sixpencelue. Hendene var bare, men det stikker et vottepar opp av baklomma på buksa. I bukselinninga, på høyre side, har Kåsa en tollekniv i slitt lærslire med akantusmønster. Bildet er noe mindre enn bladets format. På en kvit kant over er bladets "hode" eller "logo" - NORSK UKEBLAD - plassert med røde bokstaver. Her finner vi også informasjon om nummer, lanseringsdato og pris på publikasjonen. Nederst på forsida er det et gult felt som markedsfører noe av innholdet i bladet, blant annet en reportasje fra "Et sted i Norge: Vrådal", og forsidefotografiet kan oppfattes som en referanse til denne reportasjen.

«Måling og kapping av felt tømmer. Vestre Gausdal, Oppland. 1967»

Barking av tømmer. Barket furustamme med omliggende kvist i snødekt helling med en del stein. To karerer (antakelig Jon og Bjørn Ivar Tverberg) ved rotenden av treet. Fotografiet er publisert i en artikkel om Tinn skogforvaltning i tidsskriftet Statsskog nr. 1 1968, side 29