18 results in DigitaltMuseum:

"Barkingsanlegg, Hov"

"Barkingsanlegg, Hov"

«Barkingsanlegg. Hov»

«Barkingsanlegg. Hov»

Detalj fra maskinbarkingsanlegg ved Storvelta, som ligger ve

Detalj fra maskinbarkingsanlegg ved Storvelta, som ligger ved elva Flisa i Åsnes i Hedmark. Denne tømmerterminalen ble etablert av Glomma fellesfløtingsforening med sikte på å kunne samle store tømmervolumer ved forholdsvis store vassdrag, der det var overkommelig å fløte virket videre mot industrien ved nedenforliggende deler av vassdragene. Store mengder tømmer på slike velteplasser muliggjorde også mekanisering av barkinga, som vinterstid hadde lagt beslagt på 40-50 prosent av skogsarbeidernes arbeidstid. Fotografiet viser en en motordrevet rotorbarkemaskin. De tre roterende piggvalsene i forgrunnen skulle føre stokkene inn inn i en skjermet ring, der det var montert fem-seks barkejern som skulle rotere rundt tommerstokken og skrape vekk barken. Innmatinga skjedde altså via de nevnte piggvalsene, og matehastigheten kunne tilpasses ulike tømmerdimensjoner og bark med forskjellige egenskaper. Maskiner av denne typen virket nok noe bedre på ferskt og fuktig virke. På tørre eller eller frosne stokker var det noe vanskeligere å få barket godt. På flata i bakgrunnen var ferdigbarket tømmer lagt opp i «strøvelter» - floer med mellomliggende strøstokker. Denne lagringsmåten skulle sikre at stokkene lå luftig, slik at de fikk en forsiktig tørk, og dermed god oppdrift i vannet når fløtingssesongen startet. Fotografiet ble tatt i 1964.

Detalj fra maskinbarkingsanlegg ved Storvelta, som ligger ve

Detalj fra maskinbarkingsanlegg ved Storvelta, som ligger ved elva Flisa i Åsnes i Hedmark. Denne tømmerterminalen ble etablert av Glomma fellesfløtingsforening med sikte på å kunne samle store tømmervolumer ved forholdsvis store vassdrag, der det var overkommelig å fløte virket videre mot industrien ved nedenforliggende deler av vassdragene. Store mengder tømmer på slike velteplasser muliggjorde også mekanisering av barkinga, som vinterstid hadde lagt beslagt på 40-50 prosent av skogsarbeidernes arbeidstid. Fotografiet viser en del av en motordrevet rotorbarkemaskin, en slags kjerrat eller elevator, som enten førte stokkene inn mot den roterende ringen med barkekniver (vi ser ytterkanten av denne til høyre i forgrunnen) eller ut av maskinen. Kjerraten var et jernstativ med to roterende belter som bar tømmerstokkene i ønsket retning. Til venstre i forgrunnen ser ve noe av barken fra anlegget. På flata i bakgrunnen var ferdigbarket tømmer lagt opp i «strøvelter» - floer med mellomliggende strøstokker. Denne lagringsmåten skulle sikre at stokkene lå luftig, slik at de fikk en forsiktig tørk, og dermed god oppdrift i vannet når fløtingssesongen startet.

To menn - antakelig representanter for Glomma fellesfløtings

To menn - antakelig representanter for Glomma fellesfløtingsforening - inspiserer et barkeanlegg for fløtingstømmer på Storvelta ved elva Flisa i Åsnes i Solør. Storvelta var en av mange terminalplasser for tømmer som ble etablert ved Glomma i etterkrigstida. De mange skogsbilvegene som ble opparbeidet i den samme perioden gjorde det mulig å hente tømmeret med lastebiler fra veltene i skogen og kjøre det til midlertidige lagringssteder, som Stovelta ved Flisa. På denne måten kunne man avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene, bekker og åer der arbeidet med å få fram tømmeret ofte var vanskelig på grunn av knapphet på vann. Det at mye tømmer ble samlet på slike plasser muliggjorde også mekanisering av en arbeidsprosess som inntil da hadde kostet skogsarbeiderne mye tid og krefter: Barkinga av fløtingsvirket. Tømmeret ble tradisjonelt barket i skogen, både fordi stokkene da ble glattere og enklere å slepekjøre på frossen og snødekt mark og fordi barket virke fikk en forsiktig tørk som gav det en noe bedre oppdrift under fløtinga. Den reduserte med andre ord søkketømmerandelen. Dessuten ville treforedlingsindustrien ha godt barket virke - barkrester gav gjerne urenheter i papirproduktene. Men manuell barking med øks eller barkespade i vinterkulde la ofte beslag på 40-50 prosent av skogsarbeidernes arbeidstid. Her var det betydelige innsparinger å høste ved mekanisering. Følgelig ble det utviklet maskiner til dette formålet - robust, men kostbart utstyr som bare «betalte seg» der det var store mengder tømmer som skulle barkes, som på tømmerterminalene til Glomma fellesfløtingsforening. Det vi ser på dette fotografiet er en såkalt rotorbarkemaskin. Tømmeret ble løftet opp på ei rampe ved hjelp av en griplaster (til venstre i dette bildet). Ved hjelp av matevalser føres stokkene inn mot en roterende ring der det var montert 5-6 kniver som skrapte barken av stammene etter hvert som de ble ført gjennom den nevnte ringen. Matehastigheten kunne reguleres etter dimensjonene på tømmeret og til en viss grad også etter hvor godt barken satt på stammen. Når stokkene var ferdigbarkete falt de ned i ei stålramme, der griplasteren kunne hente dem og flytte dem til et sted på velteplassen der de kunne og få en lett tørk før det var på tide å slå dem på vannet og starte fløtinga.

Maskinbarket tømmer på Storvelta ved elva Flisa i Solør våre

Maskinbarket tømmer på Storvelta ved elva Flisa i Solør våren 1964. Storvelta var en av mange terminalplasser Glomma fellesfløtingsforening fikk bygd ved hovedløpene i det vassdraget de brukte som transportåre for tømmer. At det ble mulig å samle stadig mer av fløtingstømmeret på slike steder hadde sammenheng med at det ble opparbeidet et vidgreinet nett av skogsbilveger i løpet av de førse to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Her kunne tømmeret hentes med lastebiler og kjøres til terminalplasser av denne typen. På denne måten kunne man avvikle fløtinga i de miste sidevassdragene - åer og bekker der fløtinga hadde vært svært arbeidskrevende og sårbar på grunn av begrenset tilgang på vann. Oppsamlinga av store mengder tømmer på slike terminalplasser muliggjorde også mekanisering av barkinga, som tidligere ble gjort på hogstteigene med øks og barkespader som hjelpemidler. I streng vinterkulde kunne manuell barking legge beslag poå 40-50 prosent av arbeidstida til skogsarbeiderne. Oppsamling av store mengder tømmer på terminalplasser som denne gjorde det interessant å investere i robuste, men kostbare barkemaskiner (jfr. SJF.1994-00825). Etter barkinga skulle tømmeret ligge og tørke litt, slik at det fikk god oppdrift når det ble slått på vannet for fløting til industrien ved nedenforliggende deler av vassdragene. Dette bildet viser såkalte strøvelter, der tømmeret er lagt i floer parallelt med vassdraget med mellomliggende strøstokker. Denne tilleggingsmåten gav tømmeret god lufting, og den muliggjorde raskt og effektivt utislag når vannføringa ble slik at det passet å starte fløtinga. Da dette fotografiet ble tatt lå det fortsatt is på elva.

Skogshusvære i Eikjedalen, ca. 1957, da skogsbilveien var ga

Skogshusvære i Eikjedalen, ca. 1957, da skogsbilveien var ganske ny. Tømmerlunne med barka tømmer.

Barkemaskin med elektronisk måling av tømmer. Utstillingen E

Barkemaskin med elektronisk måling av tømmer. Utstillingen ELMIA-64 i Jønkøping.

Maskinbarking. Floret tømmer ved Storvelta, Flisavassdraget,

Maskinbarking. Floret tømmer ved Storvelta, Flisavassdraget, Åsnes.

Maskinbarking. Floret tømmer ved Storvelta, Flisavassdraget,

Maskinbarking. Floret tømmer ved Storvelta, Flisavassdraget, Åsnes.

Maskinbarking. Barkemaskin ved Storvelta, Flisavassdraget, Å

Maskinbarking. Barkemaskin ved Storvelta, Flisavassdraget, Åsnes.

God skogsbilveg med tømmer. Fra Torsetåsen i Tinn. Barket

God skogsbilveg med tømmer. Fra Torsetåsen i Tinn. Barket furutømmer er rent ned på en vinterbrøytt skogsbilveg, der det ligger på tvers av vegbanen. To opptak fra samme sted. På det ene går det en mann oppover vegen, på det andre står samme mann. Det bildet der mannen går "fra fotografen" er publisert i en artikkel om Tinn skogforvaltning i tidsskriftet Statsskog nr. 1 1968, side 26.

Tømmerhogst på barmark på ukjent sted i Telemark i 1930. En

Tømmerhogst på barmark på ukjent sted i Telemark i 1930. En middelaldrende mann – kledd i en dress som er blitt arbeidsantrekk og med hatt på hodet – har tilsynelatende felt ei forholdsvis grov gran som lå på bakken med rotenden mot fotografen. Endeflata tyder på at skogsarbeideren først har lagd et V-formet innsnitt, et såkalt «felleskår», ved hjelp av øksa. Dette skulle etter hvert gi ham forholdsvis god kontroll over treets fallretning. Deretter ble treet kappet ved hjelp av handsag – antakelig en såkalt «svans» - i et plan som lå ørlite grann høyere enn botnen på felleskåret. Etter at treet hadde falt, mot den sida felleskåret var plassert på, ble det kvistet. Da dette fotografiet ble tatt var skogsarbeidern i ferd med å barke treet ved hjelp av ei øks. Her later det til at det ikke var kaldere enn at barken lot seg skave vekk i lange strimler. Vinterstid, med frossen bark, var dette langt vanskeligere, og barkspade var et langt mer effektivt redskap enn øksa. Mellom noen smågraner bak skogsarbeideren skimter vi en ferdigbarket stokk. Til høyre i forgrunnen ser vi bakparten av et transportredskap, antakelig en såkalt lunnestutting. På denne ble rotendene på tømmerstokkene festet på banken mellom de to korte meiene ved hjelp av ei kjettingtrosse, som ble strammet ved hjelp av en «bendingsbjønn», slik at stokkene kunne slepes sammen i «lunner» med en hest som trekkraft. Lunnestuttinger som ble brukt på barmark skulle helst ha tremeier.

«Barking med spade.»

«Barking med spade.»

Forsidebilde med skogbruksmotiv. Bildet er hentet fra Norsk

Forsidebilde med skogbruksmotiv. Bildet er hentet fra Norsk Ukeblad nr. 48 1969, som ble lagt ut for salg 25. november nevnte år. Størstedelen av forsida dekkes av et fargefotografi av skogsarbeideren Gjermund Kåsa, som barkerei nyfelt gran som han har felt, kvistet og kappet i skrånende, snødekt terreng. Arbeidet utføres med barkespade, som Kåsa holder på den øvre delen av skaftet mens han skyver redskapet mot fotografen, slik at barken skaves av i strimler. Skogsarbeideren var kledd i lysebrune bukser (muligens vadmel) og vindjakke i samme farge, med en grå genser under. På hodet hadde han ei mørk blågrå sixpencelue. Hendene var bare, men det stikker et vottepar opp av baklomma på buksa. I bukselinninga, på høyre side, har Kåsa en tollekniv i slitt lærslire med akantusmønster. Bildet er noe mindre enn bladets format. På en kvit kant over er bladets "hode" eller "logo" - NORSK UKEBLAD - plassert med røde bokstaver. Her finner vi også informasjon om nummer, lanseringsdato og pris på publikasjonen. Nederst på forsida er det et gult felt som markedsfører noe av innholdet i bladet, blant annet en reportasje fra "Et sted i Norge: Vrådal", og forsidefotografiet kan oppfattes som en referanse til denne reportasjen.

«Måling og kapping av felt tømmer. Vestre Gausdal, Oppland.

«Måling og kapping av felt tømmer. Vestre Gausdal, Oppland. 1967»

Barking av tømmer. Barket furustamme med omliggende kvist i

Barking av tømmer. Barket furustamme med omliggende kvist i snødekt helling med en del stein. To karerer (antakelig Jon og Bjørn Ivar Tverberg) ved rotenden av treet. Fotografiet er publisert i en artikkel om Tinn skogforvaltning i tidsskriftet Statsskog nr. 1 1968, side 29

«Tømmerbarking med barkespade og øks - Nord-Trøndelag.»

«Tømmerbarking med barkespade og øks - Nord-Trøndelag.»