Rett trestykke med egg lang ene siden. I endene bøyd gjennom håndtaket av tre som står vinkelrett i jernet. Bruk: Til å skjære tønnestaver. Stavene ble satt fast i stavkrakken og tilpasset. Har antakelig sjelden vært nyttet i siste århundret. Til dette arbeidet brukte en bandkniv. Etter av emnene ble saget av stokken, ble arbeidet lettere.
En tønnestav med produsentstempel fra Brødrene Endresen i Flemma, Gjemnes.
19 staver til ei (1/2) tønne (istykker) funnet på kaia ved siden av Woldbrygga. Svimerker etter fyring. Stavene virker håndformet/-skåret. 1 stav har to hull som er boret inn.
Rundt hode av kobber og skaft av jern. Sylinderne avtar i diameter mot sviflaten. På sviflaten utstående J V N 5. Skaft av jerne skrudd inn i gjenget hull i hodet. Skaftet avsluttes med en avrunding.
Hode og skaft av jern. Rektangulært lengdesnitt. Ujevn skråning utover mot sviflaten. På sviflaten utstående '1 hj' speilvendt. Skaft av jern skrudd inn i gjenget hull i hodet. Skaftet avsluttes med en avrunding.
Driver brukt til påsetting av jernband under tønneproduksjon.
Stavmal til tønneproduksjon. Høvlet overflate. Smalere på midten, kurvet.
Del av en strykebenk. Strykebenken ble brukt til stryking av stav på bøkkerverkstedet. Trolig produsert av restmaterialer, da vi normalt ikke ser denne delen produsert i eik.
Hode av kobber (?) og skaft av jern, rektangulært lengdesnitt. Ujevn skråning utover mot sviflaten. På sviflaten utstående M 97 speilvendt. Identifiseringstall for bøkkerverksted. Skaft av jern skrudd inn i gjenget hull i hodet. Skaftet avsluttes med en avrunding.
Hode og skaft av jern, rektangulært lengdesnitt. På sviflaten utstående I H L speilvendt. Skaft av jern boltet fast til hodet. Skaftet avsluttes med en avrunding.
Rett, spikket trehåndtak. Vinkelrett gjennom midten av dette er tappet krok av jern. Bruk: Ved tønnelaging. Haka ble brukt når det varme fyrjernet skulle flyttes. kroken ble tredd inn på et av de horisontale båndene.
Buet trekloss med flat såle. I ene kortenden banket inn en trekrok. Skråstilt utsparing til feste for jern. Ned i denne er satt en trekile. Bruk: Til å rett av toppen av stavene, slik at tønnekanten ble helt jevn.
Buet høvel i tre og jern med flat såle og rettegget jern. Bruk: Ved tønnelaging. Ble brukt til å rette av tønnekanten for å få den helt jevnt.
Rett jernstykke med avrundede kanter. Bredest på midten med rektangulær utsparing. Gjennom utsparingen er skrudd 10 cm. lang egg. Brukt ved tønnelaging. Tønna ble glattet utenpå med bogskeisen.
Passer som består av to bevegelige trestykker, klinket sammen i ene enden med en trenagle. En trebit er ført gjennom dem på midten, den er spikret til det ene benet, bevelig i den andre. Nederst er det banket inn to jernspisser.
Trolig et bøkkerredskap. Håndtak av tre, skråspikket i ene enden. Jernet bøyd og ført gjennom håndtaket, ytterst formet som en krok. Bruk: kan ha vært brukt ved tønnemaking når det varme fyrjernet skulle flyttes. Kroken ble da tredd inn på et av de horisontale båndene.
Bøkkerverktøy, langhøvel. Består av kraftig rektangulær treboks av ett stykke. På midten er det en gjennomgående, skråstilt utsparing. Gjennom dette er ført høveljern, holdt på plass av støttekile i tre. Ingen profil, jernet er rett avskåret.
Rett jernspiss med kvadratisk snitt. banket gjennom horisontalt trehåndtak, slik at jern og håndtak står vinkelrett på hverandre. Bruk: Kvist i tønnestavene kunne trekke lake til seg og gi lekkasje. De kunne også falle ut etter at tønna var tatt i bruk. Bøkkeren fjernet dem med bor eller kvistbor. En dreide boret rundt slik at hullet fikk en konisk form og pinnen som ble stukket inn i stedet satt bedre.
Share to