DigitaltMuseum

Barkespade

Helsmidd, sepesalkonstruert, barkespade uten skaft. Bladet er tykt og smalt, og istedenfor for å bli tynnere fram mot eggen er bladet her tykt, nærmest å sammenligne med ryggen på et økseblad. Det ser ut som om stålet er oppvarmet og brettet bakover for så å bli sveiset sammen til dobbel tykkelse. Skaftholken er 8,5 centimeter lang. I denne holken er det gjennombrutt to hull som gjør det mulig å feste barkespaden med spiker eller skrue til skaftet.(Det er ikke tenkt at denne barkespaden skal brukes til barking.) Denne spesialkonstruerte barkespaden er brukt under opplæring i arbeidsteknikk - presisjonstrening, spikerbarking - ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes. Det er grunn til å tro at redskapet er tilvirket av skogskolens personale.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 22,0 centimeter lang stålplate. Egglinja er noenlunde rettlinjet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er 11,5 centimeter. Bladet smalner noe oppover fra eggen. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei om lag 4,5 centimeter bred sone mot eggen, rødlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «AS ØYO». Dette er altså barkespademodellen «Askeladden» fra Brødrene Øyo på Geilo i Buskerud. Den er forbløffende lik den svenske «EIA-spaden» fra Edsbyns Industrier AB i Hälsingland. Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Helsmidd barkespade, som ifølge et stempel øverst på den ene bladsida skal være produsert vegd fabrikken til selskapet O. Mustad & Søn. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,3 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 10 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 2,1 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 12 centimeter lang, og har ett gjennombrutt hull som gjorde det mulig å feste den i skaftet med en spiker eller en skrue. Falen og den øvre delen av bladet er svartlakkert.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet består av et blad, som produsenten nok hadde tenkt skulle være utskiftbart, og et T-formet, smidd beslag, som skulle forbinde bladet med et treskaft, som ikke er intakt her. Bladet er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate, der avstanden mellom den noenlunde rette, drøyt 10 centimeter lange egglinja og bladryggen er 6,7 centimeter. Tverrendene på bladet har en noe uregelmessig form. Beslaget som skulle forbinde bladet med skaftet består av et trapesformet smidd element og en kon fal som er smidd som en forlengelse av denne redskapsdelens midtparti. Det trapesformete elementet er 10,3 centimeter bredt i fronten, 7,9 centimeter bredt i den bakre enden og cirka 5,7 centimeter høyt. I fronten er det ei trang slisse, der bladet er presset inn. Sentralt på «leppene» på denne slissa er det et gjennombrutt, som antakelig skulle gjøre det mulig å låse bladet fast i denne posisjonen. Bladet ser imidlertid ikke ut til å ha noe skruehull, så denne muligheten er ikke utnyttet. Den bakre delen av det nevnte beslaget er formet som en cirka 17,5 centimeter lang fal for den fremre delen av barkespadens skaft, som ikke er intakt i dette tilfellet. Redskapet har ikke noe produsentstempel.

Barkespade

Barkespade, produsert av Grorud jernvarefabrikk utenfor det daværende Oslo. Bladet på denne barkespaden er lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en økseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet smalner noe oppover mot ryggsida, som har avrundete hjørner. Avstanden mellom eggen og bladryggen er drøyt 13,3 centimeter. Bladet har et par ribber vinkelrett på egglinja. I et av hjørnene mot bladryggen er det et gjennombrutt sekskantet hull, som kunne fungere som fastnøkkel for muttere med 15 millimeters diameter. I forlengelsen av bladets midtakse, er det påskrudd et om lag 15,7 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en svart farge. Grorud jernvarefabrikks sølvblanke etikett med blå bokstaver er klistret på skaftfalen.

Barkespade

Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet består av et blad, ei cirka 2,5 millimeter tjukk, plan stålplate som er skrudd fast i et jernbeslag som forbandt bladet med et treskaft, som ikke er mintert på denne barkespaden. Bladet er noenlunde trapesformet. Det er 11 centimeter bredt ved eggen, men smalner mot bladryggen, som er 7,8 centimeter bred. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 11,0 centimeter. Den øvre delen av bladet har tre gjennombrutte, noenlunde kvadratiske hull. Beslaget som skulle forbinde barkespadebladet med skaftet består av to sammensveisete komponenter, en festeanordning for bladet (fremst) og en todelt, kon fal (bakerst). Festeanordningen er trapesformet, og har kantflater som er «innoverbrettet» med sikte på at de skulle omslutte bladets ytterkanter. Sentralt på den øvre delen av dette beslaget er det drøyt halvannen centimeter lang «flik» som er bøyd i cirka 90 graders vinkel med det øvrige godset. I denne fliken er det et hull, og gjennom hullet er det tredd en L-formet jernkomponent, slik at den korteste delen av L-en giper inn i hullet sentralt på bladet, mens ytterenden av den lengste delen av L-en er gjenget, slik at den kan strammes mot den nevnte framstikkende fliken ved hjelp av en mutter. Falen er sveiset fast sentralt på det beskrevne beslagets overende. Øverst, mellom de to skinnene falen består av, er det gjennombrutte hull for en skrue, som skulle sikre at barkespaden satt godt på et treskaft, som aldri ble montert her. Litt lengre nede er det to solide sidebeslag, som også er forbundet ved hjelp av en maskinskrue, som skullet tappes gjennom skaftet, fra høyre mot venstre, eller omvendt. Med unntak av bladet og de nevnte maskinskruene er redskapet malt med en oransje farge, som antakelig skulle gjøre det lett å se barkespaden dersom den ble forlagt på hogstteigen.

Barkespade

Barkespade, en såkalt «EIA-spade» fra den svenske produsenten Edsbyns Industri AB. Bladet på denne barkespaden er trapesformet og lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Det har en sakseslipt, rettlinjet egg som er 11,4 centimeter lang. Bladet er 11,2 centimeter høyt, og ryggsida av måler 10,2 centimeter. Den øvre delen av bladet er festet i ei slisse i et 9,9 centimeter bredt jernbeslag, der det er låst fast ved hjelp av to gjennomgående mutterskruer. Sentralt på dette beslaget, i forlengelsen av bladets midtakse, er det påsveiset et om lag 14,5 centimeter langt kont jernrør, som skulle tjene som fal for et treskaft, som ikke er montert på denne barkespaden. I den ytre enden av denne falen er det to gjennombrutte hull, ett på hver side, for spikere eller skruer, som skulle sikre at barkespaden ikke løsnet fra treskaftet. Med unntak av ei cirka 2,5 centimeter bred stålblank sone ved eggen, er redskapet lakkert med en blågrønn farge. På falen finner vi en gullfarget, triangulær etikett med produsenten navn og adresse.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Redskapet er pålimt en svart og gullfarget merkelapp som viser at det er levert av den finske produsenten Billnäs Bruks AB. Bladet er lagd av snaut 3 millimeter tjukk stålplate og har trapesform. Største bredde er 13,7 centimeter, i fronten, der det er ei sakseslipt, rett egglinje. Derfra smalner bladet rettlinjet på begge sider. Avstanden fra eggen til bladryggen er cirka 10,5 centimeter, men dette målet lar seg ikke bestemme eksakt uten å demontere bladet, som er festet i en sliss fremst på et T-formet beslag som skulle forbinde bladet med skaftet. På den ene ytterkanten av dette beslaget er det en skrått bakovervendt pigg. Sentralaksen på skaftbeslaget er formet som en todelt, kon fal. Ved enden av denne falen er det gjennombrutte hull for en skrue, som også skulle føres gjennom skaftet, slik at det ikke løsnet. Redskapet er malt med en oransje farge, noe som antakelig økte sjansen for gjenfinning, dersom barkespaden ble forlagt under arbeidet. Dette eksemplaret har ingen bruksslitasje, og det har antakelig aldri vært montert på noe skaft.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 21,9 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». Bladet er plant. Avstanden mellom den rette egglinjas ytterpunkter er 11,2 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet er, med unntak av ei 1,8 centimeter bred sone mot eggen, grønnlakkert. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat (Edsbyns Industri AB i Hälsingland). Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Bladet har ei 11,7 centimeter bred, rett egglinje. Det smalner en aning mot ryggsida, som er 10,3 centimeter bred. Høyden på bladet er 9,6 centimeter. Denne komponenten er festet i ei spalte i den ytre enden av falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av fire mutterskruer. Bladstålet er om lag 2 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere ble klinket sammen ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. På to sider av falens overdel er det gjennombrutte hull for spikere eller skruer som skulle hindre at barkespadestålet løsnet fra skaftet. Barkespaden er produsert av firmaet Järnbirger AS i Orsa i Dalarna, men modellen minner om "Bävern" fra Erik Anton Berg i Eskilstuna. Den ene bladsida har en pålimt etikett med følgende tekst: «Barkespaden "Ideal". Före anvendandet avslipas eggen till lämplig form. Den är avsmärglad endast för att underlätta slipningen och lämpar sig ej i detta skick för barkning. JÄRNBIRGER AB ORSA».

Barkespade

Helsmidd barkespade, som ifølge et stempel øverst på den ene bladsida skal være produsert av smeden «A. JOHANSEN FAGERNES». Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 11,8 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 10 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,4 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 7,5 centimeter lang, og har to gjennombrutte hull som gjorde det mulig å feste den i skaftet med en spiker eller en skrue. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert.

Barkespade

Helsmidd barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Bladet er kileformet og plant. Egglinja er 12,0 centimeter lang og har en svakt konvekst buet form. Fra eggen og oppover avtar bredden på bladet rettlinjet og symmetrisk mens tjukkelsen tiltar. I overenden, cirka 9,5 centimeter over eggens midtpunkt, er bladet 1,3 centimeter tjukt. Herfra er det smidd en skaftholk - en fal - som er tilpasset en rund, men noe spisset skaftende, Denne komponenten er om lag 8 centimeter lang. Falen og den øvre delen av bladet er blålakkert. Den ene flatsida av bladet er stempelmerket «G. BODIN».

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Redskapet har ikke noe produsentstempel. Bladet er sakseslipt og har rett egg med 11 centimeters bredde. Avstanden fra eggen til bladryggen er 9,6 centimeter. Ryggsida er 7,7 centimeter bred. Bladstålet er 2,5 millimeter tjukt. Bladet er fastskudd på undersida av den fremre enden av et jernbeslag med konvekst buet framkant. Her er det festet ved hjelp av to maskinskruer, men det er hull, både i beslaget og bladet, til en tredje skrue. Den bakre delen av beslaget er formet som en todelt, kon fal for et treskaft, som ikke er intakt. De to maskinskruene som skulle låst de nevnte stålkomponentene til den fremre enden av treskaftet er derimot intakte. Den nevnte falen har rester av svart maling.

Barkespade

Barkespade med utskiftbart blad. Dette er en svensk barkespademodell av typen «Bävern», konstruert av Carl Martin og produsert av Erik Anton Berg i Eskilstuna. Bladet måler cirka 11,5 X 12,8 centimeter og har nesten rette, fasslipte egger langs begge endeflatene. Denne komponenten er festet til falen - overgangen til skaftet - ved hjelp av tre nagler. Bladets posisjon er dessuten låst ved hjelp av et langt, rektangulært beslag med åpen midtspalte, og som omslutter den den fremre enden av beslaget med skaftfalen, og dermed også den øvre delen av bladet. Bladstålet er snaut 3 millimeter tjukt. Falen (skafthylsa) er lagd av to platestykker som antakelig må ha vært oppvarmet før de ble stanset ut og formpresset. Da de seinere skulle klinkes sammen, ble de lagt mot hverandre slik at det er dannet en spisst kjegleformet kanal for skaftenden i forlengelsen av barkespadens midtakse. Barkespaden later til å ha vært svartlakkert.

Barkespade

Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.

Barkespade

Barkespade, muligens også med kvistingsfunksjon, fra en produsent som etter et stempel på blad og skaft å dømme kalte seg «Elwell» (jfr. fanen «Historikk»). Bladet er er L-formet, lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate, der det i den fremre enden har en aning konvekst buet, rettstilt egg som er cirka 11,6 centimeter lang (opprinneligvi sannsynligvis cirka 1 centimeter lengre, det er slått av et skår i det ene hjørnet). På dette barkespadebladet er også to av de andre sidekantene skarpslipt på samme måte, muligens med henblikk på at redskapet også skulle kunne brukes til å fjerne småkvist i hoggende eller nappende bevegelser. I forlengelsen av det 17 centimeter lange bladet er det smidd en kon fal (skaftholk) med gjennombrutte hull for en maskinskrue som forankrer bladet i et treskaft. Den øvre delen av bladet er svartlakkert mens eggpartiene og falen er stålblanke, falen riktignok med en del rustflekker. Redskapet har et runddreid 91 centimeter langt skaft av et hardt treslag. Redskapet har en totallengde på 108 centimeter. Denne barkespaden veier 1470 gram.

Barkespade (skaft)

Skaft til barkespade, lagt av hardt lauftrevirke, muligens bjørk. Skaftet er 101 centimeter langt. I den nedre (fremre) enden har det en cirka 11 centimeter lang kon tapp (1,0 centimeters diameter i den ytre/fremre enden, 3,6 centimeter i den øvre/indre enden). Ovenfor endetappen er det dreid ei 10,5 - 11,5 centimeter lang «kule» med rektangulært tverrsnitt (10,6 X 7,3 centimeter), men avrundet front. Denne kula skulle dels skjerme høyrehanda til brukeren av redskapet mot barkstrimlene, dels gi den arbeidende delen av redskapet mer tyngde. På den ene sida er det også en rektangulær (6 X 3,5 centimeter) cirka 1,5 centimeter djup forsenkning, der det antakelig har vært festet et blylodd. Umiddelbart ovenfor kula er skaftdiamteren om lag 3 centimeter. I den øvre enden av skaftet er det også dreid ei kule (diameter 5 centimeter) for å gi redskapsbrukerens venstre hånd et bekvemt grep om skaftet. Dette barkespadeskaftet veier cirka 956 gram. Skaftet bærer preg av å være brukt, men bladet mangler.

Barkespade

Barkespade, antakelig produsert ved den finske bedriften Billnäs bruk/O. Y. Billnäs A.B.. Denne modellen har utskiftbart, tapesformet blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to mutterskruer. Eggstålet er stemplet med et lite ringformet symbol, der det blant annet er plassert en kronefigur og to B-er. Det kvasse, forholdsvis retteggete bladet er forbundet med skaftet ved hjelp av to utstansede jernbeslag som holdes ihop av de nevnte mutterskruene og ytterligere en mutterskrue i den øvre enden. Dette beslaget har også en utstikkende spiss, som kan ha vært brukt til å vende tømmerstokkene med. Jernkomponentene er rødlakkerte, men lakken er slitt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. På denne flata har noen skrevet bokstaven A med tusj. I den øvre ende av det cirka 95 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Tallet «32» er innfrest i enden av skaftknoppen. Redskapets totallengde er snaut 105 centimeter. Barkespaden veier 1280 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Barkespade

Barkespadeblad, lagd av ei drøyt 5 millimeter tjukk og cirka 20 centimeter lang stålplate. Egglinja er konvekst buet og «økseslipt». De fleste barkespader har plane blad, men på denne er bladplata bøyd i en U-form. Avstanden mellom egglinjas ytterpunkter er cirka 7 centimeter, men lar en målbandet følge krumningen på bladet, kan en konstatere at opprinnelig bredde var 10-12 centimeter. Bladet smalner noe oppover. På den øvre delen av bladstålet ble det under produsjonsprosessen lagd spalter i metallet tvers av bladets midtakse i lengderetningen. Mellomliggende metall er presset vekselvis til den ene og den andre sida, slik at det er dannet en fal for den spisst kjegleformete enden på treskaftet som barkespadebladet skulle utstyres med. Bladet har, med unntak av det slipte eggpartiet, vært blålakkert, men mye av lakken er vekkslitt. Den ene bladsida har et produsentstempel, «EIA» og tallet «218». Dette er et svensk fabrikat. Formen minner sterkt om de norske Brødrene Øyos barkespademodell «Askeladden». Hvilken av de to konkurrentene som har kopiert den andre, vet vi foreløpig ikke. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 96 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 109 centimeter. Barkespaden veier 1175 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden. Skaftet virker knapt bruk.