75 results in DigitaltMuseum:

Fra loftet i en av produksjonsbygningene til Østerdalens Tre

Fra loftet i en av produksjonsbygningene til Østerdalens Tredestillasjoner - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma i Elverum. Destillasjonen foregikk i såkalte retorter, store lukkete stålkjeler - retorter - som hadde et volum på cirka 10 kubikkmeter hver. Retortene var innmurt i teglsteinskammer, som ble oppvarmet ved hjelp av vedfyring fra ileggessteder i et av de enetasjes sideskipene til bygningens midtskip, som vi her er i overetasjen av. Varmen ble ledet rundt retortene, slik at tyriveden ble kraftig oppvarmet. Fyringa av retortene ved dette anlegget foregikk i to døgn. Deretter fortsatte prosessen nærmest av egen kraft en periode, inntil varmen avtok og retortene kunne "rives" etter ytterligere to døgn. "Rivinga" dreide seg om uttak av kull. Tjærestoffene hadde i løpet av prosessen rent ut gjennom rør i botnen av retortene ned i råtjærekar i siderommene. Råtjæra ble varmet opp av dampspiraler, og tjæreveie og tjæreolje ble skilt fra. Tapperøret for råtjære hadde dessuten et kondenseringssystem som gjorde det mulig å destillere terpentin. Tjæra ble blant annet brukt til impregneringsproduker i skipsfart, jord- og skogbruk, til ski- og støvlesmurning. Kol ble levert til smier og små industribedrifter som produksjonsbrensel, men ble også brukt i filtreringsprosesser. Terpentinen var det lakk- og malingsindustrien som kjøpte. Fotografiet viser et åpent loftsrom med bordgolv, enkle bordvegger og sperretak. I den venstre delen av rommet stikker det opp cirka meterhøye, sirkelformete teglsteinsmurer, som var toppen av brennkamrene. Vi ser også et pipeløp opp gjennom taket.

Industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTA

Industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. Bedriften ble bygd i 1916-17. Her ser vi noe av anlegget fra motsatt side av Solørbanen, som brakte råstoff til og ferdige produkter fra fabrikkanlegget. Til venstre i bildeflata ser vi to industribygninger som begge er bygd på samme måte. Det dreier seg om bordkledde bindingsverkskonstruksjoner med toetasjes midtparti under saltak og enetasjes "sideskip" med pulttak. I den nedre etasjen i midtpartiet var det retorter - lukkete stålsylindre omgitt av teglsteinskammere med vedfyrt oppvarming. Retortene (sylinderne) ble fylt med tyrived fra loftet i det opphøyete midtpartiet. Deretter ble det fyrt godt i to døgn, slik at tyriveden ble kraftig oppvarmet uten å komme i kontakt med flammene. Dette satte i gang tørrdestillasjonsprosessene, som også fortsatte etter at fyringa ble avsluttet. Retorten kunne "rives" (uttak av kol) etter fire døgn. Råtjæren ble ført over i store kar i ett av "sideskipene". Der foregikk også en kondenseringsprosess, som gjorde det mulig å ta ut blant annet terpentin. Råstoffet - tyrirøttene - ble kjørt opp til loftene i bygningene på traller fra ei bru i gavlen, som vi ser på dette bildet. Foran brua ligger en diger haug med tyrirøtter. Ved haugen står også en del trekasser som ble brukt under transport. Til høyre for industribygningene ser vi et lite, kvitmalt våningshus, et låveliknende lagerhus med en utedo på hjørnet mot det nevnte våningshuset. I bakgrunnen står furuskogen tett.

Retortanlegg for produksjon av tjære, trekol og muligens and

Retortanlegg for produksjon av tjære, trekol og muligens andre biprodukter. Anlegget er bygd i bordkledd bindigsverk med et eksteriør som preget mange slike anlegg omkring 1. verdenskrig. Grunnflata er rektangulær. Midtpartiet er om lag to og en halv etasjer høyt og har saltak. På begge langsider er det enetasjes «sideskip» med utoverskrånende pulttak. Alle deler av bygningen har lysinnsig fra torams vinduer med tre ruter i hver grind. I gavlen som vender mot fotografen er det dobbelte porter i veggen. Foran denne gavlens midtparti er det også et stillas med ei rampe utenfor loftsetasjen, hvor det antakelig kunne heises opp tyrirøtter for ilegging av retortene. Til venstre for sjølve produksjonsbygningen står to lave, koieliknende tømmerhus med inngangsdører i gavlene. Bakenfor står granskogen tett. I forgrunnen ligger noen grindkonstruksjoner hulter til bulter. På fabrikkbygningens langvegg, mellom de to vindusradene, er bokstavkonstellasjonen «ØTAS» malt på veggen med kvit farge. Dette var initialene til Østerdalens Tredestillasjon A/S, et datterselskap av Schwencke & Co's Eftf. i Oslo, som framstilte og forhandlet bek og andre tjærebaserte produkter, først og fremst for et maritimt marked. I 1916-17 bygde Østerdalens Tredestillasjon A/S en tredestillasjonsfabrikk på Vindheia vest for Elverum. Dette er imidlertid Elverums-anlegget. Selskapet skal imidlertid ha hatt underavdelinger på Rasta og Kroken i Stor-Elvdal kommune. Fotografiet viser sannsynligvis ett av disse anleggene.

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og kanskje terpentin eller andre biprodukter. Bygningen er oppført i bordkledd bindingsverk. Den har et rektangulært grunnplan og et karakteristisk eksteriør med et tre etasjes midtparti under saltak omgitt av lavere (enetasjes) "sideskip" med pulttak på begge langsider. I gavlendens midtparti er det kjørebru for en trallebane inn gjennom en høy port i "annen etasje". Ved samme gavl er det bygd en plattform foran en port i 3. etasje, antakelig for oppheising av tyrirøtter fra den underliggegnde trallebanen. I tørrdestillasjonsanlegg med så høyt midtparti var det sannsynligvis slik at retortene - de lukkete stålbeholderne hvor produksjonsprosessen foregikk - ble heist opp til loftet for ilegging. Når den var fylt med tyrived ble den lukket og heist ned igjen, i et teglsteinskammer som omsluttet stålkjelen. Dette kammeret ble oppvarmet fra et tilstøtende brennkammer, hvor det ble fyrt godt med ved. Varmen omsluttet retorten, uten at flammene fikk komme i kontakt med veden, dens harpiksstoffer eller de gassene som utviklet seg i forbindelse med oppvarminga. Etter hvert rant tjære og gassprodukter ut gjennom et rør i retortens botn. Råtjæren og gassene ble ledet til et kondensatorsystem som gjorde det mulig å skille tjære, råterpentin, tresprit og andre produkter. Når fyringsprosessen var avsluttet og retorten avkjølt, kunne trekolet tas ut, før retorten ble fylt med ny tyrived for neste "brenning". Hver retort hadde vanligvis et volum på cirka ti kubikkmeter, og i et anlegg som dette kan det etter størrelsen på bygningen å dømme ha vært seks retorter som kunne kjøres på skift, slik at noen var varme mens andre ble "revet" (tømt for trekol) og ilagt på ny tyrived. Om lag midt på langveggen på det enetasjes "sideskipet" som vender mot fotografen er det en dobbelt port, antakelig for inntak av ved til fyringa i varmekamrene rundt retortene. Fotografiet er fra et album som har tilhørt familieselskapet som eteablerte Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum. Denne bedriften skal ha hatt underavdelinger ved Kroken og Rasta i Stor-Elvdal.

Share to