75 results in DigitaltMuseum:

Slemmestad industristed
Christiania Portland Cementfabrikk b

Slemmestad industristed Christiania Portland Cementfabrikk ble grunnlagt i 1892, og det er sementproduksjonen som skapte tettstedet Slemmestad.

Lura kalkverk på Norestraen

Lura kalkverk på Norestraen

Avlessing av godsvogn ved det som i 1916-17 var byggetomta t

Avlessing av godsvogn ved det som i 1916-17 var byggetomta til den nye virksomheten Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - på Vindheia på Glommas vestside i Elverum. Vi ser ni menn som danner en slags kjede mellom den nevnte vogna (til høyre i bildeflata) og en mursteinsstabel (til venstre) innenfor det lave nettinggjerdet som skilte industritomta fra jernbanetraseen. Mennene rekker hverandre rektangulære blokker, antakelig murstein, som mannen i den venstre enden av kjeden legger opp i en stabel. I forgrunnen av stabelen ligger en sammenbrettet presenning, eller muligens noen litt bulkete plater, som antakelig skulle tjene som deksel over stabelen når den var ferdig. På industritomta i forgrunnen ligger det en del kvist på marka etter snauhogst. I bakgrunnen - på motsatt side av jernbanestraseen - står furuskogen som før. Jfr. SJF-F. 002599

Fra loftet i en av produksjonsbygningene til Østerdalens Tre

Fra loftet i en av produksjonsbygningene til Østerdalens Tredestillasjoner - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma i Elverum. Destillasjonen foregikk i såkalte retorter, store lukkete stålkjeler - retorter - som hadde et volum på cirka 10 kubikkmeter hver. Retortene var innmurt i teglsteinskammer, som ble oppvarmet ved hjelp av vedfyring fra ileggessteder i et av de enetasjes sideskipene til bygningens midtskip, som vi her er i overetasjen av. Varmen ble ledet rundt retortene, slik at tyriveden ble kraftig oppvarmet. Fyringa av retortene ved dette anlegget foregikk i to døgn. Deretter fortsatte prosessen nærmest av egen kraft en periode, inntil varmen avtok og retortene kunne "rives" etter ytterligere to døgn. "Rivinga" dreide seg om uttak av kull. Tjærestoffene hadde i løpet av prosessen rent ut gjennom rør i botnen av retortene ned i råtjærekar i siderommene. Råtjæra ble varmet opp av dampspiraler, og tjæreveie og tjæreolje ble skilt fra. Tapperøret for råtjære hadde dessuten et kondenseringssystem som gjorde det mulig å destillere terpentin. Tjæra ble blant annet brukt til impregneringsproduker i skipsfart, jord- og skogbruk, til ski- og støvlesmurning. Kol ble levert til smier og små industribedrifter som produksjonsbrensel, men ble også brukt i filtreringsprosesser. Terpentinen var det lakk- og malingsindustrien som kjøpte. Fotografiet viser et åpent loftsrom med bordgolv, enkle bordvegger og sperretak. I den venstre delen av rommet stikker det opp cirka meterhøye, sirkelformete teglsteinsmurer, som var toppen av brennkamrene. Vi ser også et pipeløp opp gjennom taket.

Industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTA

Industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. Bedriften ble bygd i 1916-17. Her ser vi noe av anlegget fra motsatt side av Solørbanen, som brakte råstoff til og ferdige produkter fra fabrikkanlegget. Til venstre i bildeflata ser vi to industribygninger som begge er bygd på samme måte. Det dreier seg om bordkledde bindingsverkskonstruksjoner med toetasjes midtparti under saltak og enetasjes "sideskip" med pulttak. I den nedre etasjen i midtpartiet var det retorter - lukkete stålsylindre omgitt av teglsteinskammere med vedfyrt oppvarming. Retortene (sylinderne) ble fylt med tyrived fra loftet i det opphøyete midtpartiet. Deretter ble det fyrt godt i to døgn, slik at tyriveden ble kraftig oppvarmet uten å komme i kontakt med flammene. Dette satte i gang tørrdestillasjonsprosessene, som også fortsatte etter at fyringa ble avsluttet. Retorten kunne "rives" (uttak av kol) etter fire døgn. Råtjæren ble ført over i store kar i ett av "sideskipene". Der foregikk også en kondenseringsprosess, som gjorde det mulig å ta ut blant annet terpentin. Råstoffet - tyrirøttene - ble kjørt opp til loftene i bygningene på traller fra ei bru i gavlen, som vi ser på dette bildet. Foran brua ligger en diger haug med tyrirøtter. Ved haugen står også en del trekasser som ble brukt under transport. Til høyre for industribygningene ser vi et lite, kvitmalt våningshus, et låveliknende lagerhus med en utedo på hjørnet mot det nevnte våningshuset. I bakgrunnen står furuskogen tett.

Stort lager av tyrirøtter på en bakkekam i Åmot i Hedmark.

Stort lager av tyrirøtter på en bakkekam i Åmot i Hedmark. Denne store mengden av tyrirøtter er innsamlet med tanke på tørrdestillasjon med sikte på produksjon av tjære, trekol og muligens terpentin, antakelig ved anlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S på Vindheia i Elverum. Dette er altså en midlertidig lagringsplass i påvente av jernbanetransport til det nevnte anlegget, som lå ved Solørbanen, noe sør for Elverum jernbanestasjon. På bakken til venstre i bildet skimtes en provisorisk skinnegang, som ble brukt til å trille tyrirøttene i trallevogner bort til ventende godsvogner. Til høyre på bildet, nedenfor tyrilageret, ligger to bygninger, et koieliknende laftehus med saltak og dør i gavlveggen og et lite, kvitmalt hus med kvadratisk grunnflate og pyramideformet tak. Sentralt i bakgrunnen ser vi den nedre delen av Renaelvas løp, like før vassdraget renner over i Glomma.

Fra bygginga av Østerdalens Tredestillasjoner AS på Vindheia

Fra bygginga av Østerdalens Tredestillasjoner AS på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum våren 1916. Fotografiet viser eksteriøret etter at bærekonstruksjonene og takstolene var på plass, og etter at panelinga av flere av veggflatene var godt i gang. Bygningen fikk ei lang, rektangulær grunnflate og en treskipet planløsning, der midtaksen fikk to etasjer med saltak, mens "sideskipene" fikk en etasje og pulttak som skrånte i hver sin retning. Over det uferdige byggverket troner ei flaggstang med norsk flagg, og i bakgrunnen ser vi trekroner fra den bakenforliggende furumoen. I forgrunnen ser vi et trådgjerde (grovmasket netting), omgitt av vedstabler og tre digre stålbeholdere, antakelig retorter, som etter hvert skulle plasseres inne i bygningen. Dette industrianlegget skulle etter hvert få to slike bygninger, en med fire og en med fem retorter.

Stort lager av tyrirøtter på en bakkekam i Åmot i Hedmark.

Stort lager av tyrirøtter på en bakkekam i Åmot i Hedmark. Denne store mengden av tyrirøtter er innsamlet med tanke på tørrdestillasjon med sikte på produksjon av tjære, trekol og muligens terpentin, antakelig ved anlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S på Vindheia i Elverum. Dette er altså en midlertidig lagringsplass i påvente av jernbanetransport til det nevnte anlegget, som lå ved Solørbanen, noe sør for Elverum jernbanestasjon. Til venstre i bildet ser vi to karer som var i ferd med å skyve ei tralle med tyrirøtter på en provisorisk skinnegang, Skinnegangen fører mot et par godsvogner som står ved enden av lagringsplassen. Den fremste vogna (til venstre) er dekt med en presenning og var antakelig ferdiglesset. På den bakerste vogna ser vi hvordan lasset var i ferd med å nå de høye karmene. Tre menn står i samtale foran sammenkoplingspunktet mellom de to vognene. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nedre delen av Renaelvas løp, like før vassdraget renner over i Glomma.

Fra industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S -

Fra industrianlegget til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. Bedriften ble bygd i 1916-17. Plasseringa ved jernbanelinje (Solørbanen) i en region med mye furuskog var antakelig meget bevisst. Den lille fabrikken skulle nemlig produsere tretjære, kull og terpentin med tyrirøtter som råstoff. Råstoffet kom i stor utstrekning på jernbanen fra tilstøtende områder, og produktene ble transportert fra Elverum med jernbane til steder der de kunne selges eller videreforedles. ØTAS ble etablert som en datterbedrift av Schwencke & Co's Eftf., som produserte og solgte bek og andre tjærebaserte produkter, primært til maritimt bruk. Dette fotografiet er tatt over jernbanetraseen mot de to industribygningene, som inneholdt fire og fem retortanlegg for tørrdestillasjon av tre. Mellom jernbanelinja og den nærmeste industribygningen ser vi et skråplan, ei rampe av tre, som ender i tre-fire meters høyde mot jernbanelinja. Konstruksjonen bæres av stolpepar med mellomliggende kryssavstivinger. Rampa ble antakelig brukt til å trille opp gods, som så kunne tippes ned i ventende jernbanevogner med høye karmer. Bak rampa står det en del digre trekasser, som antakelig ble brukt til transport av trerøtter. Bak industrianlegget står furuskogen tett.

Lager av tyrirøtter under åpen himmel, muligens ved anlegget

Lager av tyrirøtter under åpen himmel, muligens ved anlegget til Østerdalens Tredestillasjon A/S - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma i Elverum. Røttene er samlet i tre lange hauger, antakelig med mellomliggende kjøreveger for hester med sleder eller kjerrer. Tyrilageret ligger på ei flat slette. I bakgrunnen skimter vi to små gardsbruk mot skogkanten. Tyrirøttene skulle brukes til tørrdestillasjon - produksjon av tjære, trekol og muligens terpentin.

Retortanlegg for produksjon av tjære, trekol og muligens and

Retortanlegg for produksjon av tjære, trekol og muligens andre biprodukter. Anlegget er bygd i bordkledd bindigsverk med et eksteriør som preget mange slike anlegg omkring 1. verdenskrig. Grunnflata er rektangulær. Midtpartiet er om lag to og en halv etasjer høyt og har saltak. På begge langsider er det enetasjes «sideskip» med utoverskrånende pulttak. Alle deler av bygningen har lysinnsig fra torams vinduer med tre ruter i hver grind. I gavlen som vender mot fotografen er det dobbelte porter i veggen. Foran denne gavlens midtparti er det også et stillas med ei rampe utenfor loftsetasjen, hvor det antakelig kunne heises opp tyrirøtter for ilegging av retortene. Til venstre for sjølve produksjonsbygningen står to lave, koieliknende tømmerhus med inngangsdører i gavlene. Bakenfor står granskogen tett. I forgrunnen ligger noen grindkonstruksjoner hulter til bulter. På fabrikkbygningens langvegg, mellom de to vindusradene, er bokstavkonstellasjonen «ØTAS» malt på veggen med kvit farge. Dette var initialene til Østerdalens Tredestillasjon A/S, et datterselskap av Schwencke & Co's Eftf. i Oslo, som framstilte og forhandlet bek og andre tjærebaserte produkter, først og fremst for et maritimt marked. I 1916-17 bygde Østerdalens Tredestillasjon A/S en tredestillasjonsfabrikk på Vindheia vest for Elverum. Dette er imidlertid Elverums-anlegget. Selskapet skal imidlertid ha hatt underavdelinger på Rasta og Kroken i Stor-Elvdal kommune. Fotografiet viser sannsynligvis ett av disse anleggene.

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og kanskje terpentin eller andre biprodukter. Bygningen er oppført i bordkledd bindingsverk. Den har et rektangulært grunnplan og et karakteristisk eksteriør med et to og en halv til tre etasjes midtparti med saltak omgitt av lavere (entaesjes) "sideskip" med pulttak på begge langsider. Ved den gavlveggen som vender fra fotografen aner vi et stillas med en plattform, antakelig for oppheising av tyrived som ble brukt som råstoff i produksjonen. Den nærmeste gavlveggen er i hovedsak skjult bak noen digre grantrær. Anlegget ligger i et kupert, snødekt landskap med glissen skog. Fotografiet er fra et album som har tilhørt familieselskapet som etablerte Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum. Denne bedriften skal ha hatt underavdelinger ved Kroken og Rasta i Stor-Elvdal.

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og kanskje terpentin eller andre biprodukter. Bygningen er oppført i bordkledd bindingsverk. Den har et rektangulært grunnplan og et karakteristisk eksteriør med et tre etasjes midtparti under saltak omgitt av lavere (enetasjes) "sideskip" med pulttak på begge langsider. I gavlendens midtparti er det kjørebru for en trallebane inn gjennom en høy port i "annen etasje". Ved samme gavl er det bygd en plattform foran en port i 3. etasje, antakelig for oppheising av tyrirøtter fra den underliggegnde trallebanen. I tørrdestillasjonsanlegg med så høyt midtparti var det sannsynligvis slik at retortene - de lukkete stålbeholderne hvor produksjonsprosessen foregikk - ble heist opp til loftet for ilegging. Når den var fylt med tyrived ble den lukket og heist ned igjen, i et teglsteinskammer som omsluttet stålkjelen. Dette kammeret ble oppvarmet fra et tilstøtende brennkammer, hvor det ble fyrt godt med ved. Varmen omsluttet retorten, uten at flammene fikk komme i kontakt med veden, dens harpiksstoffer eller de gassene som utviklet seg i forbindelse med oppvarminga. Etter hvert rant tjære og gassprodukter ut gjennom et rør i retortens botn. Råtjæren og gassene ble ledet til et kondensatorsystem som gjorde det mulig å skille tjære, råterpentin, tresprit og andre produkter. Når fyringsprosessen var avsluttet og retorten avkjølt, kunne trekolet tas ut, før retorten ble fylt med ny tyrived for neste "brenning". Hver retort hadde vanligvis et volum på cirka ti kubikkmeter, og i et anlegg som dette kan det etter størrelsen på bygningen å dømme ha vært seks retorter som kunne kjøres på skift, slik at noen var varme mens andre ble "revet" (tømt for trekol) og ilagt på ny tyrived. Om lag midt på langveggen på det enetasjes "sideskipet" som vender mot fotografen er det en dobbelt port, antakelig for inntak av ved til fyringa i varmekamrene rundt retortene. Fotografiet er fra et album som har tilhørt familieselskapet som eteablerte Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum. Denne bedriften skal ha hatt underavdelinger ved Kroken og Rasta i Stor-Elvdal.

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og muligens andre biprodukter. Bygningen er oppført i bordkledd bindingsverk. Den har et rektangulært grunnplan og et karakteristisk eksteriør med et to etasjes midtparti med saltak omgitt av lavere (entaesjes) "sideskip" med pulttak på begge langsider. Fotografiet er tatt vinkelrett mot en av gavlveggene på fabrikkbygningen. Her er det, i midtpartiets etasjeskille, festet et skilt med påskriften "HANESTAD TJÆREFABRIK". Til venstre for bygningen skimter vi en hest. På bakkekammen i bakgrunnen vokser det granskog. Tjærefabrikken på Hanestad ble etablert av skogeierne Andreas Mohr Øvergaard og Otto Aakrann i 1911 og var i drift til 1920.

Fabrikkanlegget til firmaet Schwencke & Co's Eftf. på Børsho

Fabrikkanlegget til firmaet Schwencke & Co's Eftf. på Børsholmen i Asker, fotografert fra fjorden vinterstid. Fotografiet er antakelig tatt forholdsvis kort tid etter at anlegget ble bygd, i 1924. Inne på land ser vi at det ryker fra to skorsteinspiper på en liten, enetasjes fabrikkbygning i teglsteinsmur med noe opphøyet midtparti. I forlengelsen av denne bygningen (mot venstre) er det oppført et lagerskur. Til venstre for det igjen skimter vi flere mindre bygninger. Schwencke & Co. framstilte bek og andre tjærebaserte produkter på Børsholmen.

Fra bygginga av Østerdalens Tredestillasjoner AS på Vindheia

Fra bygginga av Østerdalens Tredestillasjoner AS på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum våren 1916. Vi ser bærekonstruksjonene til en lang, treskipet bygning, der midtaksen er i to etasjer og har saltak, mens sideskipene er i en etasje og har pulttak. Den ene gavlveggen er i ferd med å få bordpanel. En mann i lys dress inspiserer arbeidet fra et stillas på denne veggen. I bakgrunnen rager ei flaggstang med norsk flagg. Vi ser også en del trekroner fra den bakenforliggende furumoen. Dette industrianlegget skulle etter hvert få to slike bygninger, en med fire og en med fem retorter.

Fra Børsholmen i Asker, der firmaet Schwencke & Co's Eftf. i

Fra Børsholmen i Asker, der firmaet Schwencke & Co's Eftf. i 1924 bygde et nytt anlegg for produksjon av bek og andre tjærebaserte produkter. Fotografiet viser en liten fabrikkbygning som er under bygging. Bygningen er forholdsvis liten, har en etasje med noe forhøyet midtparti og rektangulært grunnplan. Ytterveggene reises i teglmur, et materiale som antakelig skulle gjøre anlegget mest mulig brannresistent. Fotografiet er tatt rett mot den ene gavlveggen. Her er det gravd ei slags grøft i bakken fram mot en rektangulær døråpning som ennå ikke har fått noe dørblad. Øverst i gavlen er det en rund åpning i murverket, antakelig beregnet på rosettvinduer av støpejern. Bygningen har ennå ikke fått tak. Fotografiet er tatt på ei årstid da det lå et tynt snølag på bakken.

Fra det nye produksjonsanlegget som firmaet Schwencke & Co's

Fra det nye produksjonsanlegget som firmaet Schwencke & Co's Eftf. fikk bygd på Børsholmen i Asker i 1924. I forgrunnen ser vi noe som later til å ha vært et lagerskur i bordkledd bindingsverk. Huset har saltak og skyveport på trinser i gavlenden som vendte mot fotografen. Bakenfor, gavl mot gavl, ser vi en fabrikkbygning utført i teglmur, med et midtparti der den midtre delen av taket er noe hevet over de øvrige bygningene. I teglsteinsbygningen ryker det fra to skorsteinspiper, noe som tyder på at produksjonsvirksomheten var i gang. Schwencke & Co. framstilte bek og andre tjærebaserte produkter på Børsholmen.

Trallebane ved det fabrikkanlegget firmaet Schwencke & Co's

Trallebane ved det fabrikkanlegget firmaet Schwencke & Co's Eftf. bygde på Børsholmen i Asker. Schwencke & Co. produserte bek og andre tjærebaserte produkter, samt litt asfalt, ved anlegget på Børsholmen. Fotografiet er tatt fra ei flate som ble brukt som lagerplass mot en trallebane, der vi ser ei tralle med 34 tønner fordelt på fire lag (10 + 9 + 8 + 7). Tralla ble antakelig trukket av en elektrisk vinsj. Foran og under den bukkebårne trallebanen ligger en del tomtønner, helt til venstre i bildet ser vi en stabel med teglstein. I bakgrunnen skimter vi fjorden.

Tretønner som antakelig inneholdt tjære eller bek, fotografe

Tretønner som antakelig inneholdt tjære eller bek, fotografert på ei utendørs flate ved det fabrikkanlegget firmaet Schwencke & Co's Eftf. fikk bygd på Børsholmen i Asker i 1924. De fleste av tønnene er rullet sirlig sammen på rekker, men bakerst til venstre ligger de mer hulter til bulter. Bak (over) tønnene i denne delen av bildet ser vi en skinnegang, som ble brukt til å transportere gods mellom den nedenforliggende kaia og ovenforliggende produksjonslokaler. Schwencke & Co. produserte bek og andre tjærebaserte produkter, samt litt asfalt, ved anlegget på Børsholmen.