55 results in DigitaltMuseum:

Sag

Sag

Motorisert ryddesag med sirkelsagblad montert på lang arm. Redskapet er oppbygd med blad og motor i hver sine ender av et langt jernrør. Bladet er sirkelformet og har støtstilte om lag 8 mm høge tenner. Bladets diameter er cirka 25 centimeter. Bladet er montert i et metalldeksel som gir skjerming mot brukerens føtter, og som også har en forlengelse i fronten, altå i fortsettelse av aksens lengderetning. Både skjermkantene og frontstykket ble brukt som anleggspunkter når saga ble brukt på stammer med diameter som oversteg 8-10 centimeter. Oversida av dem nevnte skjermen er for øvrig prydet med firmanavnet JO-BU og ei pil som viser omdreiningsretningen, begge deler i opphøyet relieff. Motoren er montert i den bakre eller øvre enden av saga. Her er motordelen festet til saga ved hjelp av en metallholk som er forbundet med motorgodset via fire festeskruer. Motordelen har såleparti, samt deksel over vifte og sylinder, er utført i gullakkert lettmetall, antakelig aluminium. Viftehuset er plassert i sagas bakre tverrende. Startapparatet har snortrekk med svart gummihandtak. Drivstofftanken er tilnærmet slylindrisk, og den er plassert på sylinderdekslet. Tanken er rødlakkert og har skrukapsel. Forgasseren sitter på venstre side av motorhuset, mens eksospotta er plassert på høyre side. For å forebygge at brukeren av saga brenner seg på en opphetet motor eller uforvarende dytter sårbare ledningskomponenter ut av stilling, er det montert ei omvendt U-formet rørbøyle foran motoren med forankring i sålepartiet. Saga har to handtak som er festet til sagas lengdeakse ved hjelp av aluminiumsbeslag. Det lengste handtaket kan karakteriseres som et styrehandtak, mens det korteste er et gasshandtak med vaierforbindelse til forgasseren. I tillegg til dette har saga opphengsbeslag for en bæresele, dette mangler Saga er bygd med tanke på rydding av krattskog. Saga er produsert av den norske motorsagprodusenten Jo-Bu i Drøbak. (sitat skogbruksmuseet) Det følger med ett reserveblad til saga. Brukt ved Skogskolen på Steinkjer.

Flammekaster

Flammekaster

Flammekaster fra Høvik verk. Flammekaster med stor jerntank og lang flamme"kasterarm". Tank/beholder er montert i blålakkert rund ramme. Diseldrevet motor med pumpearm (for trykk) på toppen av drivstoffbeholderbeholder, der det også er en "trykkmåler". Fra kran i bunnen av beholder går det ut en gummiisolert slange ut til flammekasterarm. Slangen er sprukket. Selve flammekasterarm har en stor kran montert, og i enden et sylinderformet flammekasterhode. Armen består av to paralelle rør av ulik størrelse, som går ut til flammekaster. Ene røret fører drivstoff til flammekasterhodet (sylinder). Drivstofftanken m.m. er i rundt ramme i stål, og påmontert en ryggmeis i metall (sveiset fast til tank og skrudd fast tank). Ryggmeisa har skinnseler. Det er to like flammekastere i samlingen. Tanken kunne ta ca. 15 liter, og var derfor forholdsvis tung å ha med seg rundt i terrenget. Disse flammekasterne ble brukt ved Skogskolen på slutten av 1940-tallet og i begynnelsen på 1950-tallet. Da ble det gjort en del forsøk med flatbrenning, for å skape gode spiringsforhold for frø, og bedre vekstforhold for småplantene. Dette skjedde særlig på frøstillinger av furu. Flammekasterne ble brukt til å tenne på kvisten etter hogsten. Noen snauflater med tykk humus og mye blåbærlyng ble også brent og tilplanta med gran. Flatebrenning ble mye brukt på Østlandet for å skape naturlig gjenvekst. Flatebrenning var ikke mye brukt i Trøndelag Det ble ryddet en bred branngate rundt flaten som skulle brennes, bredde inntil 20 meter. Alt hogstavfall, kvist og småtrær som var hogd ble dratt innenor branngatene. Ved tørt vær og fuktig mark ble kvist og hogstavfall tent med flammekasterer. Det hele var mannskapskrevende og krevde erfarne folk. Metoden ble etterhvert forlatt pga av den store risikoen for jordbrann, samt fordi mye av nitrogenet forsvant i lufta. På 1970-tallet sluttet man mer eller mindre med flatebrenning av hogstfelt.

Share to