Utsikta mot Seltuftvatnet


Utsikta mot Seltuftvatnet

Audio
Lytt til: Utsikta mot Seltuftvatnet

Ved slutten av Klevagjelet kjem ein til utsikta mot Seltuftvatnet.

Ved slutten av Klevagjelet kjem ein til utsikta mot Seltuftvatnet. Vatnet er eitt av mange naturlege basseng som breen grov ut under istidene. I andre enden ligg fjellterskelen ved Kaldaklov. Til høgre ligg dei gamle Seltuftstølane på ein terrasse avsett i ein liten bredemt sjø. Moldåi gjer ein krapp sving mot sør der elva møter forkastinga som går vidare gjennom Fretheimsdalen. På berghamrane ned mot Moldåi ligg det mange lyse granittblokker på underlaget av mosegrodd fyllitt. Dette er «flyttblokker» som breen tok med seg frå grunnfjellet mellom Grøndalen og Hallingskeid, og la frå seg når breen smelta.

Forfatter
Inge Aarseth
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
02/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Geologi

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (flom, erosjon) bryter jordskorpen ned.[1]

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Blåsehull (geologi)

Et blåsehull i geologien er en havgrotte som strekker seg innover fra sjøen og så oppover i en vertikal sjakt som ender i ett hull på overflaten. Dette kan føre til at vann blir presset inn grotteinngangen og oppover til toppen av grotten, om den er formet på rett måte, slik at vannet sprøyter ut som en geysir.

Månens geologi

Månens geologi (noen ganger betegnet som selenologi, som generelt bruker om månevitenskap) er ulik fra jordens. Månen er nesten helt uten atmosfære og vannforekomster, noe som eliminerer påvirkning fra, og erosjon, på grunn av vær. Månen har heller ingen form for platetektonikk, har lavere tyngdekraft, og avkjøles hurtigere enn jorden på grunn av størrelsen. Måneoverflatens komplekse geomorfologi er dannet ved en kombinasjon av prosesser, hvor de viktigste er nedslag, som har dannet nedslagskratere, og vulkansk ativitet. Månen er et differensiert legeme, som er oppdelt i skorpe, kappe og kjerne.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens