Trollhespa


Trollhespa

Jeg er av disse iherdige strikkedamene som støtt har en bunding med meg. I mange år har jeg strikket av garnnøster som er lett og ta til. Her om dagen kjøpte jeg meg en hespe med garn som jeg måtte lage nøste av selv. Med ett husket jeg jobben som hespeholder for ho mor. Det skulle vise seg at det var en ordentlig trollhespe jeg hadde kjøpt.

Hespa var nemlig av det slaget som ikke var til å få nøstet opp på normalt vis. Vanligvis består en hespe av to deler, der en tråd på midten viser at en er kommet halvveis. Fra gammelt av kunne en få kjøpt halve hesper med garn. Sånn er det ikke lengre. Jeg fant, etter litt plunder ut hva som var først og sist på hespa, og så satte jeg i gang. Sønnen min fikk jobben som ”hespetre”, og med armene rett ut, stod han der, klar til å gjøre sin jobb. Med streng beskjed om ikke å slippe ned garn, slik at vi måtte smyge! Det var akkurat som jeg var på automatisk tale da jeg sa det, og jeg tenkte med meg selv- Beate, nå høres du ut som ho mor!

Det var ikke så lett med denne hespa. Den var full av omsnurrede omganger, og snart måtte det omstendige arbeidet med å smyge begynne. Guttungen ble lei, og det gamle knepet med å bruke en stol i stede for en garnvinne tok til. Jeg brukte tre timer på å nøste opp trollhespa. Det var en tålmodighetsprøve. Mens jeg satt der og smøg det seint-voksende garnnøstet under og over tråder, tenkte jeg på at akkurat dette arbeidet er jeg glad jeg slipper til vanlig.

Samtidig var det noen kjente bevegelser som hendene mine husket. Jeg hadde både holdt hespa og etter hvert nøstet opp mange hundre kilo med garn for bestemora mi. Hun hadde dårlig syn, men lester; det kunne hun strikke. En stor barneflokk hadde hun, og derfor også mange barnebarn, som meg – og oldebarn. Det var mange som ble glade for et par ”morlester”; Strikket med kjærlighet i hver maske, og tovet lett på vaskebrett slik at de skulle varme ekstra godt. De lestene varmet kalde fota ekstra godt!

De moderne nøstene med en lettfinnelig ende både innerst og ytterst, er en velsignelse for strikkelskere. Det gjør arbeidet så utrolig mye lettere. Samtidig kan de som er eldre enn meg berette om karing og spinning av garn fra saueull. Den gang ble garnet vakkert farget med plantefarger, men akkurat det er en annen historie.

I dag er det et rikholdig utvalg av strikkegarn i utrolige farger og tykkelser i butikken. Det gleder mitt strikkehjerte å se at det er nye generasjoner med jenter, og noen gutter, som blir strikke-elskere. Det er god rekreasjon i en binding, og mye irritasjon i en trollhespe, det kjente jeg!

Forfatter
Beate Heide
Publisert
30/12/2010
Lisens
Navngivelse-Del på samme vilkår

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Hespetre

Hespetre brukes til å lage en hespel (garnbunt) eller nøste av tråd som er spunnethjulrokk eller håndtein.

Strikking

Strikking, i industriell sammenheng kalt trikotasje, er en metode eller håndarbeidsteknikk for å lage tekstiler av garn (tråd) ved hjelp av strikkepinner. Strikkingen foregår ved at man har en rekke av garnløkker, kalt masker, på en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til å dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske på den andre pinnen. Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for å framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk består av løkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan også gjøres på strikkemaskin.

Håndarbeid

Denne artikkelen gir kun en oversikt over ulike håndarbeidsteknikker. For mer detaljerte beskrivelser vises det til artikler om de enkelte teknikkene.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens