Det finnes flere teorier om hva bygdeborgene ble brukt til. De kan tolkes som tilfluktssteder i urolige tider, eller de kan forstås som vaktposter langs viktige ferdselsårer. Borgene kan også sees i sammenheng med fremveksten av politiske sentra med behov for forsvarssystem, eller de kan tolkes motsatt, som angrepsposter for grupper som plyndret områdene rundt.
Det er vanlig å anta at de fleste bygdeborgene er fra siste del av eldre jernalder. Gravgods fra perioden tyder på at dette var urolige tider, og fordi borgene forbindes med forsvar og angrep, har det vært naturlig å knytte anleggene til denne tiden. Få bygdeborger er imidlertid datert. Noen dateringer går helt tilbake til bronsealder, flere befinner seg innenfor tidsrommet eldre jernalder, mens noen få har dateringer så sent som til middelalder.
Det er vanlig å anta at de fleste bygdeborgene er fra siste del av eldre jernalder. Gravgods fra perioden tyder på at dette var urolige tider, og fordi borgene forbindes med forsvar og angrep, har det vært naturlig å knytte anleggene til denne tiden. Få bygdeborger er imidlertid datert. Noen dateringer går helt tilbake til bronsealder, flere befinner seg innenfor tidsrommet eldre jernalder, mens noen få har dateringer så sent som til middelalder.
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
