Systermarihand

Den gåtefulle og sjeldne orkideen Systermarihand er Telemarks fylkesblom. Den er freda og oppført som sårbar på Norsk raudliste. I april-mai blømer den i bratte bakkar og jordekantar i eit avgrensa område i Sør-Noreg. Den tettaste førekomsten er å finne i Hjartdal og Svartdal. Nokre årsaker til at den er å finne akkurat her er kjende, andre ikkje.   

Utbreiingsmønsteret er veldig spesielt. I Noreg er den hovudsakleg å finne i dei øvre bygdene i Telemark, samt nokre få stader i grannefylka. Næraste veksestad etter dette er Sør-Sverige og Jylland i Danmark. Ingen har enno funne ut når eller korleis den spreidde seg til Telemark.  

Elles i Europa førekjem den både i raude og gule utgåver, side om side i same enga. Dette er bakgrunnen for det svenske namnet Adam och Eva.  Men i Noreg har me berre dei gule. Forskarane undrar seg både over dette at den finst i to fargar, og at berre den gule utgåva er å finne her til lands.

Systermarihand stiller visse krav til omgjevnadene. Den er knytt til gamal type kulturmark, det vil seia eng som ikkje har vore gjødsla, men berre slått eller beita. Der får den lys nok, og der blir den ikkje utkonkurrert av meir konkurransesterke artar. Sidan den er lite tålsam for trakk og lett blir beita, er den fyrst og fremst knytt til gamal slåttemark. I og med at den blømer så tidleg, ser den likevel ut til å greie seg ganske bra i område som no berre blir beita, så lenge dyra ikkje blir slept veldig tidleg eller beitetrykket er for høgt.  Av meir spesifikke krav vil den ha litt kalk i grunnen, og i tillegg må det vera ei viss type sopprot (mykorrhiza)  i jorda for at den skal slå seg til.

Eit anna viktig trekk ved systermarihand er at den er utsett for innavl.  Kvar plante kan bli veldig gamal, men frøsetjinga stoppar opp dersom det berre er ein isolert førekomst. Dei er avhengige av såkalla krysspollinering.  Biene må ikkje berre kunne flyge frå blom til blom, men frå eng til eng. Når dei fyrst set frø, har dei heldigvis den fordelen at frøa er lette og kan spreiast langt med vinden.

I Hjartdal og Svartdal har ein halde fram med å slå og beite i bratte ugjødsla enger og jordekantar. Mange artsrike slåtteenger og restar av dette er dermed tekne vare på. Såleis heng det nok også saman at det er nettopp her ein finn dei tettaste førekomstane av systermarihand.

Ein av dei største systermarihandførekomstane i området er her på Bøllås i Hjartdal. Går du vidare langs Gullstigen kjem du over til Blikagrenda, der det også er mange enger med systermarihand. I Svartdal kan du også oppleva Blika gullgruver og spinneriverksemda Telespinn.


Ynskjer du eit føredrag eller ei omvising med utgangspunkt i dette eller andre emne i den digitale kulturlandskapsruta, kan du kontakte Kulturlandskapssenteret i Telemark. Kontaktinformasjon finn du på heimesida, www.kulturlandskapssenteret.no. Den digitale kulturlandskapsruta er støtta av Hjartdal kommune. 


Hjartdal 30.04.2015, Ingvill Marit Buen Garnås, Kulturlandskapssenteret i Telemark

Share to