• Photo: Nina Jorunn Brekke (Opphavsrett)

Solglytt 1910 : Samarbeid (17.mai)

                 Solglytt

No5       17 mai  1910     2 aarg.

 


Samarbeid!


Det som må vera nærmast til aa skriva um i desse tider, det er vel maalstriden; og i slik tilstand som striden er no, kven er det daa som skulde hava grun til aa tru paa siger? Eg trur det er maalfolket. Ser ein paa medlarne riksmaalfolket brukar, og sa paa ymse menner som staar i same tenesta, sa tenkjer ein litengrand sjølv, ja daa trur eg at alle som hev litevetta vet i hausen, maa kunne sjaa klaart at ei sak som treng slik hjelp, slett ikkje kan have minste sigersvon.

Det som maalfolket no hev aa gjera er aa spreida sunn upplysning millom folket og daa helst millom ungdomen, for hev fyrst ungdomen fengje ei sak kjær, sa vil det ogsa eingong bera til siger;

men det som riksmaalfolket hev aa gjera, er aa spreida trangsyn og usunn upplysning, fint krydda med lygn.
Her på vestlandet er det no kome bra langt i maalvegen, mykje lenger enn ein skulde tru, endaa her for ei [tid] sidan var baade ein ”profet” og ei ”profetinde” fraa sjølve ”kulturbyen” Kristiania.

Me maalfolk hev ein ting aa lera av riksarne, og det er aa staa saman i alle saker som hev med maalstriden aa gjera. Det gjer riksmaalfolket og det maa ogsa me gjera heretter meir enn fyr. Me saag berre her i haust daa denne valsjauen stod paa kor samla dei stod der dei hadde eit tingmannemne som dei hadde fenge den visse lovnad av, at ”Kjem eg paa Stortinget”- skal eg gjera dykk til viljes i eit og alt. Men som vel var laut nok mesteparten av slike karar sitja heime og det kan dei have godt av.

Austland og vestland er ikkje sa radt lite aatskildt korkje av natur eller folkelynne, difyr hev det aldri vore noko heilt og fullt samarbeid millom desse landslutar som det skulde have vore.

Bergensbana hev daa gjort noko og kjem til aa gjera meir til aa binda desse lutar fastare saman, men eg trur at det gjeng ei god stund innan austlending og vestlending vert saa kjende og far slik kjærleik kan ein kalla det til kvarandre at dei meir og meir lerer aa halda saman i dei ymse spursmaal, saleis baade maalspursmaalet og mange andre spursmaal som er uppe i tidi.
Bergensbana maa kunne gjera sit, ikkje minst derved at ho lære folk fraa baae landlutar aa kjenna kvar andre baade som personlege vener og brør i same land.

Du ungdom staa med hugheilt mod
i striden for di sak,
som erleg er og frisk og god,
og hald din vilje vak.

Eg ynskja vil ein arbeidsdag
med solskin yver dig,
ja lukka med dit ungdomslag
og yver all din veg.

Ja ungdom hald deg altid vak,
i auga, øyra, sin,
og spar deg aldri for eit tak;
naar von der er du vinn!

"Ungdom"

Bladstyrar Thea Andersen

Ortnevik Ungdomslag vart skipa i 1904, og lagsavisa Solglytt har eksistert sidan 1909. Talrike skribentar og redaktørar har forma innhaldet i dei handskrivne bøkene. Ironi eller djupt alvor - tolkar vi tekstane rett?


 

Share to