Solglytt 1909 : Vaarlengt (21.november)... 1 av 2

Solglytt 1909 : Vaarlengt (21.november)


Solglytt 1909 : Vaarlengt (21.november)

"Høyr kor det veks kor det saman seg hopar i stigande velde og vaskar og sopar. Ei lenger kann vinteren tvingande tøyma dei skapande krefter som vaardagen gøymer."

Vaarlengt.


Høyr kor det veks kor det saman seg hopar
i stigande velde og vaskar og sopar.
Ei lenger kann vinteren tvingande tøyma
dei skapande krefter som vaardagen gøymer.

2
Det brusar og brakar, det sukkar og styn
fraa fossande elvar lik toredyn.
Det jagar og hiv utfor stupbratte flog
og skundar mot dalen, fraa fjell og skog.

3
No knutar er løyste, og brotne er band
som vinteren la med si iskalde hand.
No krefter som kjenner at yrkje deim ventar
mot friheit og ljos dei stundar og lengtar.

4
Og vaarmorgons sol yver glitrande fjord
fram kallar til liv alt fagert paa jord.
Um alt som er vænt, som er livsfriskt og ungt
ein tone seg sveiper - av lengsla so tung.

5
Sjaa vaardags gull yver grønkande grend
det leikar so lint, alt i bløming snart stend.
Og vakstrarne reiser seg – opnar sin knupp
i sittrande stunding mot solljoset upp.

6
Snart vaarkvelden hildrande ligg yver vollar
og angen fraa blomarne hugen min trollar.
Eg kann ikkje lenger mi lengsla dylja
men tankarne lyt eg paa flugti fylja.

7
Kva er det for tonar i lufti skjelv
Som lokkar og dreg fraa skog og fjell.
I vaarkveldens graafagre halvmyrker brusar
daarande songar – um sæla susar.

8
Høgt uppe i lidi der gauken gjel
ei hulder stemmer sitt strengespel.
Dei tonarne er det som fram til meg finn
og legg denne lengten i hjarta inn.

9
Kven er du fagre – slik magt du hev
aa knyta meg inn i ditt tonevev.
Reint du skynar min hug aa vinna
og all min truleik til deg aa binda.

10
Aaa jau – eg kjenner deg – ungdomsdraum
- mi framtidsvon – du veks deg til flaum.
No vaarnatti løyner deg, men eingong eg ser
deg – sumardag – lysa yver all mi gjerd.

                                                   T.

Bladstyrar: Anna Fitje


Ortnevik Ungdomslag vart skipa i 1904, og lagsavisa Solglytt har eksistert sidan 1909.
Talrike skribentar og redaktørar har forma innhaldet i dei handskrivne bøkene.
Ironi eller djupt alvor – tolkar vi tekstene rett?

Forfatter
Ungdomslagsavisa Solglytt "T"
Publisert
03/07/2010
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Symfoniske dikt

Et tonedikt eller symfonisk dikt er en form for programmusikk, vanligvis i én sats, for symfoniorkester. Stykket baserer seg på eller er inspirert av et utenommusikalsk innhold, for eksempel et dikt, en fortelling, et kunstverk eller lignende. Franz Liszt oppfant så å si tonediktet på 1840- og 1850-tallet, som en videreutvikling av konsertouverturen (d.v.s. en ouverture som ikke er skrevet til en spesiell opera eller et teaterstykke) slik den hadde tatt form under bl.a. Felix Mendelssohn (Hebridene (Fingal's Cave)). Mot slutten av 1800-tallet og etter århundreskiftet skrev Richard Strauss en rekke berømte tonedikt. Da modernismen tok over rundt første verdenskrig sank komponistenes interesse for tonediktet som uttrykksform.

Eivindvig (dikt)

«Eivindvig» er et dikt skrevet av Henrik Wergeland. Diktet ble skrevet sommeren 1832, da Wergeland gikk fottur gjennom Sogn og besøkte Eivindvik, som den gangen var et prestegjeld i Brekke.[1] Her besøkte han presten Niels Griis Alstrup Dahl, som han bodde hos i flere dager, og skrev diktet hos han.

Mitopoeia (dikt)

Mythopoeia (myte-skaping) er et begrep som ble fremmet av den engelske forskeren og forfatteren J. R. R. Tolkien som tittelen på et dikt han skrev som en reaksjon på et utsagn fra C. S. Lewis at myter var «løgner pustet via sølv». Diktet tar en posisjon mot rasjonalisme og materialisme, og referer til den kreative menneskelige forfatter som «den lille skaper» som hever hans «eget lille gylne septer» og styrer hans «Subskapelse» (underforstått en ekte Skapelse innenfor Guds Skapelse).

Mandalay (dikt)

Mandalay er et berømt dikt av Rudyard Kipling. Det ble først publisert 21. juni 1890 i avisa Scots Observer, og var med i diktsamlingen Barrack-Room Ballads i 1892. Diktet handler om en engelsk soldat som drømmer seg tilbake til sin tid i Mandalay, hovedstaden i den forhenværende britiske kolonien Burma, mens han minnes sin gamle burmesiske venninne.

Guldhornene (dikt)

Guldhornene er et av Adam Oehlenschlägers mest berømte dikt. Det omhandler det danske nasjonalklenodiet Guldhornene og er skrevet våren 1802, kort etter at gullhornene ble stjålet. Guldhornene er romantikkens innføring i Danmark og dens vesentligste dikt.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens