• Photo: Gro Agnethe Stokke (Opphavsrett)
  • Photo: Gro A Stokke (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Skihytta på Rismålshaugen

I 1897 ble Tromsø skiklub  stiftet, og formålet med klubben var å anspore medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski, i en blanding av friluftsliv, selskaplighet og sport. Foreningen arrangerte premieskirenn, fakkelturer, og andre utflukter. Denne skiinteressen avlet i 1899 planer om et sportshotell på Tromsøya, det ble tenkt lagt til vardenterrenget og skulle inneholde en klubbstue med øl- og vinrett, og en egen damestue. Man oppnådde øl- og vinrett av Tromsø formannskap, men prosjektet stoppet opp, og turisthotellet ble ikke realisert. På 1911 tallet ble det vanligere med lengre skiturer enn før, og samme år tok ingeniør Carl Lian i en avisartikkel til orde for en offentlig skihytte nord på øya. Skiklubbens formann Karl Moen ga denne tanken sin varmeste støtte og bad folket slutte opp om klubben med mål om at det skulle reises ei skihytte. Klubben hadde hittil konsentrert sine midler om utbygging av hoppbakken.
I 1912 holdt Tromsø skiklub karneval til inntekt for bygging av ei skihytte, og de kunne i 1913 melde at ei tomt på 40 mål ble kjøpt på Rismålshaugen og at tegninger var under utarbeidelse. Styret oppfordret til å gi bidrag og støtte skimarkedet, og markedet som ble åpnet i Håndverkeren ble en stor suksess, og ga et pent økonomisk utbytte. Skimarkedet bød på et stort program med guttmusikk, variète, orkester, øl og pølsehall, tombola, ringspill, skytebane og ”heksekabinett” Men den største sensasjonen var en ”svevende mann”

Skimarkedets prolog, skrevet av Peder Christensen og ble lest av Major Vogt:

Med skien bundet under fot
gikk norske menn med kjmpemot
dit hen hvor aldri fotefar
et bud om liv til verden bar

Den storste seir for Norges heder vunnet.
uloselig til norske ski er bundet
Ta skien vekk, så tar du glansen
fra ”Fram” og ”Gjoa”, Amundsen og Nansen
Og derfor elsker Norge hoyt sin ski
det gamle Norge, og det unge – vi

Her vokser stadig slekter opp
som tar arv og eie
vår sport, vårt skilop. Våre hopp
og våre gamle veie
Men hittil har vi ikke hatt
et ly når dagen ender
og derfor vil vi nu ta fatt
og det med begge hender
En skihytte vi bygge vil
i skogens lune gjemme;
men da må alle hjelpe til
vår sak med fund å fremme
Og så velkommen alle hit til glede, gavn og gammen
Til neste år ved denne tid
står vi i hytten sammen!

I løpet av høsten og vinteren 1913 – 1914 ble den nye skihytta reist, den var tegnet av ingeniør Walderhaug og tømret av Peter Tessem og hans folk. Peter Tessem var opprinnelig fra Beitstad i Nord-Trøndelag, og kom nordover omkring 1900. Fire år etter at skihytta sto ferdig deltok Tessem på Amundsens Maud-ekspedisjon.

Hytta ble åpnet den 5. april 1914, og byens skiløpere hadde nå fått et nytt mål for skiturene, og et hyggelig tilholdssted både sommer og vinter.
Skihytta har historisk sett vært et yndet mål for utfart og et viktig samlingspunkt for turfolk og aktive skiløpere. ” Det var varme paa peisen, og humør og kaffe og trækspil i storstuen”. Medlemmer kom inn gratis, mens andre måtte betale 25 øre. Aktiviteten tok seg kraftig opp etter at skihytta sto ferdig.

I 1997 ble Skihytta kåret til byens offisielle kulturminne under den landsomfattende kulturminnestafetten. Nå er Skihytta satt i stand etter flere år uten vedlikehold, og et av målene har vært at hytta igjen skal framstå som et bynært utfartssted. Skihytta eies av Tromsø kommune, men Torbjørn Grimstad har satt den i stand og drifter hytta.
 

Share to