Skattene som holder de døde i live
Han hadde spart lenge og kjøpte mangletreet av en kar som satt utafor gruva. Det var god butikk å lage friergaver til travle husfolk. Da han stolt bøy fram mangletreet til henne, løy han og sa han hadde laget det selv. Han ville vise at han var en dyktig håndverker. Hun studerte mangletreet nøye; beundret mønsteret, leste den kjærlige inskripsjonen, kjente på tyngden i treet, strøk hånda mot den glatta flata på undersiden og vurderte frieren sin. Men, var denne gaven nok til at han fikk et ja?
I dag ligger mangletreet, sammen mad mange andre mangletrær, på et enormt magasin under Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Her bor over 300 000 tusen unike historiske gjenstander. Flere rom og hyllemeter med ølboller, skrin, rosemalte skap, ur, navneduker og drikkestell, sirlig sortert etter gjenstandskoder. Alle med hver sin historie.
De døde lever videre når vi forteller om gjenstandenes liv og bruk.
Hun sa ja og mangletreet ble hengt på veggen til høyre i dagligstua, til pynt og til nytte. Det ble flittig brukt til å stryke famieliens søndagsklær. Dersom hun skulle komme til å miste det, ville alle vite at det var hennes. Dersom det gikk i stykker måtte hun klare seg uten helt til han laget et nytt. Heldigvis gikk det ikke i stykker og både mangletreet og ekteskapet holt livet ut.
Han hadde spart lenge og kjøpte mangletreet av en kar som satt utafor gruva. Det var god butikk å lage friergaver til travle husfolk. Da han stolt bøy fram mangletreet til henne, løy han og sa han hadde laget det selv. Han ville vise at han var en dyktig håndverker. Hun studerte mangletreet nøye; beundret mønsteret, leste den kjærlige inskripsjonen, kjente på tyngden i treet, strøk hånda mot den glatta flata på undersiden og vurderte frieren sin. Men, var denne gaven nok til at han fikk et ja?
I dag ligger mangletreet, sammen mad mange andre mangletrær, på et enormt magasin under Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Her bor over 300 000 tusen unike historiske gjenstander. Flere rom og hyllemeter med ølboller, skrin, rosemalte skap, ur, navneduker og drikkestell, sirlig sortert etter gjenstandskoder. Alle med hver sin historie.
De døde lever videre når vi forteller om gjenstandenes liv og bruk.
Hun sa ja og mangletreet ble hengt på veggen til høyre i dagligstua, til pynt og til nytte. Det ble flittig brukt til å stryke famieliens søndagsklær. Dersom hun skulle komme til å miste det, ville alle vite at det var hennes. Dersom det gikk i stykker måtte hun klare seg uten helt til han laget et nytt. Heldigvis gikk det ikke i stykker og både mangletreet og ekteskapet holt livet ut.