Reperbanen i Kristiansand 1 av 2

Reperbanen i Kristiansand


Reperbanen i Kristiansand

Der Nybyen ligger i dag lå det en gang en reperbane.

Begrepet ”reperbane” kommer trolig fra det gamle tyske ordet Reiferbahn, senere Reeperbahn. En reperbane var der det ble laget tau og trosser. Det var i ordets rette forstand en ”bane” hvor en repslager gikk frem og tilbake under tilvirkningen av rep. De vanligste materialene man brukte til fremstilling av tauverk var hamp og sisal. Nå brukes reperbane gjerne om bygning, fabrikk eller anlegg for tilvirkning av rep, tau og trosser.

Tidlig begynnelse

Kristiansands Reperbane ble anlagt på slutten av 1600-tallet. Der det i dag er fotballbane, skateramper og nye moderne leiligheter bestemte man at reperbanen skulle ligge, i området som heter Nybyen. Kristiansanderne brukte gjerne ”repperbanen” i dagligtale og som oftest ser man at det skrives ”reberbane”, ikke reperbane.

Tiden før 1700 vet man lite om, men man vet at Christian Røyem fikk tillatelse til å drive repslageri i byen i 1693. I 1703 fikk Søren Andersen Næskil enerett på å drive repslageri i distriktet.

Utover på 1800-tallet hadde Reperbanen sin storhetstid. Først i århundret var økonomien heller dårlig og i perioder var den nesten ute av drift. Fra 1830 og særlig fra 1850-årene gikk det bedre, men noen gullgruve ble det aldri. Under ledelse av familien Isachsen på 1850-tallet fikk banen sin største utstrekning.

Eiendommen knyttet til Reperbanen har skiftet eiere en rekke ganger. Når og hvem som til ulike tider overtok driften av banen skal vi ikke gå nærmere inn på her, men i 1875 viser et skjøte at ”reberbane og dertil hørende Inventarium” ble kjøpt for 360 spesidaler.

Arbeidet i Setesdalsveien

Reperbanens størrelse og bebyggelse har variert i årenes løp. I 1866 viser en utskrift av en branntakstprotokoll at Reperbanen var ”154 alen lang, 4 alen dyp og 3 ½ alen høy”. For ordens skyld; én alen er 62,75 cm. Reperbanen var altså på dette tidspunket omtrent 96 meter lang.

I banens vestre del var det laget en dør som fungerte som hovedinngang. Ettersom banen ikke var lang nok for å lage de lengste tauverkene måtte man føre tau og trosser ut gjennom døra. Det betød at arbeidet ble foretatt helt ute i Setesdalsveien! Dette medførte en del problemer og i stedet laget man ei åpning i bygningen som vendte ut mot Banehaven. Dermed kunne man arbeide på fortauet og ikke ute i selve veien.

Nedleggelse og gjenfødelse

Da industrialiseringen skjøt fart på slutten av 1800-tallet gjorde mer moderne dampreperbaner sitt inntog. Fra 1890-årene ble det satt i gang en storstilt bygging av nye hus og leiligheter på deler av banens tomt. Dette betydde en foreløpig slutt på Reperbanen. Senere vet vi at den fikk sin gjenfødelse, men når det skjedde vet vi ikke. Dokumenter fra Kristiansands formannskaps arkiv viser imidlertid at det ble produsert tauverk under 1. verdenskrig (1914-1918).

Etter 2. verdenskrig ble det stilt krav om erstatning fra eieren Martin Olsen for de skader tyskerne hadde forårsaket på eiendommen. Han oppgir da til kommunen at han ikke har kunnet drive reperbanen under og i årene før krigen. I årene før krigsutbruddet ble trolig de aller siste rep og trosser produsert fra den gamle ærverdige Reperbanen i Kristiansand. 

Kristiansand formannskaps arkiv oppbevares hos IKAVA og er tilgjengelig på vår lesesal. 

 

Forfatter
Terje Nomeland
Institusjon
Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)
Publisert
09/10/2009
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Reperbane

En reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn) var et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser, repslagerens verksted. Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden.

Timms Reperbane

Timms Reperbane er et firma som produserer tauverk, beliggende på Helsfyr utenfor Oslo. Selskapet ble grunnlagt i grunnlagt i 1772 av Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne». I 1844 ble bedriften overtatt av den tyske repslageren Wilhelm Timm. Fabrikken lå opprinnelig ved Akerselvas utløp, men ble i 1880 flyttet til Helsfyr, som den gang lå langt ut på landet utenfor Oslo. Wilhelm Timms sønner, Ernst og Gustav startet A/S Timms Dampreperbane.

Tønsberg reperbane

Tønsberg reperbane ble grunnlagt i 1795/1796 av Mathias Føyn (1756-1807), og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift. Bedriften hadde på 1800-tallet et stort marked som leverandør av tauverk til byens seilskipsflåte og i første del av 1900-tallet til hvalfangsten.

Stoltz' reperbane

Tau

Tau (tauverk) lages av naturfiber, kunstfiber eller metalltråd og har opptil 25 mm diameter. Tauverk med grovere dimensjoner kalles trosser.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens