• Photo: Inger Fure (Opphavsrett)
  • Photo: Inger Fure (Opphavsrett)
  • Photo: Johan Svensson (Opphavsrett)
  • Photo: Louise Brunborg-Næss (Opphavsrett)

Rasene i Sunndalen

Sunndalen er en sidedal til Hjelledalen innerst i Nordfjord. Gården med samme navn som ligger fem kilometer innover den trange dalen har røtter tilbake til 1300-tallet og består av to ulike bruk. Dessverre ligger gården utsatt til, og husene på Sunndal har flere ganger opp gjennom historien blitt tatt av ras og snøskred fra den bratte fjellsiden ned fra det den 1500 meter høye Sunndalshyrna. Tidligere lå det en liten bre i det som kalles «Skadeskaret» på folkemunne, rett ovenfor gårdstunet på Sunndal. Det var herfra de verste rasene kom.

Det største og mest ødeleggende raset som er dokumentert skjedde 6. februar 1868. På denne ene dagen omkom i alt 39 mennesker i 3 ulike ras i Stryn, 13 av dem i Sunndalen. I Bergensavisen ble det sagt at raset var 1000 alen bredt. Alle som befant seg på gården, inkludert to slektninger som var på besøk, ble tatt av raset, og bare én ble gjenfunnet i live. All buskapen (31 kyr, 120 sauer og  én hest) ble også tatt av raset.

Noen få fra den ene familien befant seg lenger opp i dalen og omkom ikke. Sammen med den ene overlevende gårdbrukeren bygde de opp husene og tok fatt på gårdsdriften igjen etter få måneder.

I 1902 var Sunndalen rammet av «fonn» på nytt. Ingen liv gikk tapt denne gangen, men flere bygninger ble ødelagt – både hovedhus, stabbur og kårhus på det ene tunet gikk med. Etter dette orket ikke folket på Sunndal gård å flytte tilbake, og de ødelagte bygningene ble heller ikke satt opp igjen.

Store-Nils het han som var bonde i Sunndalen fram til gården ble fraflyttet. Han var født på midten av 1800-tallet og drev det ene av de to brukene i Sunndalen fra 1875 og fram til 1902-tallet. Det sies at han overlevde fire ras og én blindtarmbetennelse. Sistnevnte ble operert av doktoren på kjøkkenbordet hjemme på Sunndal. Han var den éne som overlevde raset i 1968. De fant ham ikke før etter flere dager, og raset hadde dratt han så langt med seg at de fant ham i snøskavlene på den andre siden av dalen...

Etter raset i 1902 kjøpte Nils seg et lite bruk på Grønfur (Grønfor) ved Oppstrynsvann og bosatte seg der med familien etter skredet i 1902. De fortsatte å brukte Sunndal til stølsdrift fram til 1960-tallet. Den andre familien som bodde i Sunndalen ved det siste store raset dro til Østlandet og kjøpte seg gårdsbruk på Eidsvoll. Grunnmurene fra husene som ble tatt i 1902 er fortsatt synlige i Sunndalen.

I den siste svingen på veien ned mot Hjelle står det en minnebauta over de omkomne i rasene i Sunndalen.

Denne fortellingen er knyttet til den gamle ferdselsveien fra Skjåk til Oppstryn gjennom Breheimen, som lanseres som Historisk vandrerute i forbindelse med Friluftslivets år 2015. Ruta har fått navnet «Kamperhamrane». 

Share to