Rallarar og banevaktarar i Kleven 1 av 3

Rallarar og banevaktarar i Kleven


Rallarar og banevaktarar i Kleven

Audio
Lytt til: Rallarar og banevaktarar i Kleven

Du kan fortsatt sjå spor etter rallarane langs vegen.

Lengst nord i Klevavatnet, eit par hundre meter frå Klevabrui, kryssar Rallarvegen eit nes før han svingar opp mot vegtunnelen under jernbanelina. Her er framleis spor å sjå etter rallarane – fleire grunnmurar etter bygningar der dei budde, nokre av dei som bygde Klevabrui i åra 1902-06. Andre heldt til i ein bygning ovafor vegen, nærare jernbanelina. Den vart seinare banevaktarbustad.

På den eine tufta stod ei brakke der det budde 16 mann – og ei kokke. Her var også ein butikk som forsynte anleggskarane med varer, både dei som budde i Kleven og dei som heldt til i andre brakker i denne delen av fjellet.

Då brua var ferdig og skjenegangen lagd, vart bygningane rivne, men vaktarbustaden stod til i 1978. Han låg ikkje langt frå fylkesgrensa. Her budde to banevaktarar med koner og born. Han som budde i nordenden hadde ansvar for nokre kilometer av linestrekninga nedover mot Myrdal og skatta til Aurland. Den andre, som budde i sørenden, kontrollerte lina oppover mot Hallingskeid og skatta til Ulvik.

Forfatter
Svein Indrelid
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
13/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Kulturhistorie

Kulturhistorie er tradisjonelt betegnelsen på en disiplin innen historiefaget, som beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie. Dette kan være dagligdags praksis så vel som finkultur, håndverk, kunst, arkitektur, religiøse og andre åndelige forhold og immateriell kultur.

Kategori:Kulturhistorie

Ny kulturhistorie

Ny kulturhistorie er en gren innen historieforskningen som legger mer vekt på fortidens vitenskap, politikk og maktforhold enn det tidligere kulturhistorie har gjort.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens