Prinsessa og halve kongeriket er ikke nok: Hans Christian Engebretsen Torper

Hans Christian Engebretsen Torper var født i Moss i 1779. Da han var 11 år, bodde han hos en fostermor i Eidsberg i 29 år. Der hadde han diverse jobber, og klarte etter hvert å tjene nok penger til å kjøpe Torper gård i 1822.

I 1824, to år etter han hadde kjøpt gården, giftet han seg med Christine Krosby. Han var da 55 år og hun 41 år. De rakk å få et barn sammen til tross for alderen.

Pengeproblemer for Hans Christian

Hans’ svigerfar, Svend Krosby, var en rik mann. Han hadde lovt Hans og Christine at de skulle få halve arvesummen da han døde. Den andre halve delen skulle gå til hans ugifte sønn, Tor Krosby.

Hans hadde lånt penger til å kjøpe gården, og merket etter hvert at inntektene han fikk fra gården ikke var nok til å tilbakebetale pengene han skyldte. Han måtte finne på noe for å løse dette problemet.

Han bestemte seg for at han måtte gjøre slutt på Tor, slik at han kunne få hele arvesummen, og ikke halvparten som var blitt lovt ham og kona. Han tok først kontakt med ei jente med navnet Inger, men ombestemte seg for han ikke følte at hun var ”sikker”. Med andre ord mente han at  hun ikke hadde klart å holde tett om det.

Tarald blandes inn

Han fikk tak i Tarald Taraldsen Midtås (1771-1829) fra Trøgstad, som var både sosialt og psykologisk evneveik. Han hadde flyttet til Torper gård i 1820 årene. Hans var svært innflytelsesrik overfor ham.

Det å brenne hjemme var nettopp blitt lovlig, og det var i vinteren mellom 1827 og 1828 at Hans fortalte ham om Tor, og hvordan han ville feie ham av veien. Det skulle skje gjennom forgiftning, nærmere bestemt rottegift. Tarald var svært skeptisk og noe ubekvem med situasjonen, men takket ja da Hans lovte å forsørge ham resten av livet hvis han hjalp ham med å ta livet av Tor.

Første drapsforsøk på Tor

I mars i 1828 kom Tor på besøk til Torper gård. Hans ville nå blande rottegift og brennevin, som han hadde fått av naboen. Den skulle han gi til Tor. Tor drakk opp, i god tro på at det var vanlig hjemmebrent. Han ble syk og kastet opp, men døde ikke. Grunnen til det var sannsynligvis at det han hadde fått av naboen var ment til medisinsk bruk, og inneholdt lite med rottegift.

Andre drapsforsøk

Hans ville gå mer drastisk til verks, og sørget for å få tak i mer rottegift, helst ren vare. For å få tak i dette, måtte han få en attest fra sognepresten om at det skulle brukes fornuftig. Hans likte ikke denne tanken, så han tok kontakt med en dyrlege. Dyrlegen avslo første gangen, men ble til slutt overtalt en annen gang.

Hans hadde nå midlene som trengtes for å kverke Tor. Lørdag 5. april, 1828 kom Tor tilbake til Torper gård. Hans ville nå sørge for at Tor ikke skulle slippe unna denne gangen. Tor skulle spise frokost hos Hans, og det skulle Tarald stå for.

Han serverte tre brødskiver med gulost og rottegift, samt en kopp kaffe som inneholdt både brennevin og rottegift. Da frokosten ble spist opp, kjørte Tarald Tor tilbake til Krosby. På vei hjem fikk Tor kraftige magesmerter, oppkast, tørste, frostanfall og alle symptomer på tungmetallforgiftning. De måtte stoppe flere ganger underveis. Da han kom hjem, var Tor i elendig forfatning.

Tilståelsen

Han døde neste dag. Han ble bevgravd, og på vei hjem fra begravelsen, bestemte Tarald seg for å fortelle om det han hadde gjort. Det ble opprettet anmeldelse mot Tarald og Hans. Senere ble det påvist at Tor hadde blitt drept med arsenikk.

Dømt til døden

Både Tarald og Hans ble dømt til døden. Det var kanskje litt rart at Tarald ikke ble benådet, siden han hadde så stor skyldfølelse.

Den 24. juli ble begge to halshugget av Anton Lædel på Morstang ved Ulrikstad mellom Askim og Mysen. Hodene kom på steile og kroppene på hjul. Faren til Tor, Svend Krosby, døde like etter ham.

Enken til Hans, Christine satt nå igjen med både Krosby og Torper gården. Hun var nå svært ettertraktet som kone på grunn av dette, og giftet seg på nytt tre år etter drapene fant sted.

Du kan lese hele historien om Hans Christian Engebretsen Torper og Tarald Taraldsen Midtås i boka ”Ondskap” av Torgrim Sørnes.