• Photo: Terje Nomeland (Opphavsrett)
  • Photo: Terje Nomeland (Opphavsrett)
  • Photo: Terje Nomeland (Opphavsrett)
  • Photo: Terje Nomeland (Opphavsrett)

På stedet hvil - en minnebauta

På Kristiansand kirkegård hviler 18 danske orlogsmenn som omkom under slaget om Helgoland i 1864. En bauta er reist til minne om de falne.

9. mai 1864 utkjempet danske og østerrikske/prøyssiske styrker et sjøslag ved øyene kalt Helgoland i Nordsjøen, ca. 45 km fra Schleswig-Holsteins vestkyst. Slaget var en del krigen mellom Danmark på den ene siden og Østerrike og Preussen på den andre. Slaget om Helgoland ble til slutt vunnet av danskene, en av deres sjeldne seire i krigen de til slutt tapte. 14 dansker mistet livet under slaget, mens 37 av motpartens menn ble drept.

Til Kristiansand

Fregatten ”Jylland” kom seg nærmest uskadet ut av kampene og med de 14 drepte og flere titalls sårede om bord satte de, sammen med fregatten Niels Juel og korvetten Heimdal, kursen nordover. De danske marinestyrkene ble beordret til Kristiansand, der den også hadde vært forut for slaget. 10. mai ankom de danske skipene byen; de ankret opp i Byfjorden og føringsprammer brakte de sårede og døde inn til Tollbodbrygga. Derfra ble de sårede fraktet til garnisonssykehuset for behandling. Under reisen til Kristiansand døde én av de sårede, mens tre andre mistet livet etter ankomst, slik at det totale antall døde kom opp i 18.

13. mai ble det holdt en gripende minnehøytidelighet på Kristiansand kirkegård. De omkomne danske sjømennene ble da stedt til hvile. Pastor ved Christianssands domkirke, Albert Peter Sagen diktet salmen ”Hvor skjønt at slaa for fædrelandet” for anledningen, og den samme salmen blir sunget ved markeringen den dag i dag. Cirka ett år senere ble det satt opp en bauta til minne om de falne.

Minnemarkeringer

Hvert år siden den danske fregatten ”Jylland” la til kai den maidagen i 1864 har begivenheten blitt markert i Kristiansand. På dagen for sjøslaget, 9. mai, blir de danske sjøheltene hedret og minnet. Fra 1964 ble arrangementet gjennomført av den danske konsul i samarbeid med den eldste danske sjøoffiser i Norge, og det norske Sjøforsvaret i Kristiansand. I 1996 ble det opprettet en dansk-norsk forening kalt Helgolandslauget, som siden har stått for seremonien i samarbeid med den eldste danske sjøoffiser i Norge, samt fartøyer fra det danske Søheimeværn.

I 1914 markerte kommunen 50-årsdagen for Helgolandsslaget. 17. mai-komitéen i byen fikk i oppgave å stå for gjennomføringen av arrangementet 9. mai. I den forbindelse ba lederen for komiteen formannskapet om ekstrabevilgning ettersom man ønsket å gå til ”anskaffelse af 10 dusin danske flag og (…) blomsterdekoration ved graven”. Formannskapet vedtok å innvilge de ekstra pengene som komiteen ba om. Det danske marinefartøyet ”Peder Skram” meldte sin ankomst, det samme gjorde et norsk marinefartøy.

Ekstra stas i 1964

Under hundreårsmarkeringen i 1964 slo Kristiansand kommune virkelig på stortromma. Det ble invitert til festmiddag i Klubben. 2-300 dansker kom til Kristiansand, med arveprins Knut og arveprinsesse Caroline Mathilde i spissen. I tillegg kom det flere prominente gjester fra Norge. Kristiansand Dampskibsselskap satte til og med opp ei ekstra rute med M/S Skagen for å frakte danske tilreisende. Markeringen i 1964 ble behørig dekket i både danske og norske regionaviser.

Om drøye syv måneder blir de 18 falne danske sjømenn igjen hedret og minnet på Kristiansand kirkegård, 146 år etter at de mistet livet i slaget om Helgoland. 
 

Denne artikkelen stod på trykk i Kristiansand Avis 15. oktober 2009.

Share to