Oldemors dukkehus

Playmo-folket bruker nå oldemors dukkehus som sykehus. Det er litt høyt under taket, men full aktivitet på kirurgisk avdeling i 1. etasje.

 

Hedda er 4 år og bor på Tranby i Buskerud. Jeg er hennes mormor og bor i Bodø. Når Hedda er på besøk i Bodø, pleier vi å gå i kjelleren og hente gamle leker som Heddas mamma Marianne brukte som liten. I 2008 hentet vi inn det gamle dukkehuset og en eske med playmofigurer som Marianne brukte på 80-tallet. Det synes Hedda var en fin kombinasjon, disse lekene er noe av det første hun spør etter når hun kommer på besøk.

Jeg har prøvd å fortelle Hedda at dette dukkehuset er laget av hennes tipptippoldefar, men Hedda er nok mer opptatt av playmofigurens sykdom og operasjon. Så nå skriver jeg ned det jeg vet om dukkehuset. Det kan kanskje bli til glede for Hedda senere. Og hvem vet, kanskje også for kommende generasjoner.


Heddas oldemor fikk dukkehuset ca 1925
Min mor, Inger, Mariannes mormor og Heddas oldemor, fikk dette dukkehuset da hun var liten på 1920-tallet i Bergen. Hennes morfar, Johannes, bygget det. Inger har fortalt at dukkehuset den gangen var veldig fint. Det inneholdt fine små møbler som også var laget av Johannes. Men det mest fantastiske var de små lampene som kunne lyse. Lampene – med skjermer som Ingers mor Anna hadde laget i stoff – hadde små lommelyktpærer. Et stort batteri lå gjemt i noe altanlignende på utsiden av huset. Ingen av Ingers venninner hadde så fint dukkehus, og Inger var veldig stolt av det.


Neste generasjon på 1950-tallet
Så kom dukkehuset frem igjen på 1950-tallet da Ingers døtre, Janikke og Anne Grete (jeg), tok det i bruk på Landås i Bergen der vi vokste opp. Huset var lysegult utvendig, og noen av møblene var enda intakte. Jeg husker at noen av lampene enda var der, men etter hvert sluttet de å fungere. Noe av det beste med huset var at det fikk min mor til å fortelle oss litt fra sin barndom.


Tredje generasjon på 1980-tallet i Bodø
Marianne ble født i Bodø i 1977. Hennes mormor og morfar bodde i Bergen. Det var en stor pakke som ble sendt fra Bergen til Bodø julen 1981. Den inneholdt foruten julegaver, også det gamle dukkehuset. Huset var i bra stand, men trengte litt oppussing. Den lysegule fargen ble dekket av ny rød maling, og innvendig ble rester av 70-talls tapet klistret på veggene. Det ble sydd nye gardiner. Alle de gamle møblene var borte, og nye plastmøbler ble anskaffet i tillegg til møbler som ble konstruert av gamle bokser og esker og dekket med stoff. Playmofigurene som Marianne fikk etter hvert var aldri i dukkehuset.


Fjerde generasjon i 2009
Og nå er det  Hedda fra Tranby som har glede av huset. Mange av møblene fra Mariannes tid er der fortsatt. Men de er altså stablet tett i 2. etasje, mens 1 etasje har blitt playmoverden.

Barn i 4 generasjoner har hatt glede av dette huset. Det er fortsatt i god stand i forhold til sin alder, og kan glede generasjoner fremover.


Dukkehusbyggeren
Johannes Jakobsen Askeland var født på Askeland i Manger på Radøy nord for Bergen i 1870. Jeg var 7 år da denne oldefaren min døde i Bergen i 1954, og jeg husker ham som en snill gammel mann som lå i sengen sin og reparerte fiskegarn. Min mor har fortalt at han i også laget andre leker til henne, og han var ekspert på knytting av nett. Han laget handlenett og ikke minst ballnett i fine farger.

Folketellinger og kirkebøker gir mer informasjon. Johannes var eldst av 8 barn.  Både Johannes og 3 av brødrene bosatte seg i Bergen . Broren Samson emigrerte til USA. Det var den nest yngste av brødrene, Joakim, som over tok gården Askeland da faren døde.

Johannes giftet seg i 1890 med Johanna Mikkelsdatter. Samme år ble sønnen Harald født. Harald døde bare 8 mndr. gammel. I 1891 flytter Johanna og Johannes til Bergen. Der fikk de barna Hilda Marie i 1892, Anna (min mormor) i 1895, Thelma i 1900 og Jakob i 1903.
Hilda Maria døde bare 9 år gammel. Thelma var ugift, Jakob var gift og bosatte seg i Oslo og hadde ingen barn. Inger og hennes to yngre søsken var altså de eneste barnebarna, og Ingers søster Else døde bare 2 år gammel i 1924.

Johannes var lagerbetjent, først på et tråd- og taulager, senere på en notfabrikk. Han ble enke i 1918, 48 år gammel. Han var eier av huset som han bodde i til han døde da han var 84 år. Datteren Anna med sin familie bodde også her, så Inger hadde nok god kontakt med sin morfar.

_______________________________________________________________
Fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.

 

Share to