NVE-huset


NVE-huset

I 1964 flyttet Norges vassdrags- og energidirektorat inn i sin flunkende nye administrasjonsbygning på Majorstua i Oslo. I dag, 45 år, senere er deler av bygningen fredet. Fredningen byr på spennende utfordringer nå som bygget er under oppussing.


NVE-huset - arkitektonisk linje
Bygget i Middelthunsgate 29 sto ferdig 15. juli 1964, etter knappe to års byggetid. Arkitektene Fr. Lykke-Enger og Knut Enger ble engasjert til å tegne huset. Arkitektene tok opp de arkitektoniske trådene fra det da nybygde NHO-bygget, som enn i dag er NVE-husets nærmeste nabo. Lycke og Enger valgte å føye det nye bygget mykt etter terrenget. Den lange fasaden fikk en svungen form. Formen fulgte kurven til den nye gaten utenfor. Slik fikk man et ”rom” rundt hovedinngangen.

Bekken
Opprinnelig var det Frognerbekken som rant forbi tomten der man la det nye administrasjonsbygget. Er det den som fortsatt renner foran huset? Nei, Frognerbekken ble lagt i en 185 meter lang tunnel under bygget. Samtidig valgte arkitektene å skape en ny bekk. Det er den man i dag ser foran NVE-huset. Bekken skal symbolisere den virksomhet som skjer innenfor husets fasade. Oppgavene til NVE er jo å forvalte Norges vann- og energiressurser.

Kunstnerisk utsmykning inne i NVE-huset
Kunstneren Odd Tandberg fikk ansvaret for utsmykningen av rotunden (hovedtrappen). Materialet som er brukt er sandblåst naturbetong. Han laget en dekorativ relieffvegg i rotunden. Lyssjaktet, som er åpent helt opp til 6.etsasje, er stilig med sine horisontale ornamenter.
Kunstneren Nic Schiøll, som har stått for utsmykningen i kantinen. Veggbildet der er skapt i forskjellige og litt uvanlige materialer. Schiøll brukte bl.a. krystalloglass, linoleum og steinkornitt. Veggutsmykningen skal illustrere vannets møte med den elektriske gnisten.

Kulturminne
Riksantikvaren har vært på befaring i NVE-huset og funnet at deler av bygget er verdt å ta vare på. Derfor er deler av huset nå fredet og skal forbli som det en gang var. Riksantikvaren mener at fasadene, rådsrommet i 7.etasje, rotunden og vestibylen skal beholdes intakt. Deler av 5. og 6. etasje vil også bli fredet. I disse områder vil teakveggene bli bevart. Rotunden med den sandblåste naturbetongen anses også verd å bevare. Oppe i 6.etasje vil også generaldirektørens kontorer bli tatt vare på.

Oppussingen
Siden august 2009 pågår rehabiliteringen av NVE-huset. I 2011 håper NVE å få flytte tilbake til sitt gamle bygg. Huset er da oppgradert og mye vil være forandret og annerledes. For de som ikke helt kjenner seg igjen i de nye lokalene, er det bare å gå opp i noen av de etasjene som er varslet fredet og alt vil være som før, nesten…
______________________________________________________________________

Se flere bilder av NVE-huset og annet på Flickr.com: http://www.flickr.com/photos/nve/

 ________________________________________________________

NVE - Museumsordningen                          www.nve.no/no/Om-NVE/Museumsordningen/

Forfatter
Kari Ansnes
Institusjon
NVE - Museumsordningen
Publisert
17/12/2009
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Kulturvern

Kulturvern er en samlebetegnelse for arbeid med materielt og immaterielt innsamling, dokumentasjon og formidling.

Byggverk

Et byggverk er en konstruksjon som er skapt av mennesker og oppført på fast grunn. I norsk språkbruk blir også konstruksjoner fremstilt av dyr noen ganger omtalt som byggverk, som termitt-tuer, beverdammer og fuglereder.

Pyramide (byggverk)

Pyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis)[1] er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss.[2] Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.

Dun (byggverk)

Dun, fra brethonisk Din, moderne walisisk Dinas og gælisk Dùn, betyr opprinnelig festning, men blir nå innenfor arkeologien benyttet som et felles begrep for festning, hovedsakelig for å beskrive en undergruppe av festninger på en høyde (hill fort) og for en bestemt type av atlantiske rundhus. I noen områder synes de å ha blitt konstruert på en egnet bratt fjellskrent eller høydedrag, spesielt sør for Firth of Clyde og Firth of Forth ned mot grenseområdene til Northumberland.

Kategori:Byggverk

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens