• Photo: Foto utlånt av Edvin Brøste (Opphavsrett)
  • Photo: Signy Haraldsen (Opphavsrett)
  • Photo: Signy Haraldsen (Opphavsrett)

Ner-Hole i Romsdalen - med spor fra andre verdenskrig

Etter tradisjonen var det Ole Amundsen Flatmark – også kalt ”Kabben” som bygde huset på begynnelsen av 1800-tallet. Fra 1842 til 1869 var det haugianere som eide Ner-Hole, fra 1842 Marit Knutsdatter og Ingebrigt Paulsen Kvam, og fra 1855 var det Berit Halvorsdatter og Knut Larsen som levde her. I 1869 kjøpte Lord Bromley Davenport garden, mens Berit og Knut fortsatte å bo her som forpaktere. I 1938 solgte Lord Bromley Davenport Ner-Hole til Jakob Hole, før garden endelig ble museum i 1951.
Sommeren 1940 beslagla tyskerne Ner-Hole. Høsten 1942 ble det bygget en tysk militærleir på garden, og i februar året etter tok tyskerne peisestua i bruk som oppholdssted for russiske krigsfanger.
Knut Kvam, som var 9 år da krigen brøt ut, fortalte at han ofte sto inne i gangen på Ner-Hole og kikket inn i stua. Det var gitter foran døra, og inne i stua satt russiske fanger. Fangene hadde strengeinstrumenter som de hadde laget selv, og Kvam fortalte at han lærte flere russiske sanger, der i døråpningen. Han ble godt kjent med flere av fangene, og snappet opp både russiske og tyske ord.
Rundt dørkarmene på selve inngangsdøren finner vi ”krigsgrafitti”, i form av blyantskrevne og innrissede tekster. Tid, vær og vind har gjort enkelte av tekstene uleselige, men fortsatt lar flere seg tyde. Tekstene er hovedsakelig skrevet inn av tyske soldater og offiserer. Her og der bare et navn og en dato – som:

W. Scholl 26.2.45

Andre skrifter er følelsesutbrudd, og forespeiler en hevn som vil komme:

Einest kommt der Tag der Rache

Eller – en undring over det som skjer – og hvem som er skyld i det:

Wer ist Schuld darann?

3. mars 1945 – dagene er nok lange i vinter-Romsdal – tyskeren W. Daves har fått nok av utsikten mot Romsdalshorn. Hjemlengselen er stor, og han håper at han aldri mer får se dette øde landet krigen har sendt ham til:

Wenn ich an meine Heimat denke
Und Sieht Romsdalshorn so vor mir stehen
Mocht ich an Libsten heimwâte ziehn
Diese õde Land niemals wieder sehn.

En ukjent poet har fått nok av kulde og mørke:

Kennst das Land
Wo nie die Sonne lacht
Wo man aus Landser
Sture Böcke macht.

Etter mange års museumsdrift ble denne besluttet lagt ned. Adkomst og avkjørsel er risikabel, kloss inntil riksvegen, og få forbipasserende til seg tid til å stanse her. Fremdeles vekker nok de hvitkalkede husveggene nysgjerrighet hos en del forbipasserende. Noen få stopper – og får med seg en interessant opplevelse før de haster videre.
Kilde:Signy Haraldsen: Ner-Hole i Romsdalen – hus og folk. Romsdalsmuseets årbok 1996 

Share to