Kystfortet på Gleodden til forsvar for K... 1 av 2

Kystfortet på Gleodden til forsvar for Kongens verft


Kystfortet på Gleodden til forsvar for Kongens verft

I 1897 ble Kongens verft flyttet fra byområdet til Marvika. Det nye marineverftet skulle tjene som opplagshavn for mindre krigsfartøyer og som havn for øvrige marinefartøyer i området. Samtidig var planleggingen av kystfortet på Gleodden og minesperren ved Topdalsfjordens munning i full gang. Det var først og fremst nærheten til marineverftet som gjorde at forsvarsverkene på Gleodden fikk prioritet foran Odderøya.

Utbyggingen på Gleodden
Årene rundt århundreskiftet var preget av spenninger, ikke minst i forhold til unionspartneren Sverige. Dette var en tid med sterk opprustning. Militære anlegg ble planlagt og bygget flere steder i landet, og det var ikke penger til å realisere alle planene samtidig. Når utbyggingen av Gleodden ble prioritert foran Odderøya, skyldtes det først og fremst behovet for forsvar av den nye marinehavna i Marvika. En var klar over at Gleodden lå for langt tilbake geografisk til å kunne delta effektivt i forsvaret av byen. Denne oppgaven var tiltenkt Odderøya. Gleodden var likevel viktig for sikringen av Kristiansands østlige flanke. Ved hjelp av kanoner og miner skulle Topdalsfjorden kunne sperres. Utbyggingen av de militære anleggene på Gleodden begynte i 1896. Det ble anlagt tre standplasser for større kanoner og to standplasser for mindre kanoner. Både batteriet og mineanlegget stod ferdig i 1897, mens de fleste bygninger var reist i løpet av 1898. Hovedskytset, tre Armstrong L/47,5 kanoner i kaliber 15 cm, ble anskaffet fra England, mens to mindre kanoner i kaliber 6,5 cm ble bestilt fra Hotchkiss i Frankrike. Skytset ble montert sommeren 1897.

Gleodden under verdenskrigene
I løpet av verdenskrigen 1914-1918 ble flyvåpenet utviklet og lufttrusselen mot militære anlegg måtte nå regnes som reell. Dette førte til at det på Gleodden og Odderøya ble bygget bombesikre rom for utstyr og mannskaper, samt etablert luftvernstillinger. På Gleodden ble det også satt opp en kommandoplass ved 6,5 cm batteriet og bygget nytt minelager. En erkjente etter hvert at batteriene på Gleodden og Odderøya lå for langt inne i fjorden, og at det var fordelaktig å kunne ta opp kampen mot en angriper lenger ute. På 1930-tallet skjøt planene om å flytte skytset på Gleodden og Odderøya ut til Flekkerøya og Randøyene fart. Disse planene rakk ikke å bli satt ut i livet før det tyske angrepet i 1940. På Gleodden var to kanoner kampklare og stridsammunisjon tilgjengelig 9. april 1940, i forbindelse med et korporalkurs som tilfeldigvis ble avholdt på stedet. Noen reell bemanning var det imidlertid ikke snakk om. Batteriet på Gleodden ytte derfor ikke motstand mot de tyske angriperne. Etter overtakelsen bestemte tyskerne seg for å legge ned batteriet på Gleodden, da de mente det lå for langt inne i fjorden. Sommeren 1940 ble hovedskytset demontert og satt opp igjen i et nytt, tysk kystfort ved Ålesund. Kun to 6,5 cm kanoner ble beholdt på Gleodden som sperrebatteri mot Topdalsfjorden.
 

Forfatter
Endre Wrånes, historiker
Institusjon
Vest-Agder Fylkeskommune
Publisert
10/08/2009
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler