Batterie Randöen
Batterie Randöen, som tyskerne kalte fortet, ble bygget med tysk og norsk arbeidskraft fra slutten av 1940 og var operativt fra 1941. Fortet hadde en bemanning på ca 200 mann og fungerte som et østlig sperrebatteri ved innseilingen til Kristiansand. Hovedskytset bestod av tre Armstrong L/47,5 kanoner i kaliber 15cm som ble flyttet ut til Randøya fra Odderøya. I tillegg ble det montert en fjerde kanon som lyskanon, en tysk 15cm SKL45. De totalt fire kanonene ble anlagt langs en nord-sør gående linje i åpne stillinger, med kommandosentralen like nord for kanonstillingene. Tre lette luftvernkanoner av typen Madsen i kaliber 2 cm sikret luftrommet over fortet. To av dem var plassert i forseggjorte stillinger murt opp av stein og betong. Disse luftvernstillingene, samt kommandosentralen, er bevart i dag. Det samme gjelder ammunisjonsbunkeren, en stor betongbunker plassert like nord for fortområdet. Fortet ble nedlagt i 1944, da tyskerne demonterte hovedskytset for bruk i Østersjøområdet.
Etterkrigstiden
Etter krigen ble kystfortet videreført i det norske kystartilleriet og nye kanoner ble tilført. I 1949 ble det utplassert et 10,5 cm batteri i de gamle stillingene. Dette ble i årene 1951-1953 byttet ut med fire 12,7cm SKC 34 kanoner i helt nye stillinger. To av disse nye kanonstillingene ble bygget over de gamle, mens to stillinger ble bygget på helt nye lokaliteter. I stedet for plassering i retning nord-sør, stod skytset nå plassert i retning øst-vest, og i mindre grad på linje enn før. Det ble også bygget ny kommandoplass i den nordligste av de gamle kanonstillingene, slik at bare en av krigstidens kanonstillinger er synlig i dag. Den norske kommandoplassen, som ennå trer tydelig fram i landskapet, var forbundet med et større fjellanlegg. Fortet ble nedlagt i 1999 og standplassene til samtlige 12,7cm kanoner og en rekke brakker ble sanert, før området ble frigitt til frilufsformål. Mange av brakkene på det tidligere fortsområdet brukes i dag av frivillige organisasjoner.