Krøtterdrifter gjennom Etnefjella

Krøtterdrifter gjennom Etnefjella


Krøtterdrifter gjennom Etnefjella

Kvart år ved jonsok la driftekarar i veg austover frå Etne med store flokkar dyr som skulle seljast eller slaktast på Austlandet om hausten. Før den årlege Røldalsmarknaden vart stengd i 1808 vart også mange drifta langs den gamle rekstervegen frå Øyno, via Blomstøl, Vaulo og Buhildler, og ned til Røldal, der dei vart selde.

Farar i fjellet

Sjølv om det vart sagt om driftekarane at dei hadde noko av eventyraren i seg, var nok driftinga meir enn noko anna eit tungt slit. Ikkje berre var det ein lang og hard veg å gå for både dyr og menneske, men flokkane skulle også haldast samla. Rovdyrplaga var òg ille i eldre tid. Det er fortalt om bjørnar som låg på lur der driftene gjekk, og tok for seg av dyra. Men verst var det nok likevel om uvér sette inn i fjellet. Då kunne turen verta nådelaus, og både tidt og ofte låg det daude dyr att langs vegen. Hallingdølen og fehandlaren Svein Berg skal ha mista heile 150 sauer under ei uversnatt i Etnefjella. Vegbiten over Tørvenuten var rekna å vera den hardaste å passera. Her gjekk dei berre over om veret var bra. Også Vaulevad kunne vera vrang, særleg i tider med mykje vatn i elva etter snøsmeltinga.  

Faste kvileplassar 

Driftekarane hadde fleire faste kvileplassar over fjellet, som til dømes ved Skarhildler, Buhidler og Vaulakyrkjo. På veg austover leigde dei i tillegg beite i fjellet og var der med dyra heile sommaren for å feite dei opp før salet om hausten. Og med i leiga var ofte retten til å bruka ein hiller til å sova under. Under beiteopphaldet laga driftekarane ost og smør som dei drog til bygda og selde. Dei bar samstundes med seg nytt mellom bygdene og frå ferdene sine.  

Lang tradisjon 

Tradisjonen med å drifta går langt tilbake i tid, men fekk truleg eit oppsving på 1700-talet. Krøtterhandelen var overlag viktig for økonomien til bøndene i Etne. Dei hadde gode beitemarker og kunne ala opp fleire dyr enn dei trong til eiga hushaldning. Kvar vår kom driftekarar, houddsakleg hardingar, teler og hallingdølar, med tjukke setelbøker til bygda og kjøpte opp livdyr – både hestar, storfe og småfe. Somme kjøpte hundre dyr eller meir, andre berre nokre få. Ikkje få av dei kom heim både med mykje pengar og med sylvknappar i jakka. Frå haugesundsområdet og innover til Etne skifta gjerne fleire tusen dyr kvart år eigarar på dette viset.

Driftekarar frå Etne

Også fleire lokale bygdefolk dreiv krøtterhandel. Til dømes Torkel Laurentius Vinja (1864-1949), som kjøpte hestar og drifta dei til Telemark, og Ola Gunnasson Vinja (1867-1923), som drifta krøtter og selde i Oslo. Men desse driftekarane markerer også slutten på ein lang tradisjon som tok slutt i 1920-1930-åra. Med utviklinga av transport og elektrisk nedkjøling av kjøt trong ein ikkje frakta levande dyr austover meir.

Forfatter
Tine Eikehaug
Publisert
19/01/2010
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Natur

Med natur menes noe som ikke er skapt av mennesker. Det kan bli brukt som motsetning til kultur. Ordet kommer fra latin natura, som betyr 'fødsel'. Det ble opprinnelig brukt om egenskapene som var medfødt i hver en person eller nedfelt i hver en ting, men i dag blir begrepet natur helst brukt om den utemmede verden rundt oss.

Husdyr

Husdyr er dyr som mennesket har temmet og holder til nytte eller selskap, eksempelvis bufe og kjæledyr. Av de 16-17 artene som mennesket har temmet, ble 13 temmet i Europa. I Sør-Amerika var det bare lamaen som ble temmet. Urbefolkningen i Nord-Amerika temmet ingen, tvert imot utryddet de hesten som fantes der da de kom[omstridt ]. Det var spanjolene som gjeninnførte hesten til Nord-Amerika og viste indianerne at den kunne brukes som arbeidsdyr.[1]

Herskermaktenes natur

Herskermaktenes natur er et gnostisk skrift fra 200-tallet.

Mann mot natur

Mann mot natur (engelsk: Man vs. Wild) var et TV-program om overlevelsesteknikk der man følger Bear Grylls og hans kamerateam når de reiser til ugjestmilde og vanskelige plasser på jorden for et menneske å være strandet på.[1]

Om gudenes natur

Om gudenes natur (latin: De Natura Deorum) er en filosofisk og religiøs dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 45 f.Kr. verket består av tre «bøker», og hver av dem diskuterer det teologiske budskapet til ulike romerske og greske filosofer. Dialogen drøfter stoismens, epikurismens og skeptisismens teorier for å kaste lys over grunnleggende spørsmål ved teologi og romersk religion.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens