Kråkstad frisinnede ungdomslag 1 av 7

Kråkstad frisinnede ungdomslag


Kråkstad frisinnede ungdomslag

Kråkstad frisinnede ungdomslag ble stiftet i 1894 og var i full drift i knappe femti år. Laget var et viktig møtested for mange. På lagsmøtene fikk unge i alle aldere en fritid med et oppbyggelig innhold. Der fikk de anledning til å utvide sin horisont, de fikk kjennskap til viktige forfattere, fikk kunnskap om verden rundt seg og anledning til å diskutere viktige spørsmål med andre.

Den første tiden
Etter at jernbanen kom til Ski og Kråkstad ble stasjonene et yndet tilholdssted for unge, særlig på lørdags- og søndagskveldene. Flere var av den oppfatningen at det var en fattig glede de unge fikk der og ønskte å skape en motvekt til dette.

To av disse var telegrafist Olaf Ottersen og stasjonsbetjent I.A. Harlem. De hadde sett seg lei på all ”stasjonsgåingen” og tok derfor kontakt med noen av de unge i bygda. Resultatet ble Kraakstad selskabelige forening. Foreningen ble stiftet i begynnelsen av desember 1894 og fikk fort stor oppslutning. Den første uken fikk de 28 innmeldinger og i løpet av 1895 meldte ytterligere 69 seg inn. Riktignok meldte ti seg ut relativt fort, men medlemstallet var likevel imponerende høyt.

Ut fra foreningens lover kan vi lese at formålet var ”at samle ungdommen til sømmelig adspredelse. Ved oplæsning, samtaler, fortælling, leg og muligens foredrag over emner, der kan interessere ungdommen, samt diskution over spørgsmaal der kan ansees at være tjenlige og nyttige.” Politikk var det imidlertid ikke lov å diskutere. Kontingenten var i starten 2 kr for menn 1 kr for kvinner. Foreningen hadde et styre på seks medlemmer.

I 1897 forandret foreningen navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Samme år meldte de seg inn i Eidsiva ungdomslag (fylkeslaget).

Møtene ble i starten holdt i private hjem. På Nordre Frestad hos Josefine og Anders Ruud ble det holdt mange møter den første tiden. Fra rundt 1903 møttes de også i kommunehuset på Kjeppestad, men veien dit var lang for mange. Om somrene ble møtene holdt utendørs på et selvbygd ”gølv” i Midsemhagen, ”Messemgølve.” I 1911 fikk de fast tilholdssted på Kråkstad nye skole.

Møter og aktiviteter
Hva dreiv så ungdomslaget med? Et referat fra lagsmøte 27.mars 1938 kan si noe om Lagets aktiviteter: Søndag 27.mars hadde laget møte. Formannen ønsket velkommen ved halv otte tiden, og så sang vi ”No livnar det i lundar.” Vi hadde i anledning det påtenkte scenekurs besøk av Dosent Trummler fra Mysen, som på sin festlige måte spilte noen stykker for oss og plystret noen små sanger til eget akopagnement. Derefter snakket vi litt frem og tilbake om talekor, og Trummler gav oss en liten forklaring på hva det egentlig er, og så lot han oss prøve selv ved å lese en sang i kor. Før vi fikk mat sang vi så ”Det går et stille tog.” Da vi hadde spist og koset oss en times tid, samlet vi oss i salen igjen og Trummler fremsa: ”morgenen før slaget på Stiklestad,” en scene av Arnljot Gelline, av Bjørnson. Og så leste han et skuespill som han hadde skrevet selv, ”Te i Shanghai.” Referat og avis ble så oplest av henholdsvis Maren Kvilesjø, og Gunhild Tronaas. Scenekurset ble så drøftet litt igjen og flere medlemmer blev optegnet. Det første møte blev fastsatt til torsdag efter påske. Vi hadde utlodning som innbragte kr. 14. Efter mye bråk fikk vi da leika litt. Og vi dannet broderkjede og sang: ”Syng kun i din ungdoms vår” (Referent: Per Tronaas).

Det var gjerne foredragsholdere på møtene, noen fra egne rekker, men også mange utenfra. Spennet i temaene som ble tatt opp var stort. På den ene siden kunne det være mer dagligdagse og jordnære ting som helsespørsmål, avhold og jordbruk. Men på den andre siden også mer spenstige emner som ”Tor som mannsideal” og Ragnarokk. Religiøse og filosofiske spørsmål som ”Kristus og hans samtid,” ”Tankelivet – er man ansvarlig for sine tanker?” og ”Hvorfor synd i menneskelivet?” stod også på dagsordenen. Foredragsholderne var fra flere ulike yrkesgrupper. Selvsagt var det mange lærere, men også prester, forfattere, musikere og militære. De hadde også folk fra Landbrukshøgskolen på Ås, og to ganger hadde de besøk av stortingsmann Olaus Islandsmoen. Mest kjent i våre dager er kanskje forfatteren Oscar Bråthen som besøkte laget i mars 1922. Ikke overraskende handlet foredraget hans om fabrikklivet i Kristiania. Folkemusikeren Sigbjørn Bernhoft Osa var også gjest hos Laget ved flere anledninger. Ellers på møtene hadde de ulike former for underholdning. I starten var det mye opplesning, samt dans og leik.

I 1904 ble tre medlemmer sendt på et fire dagers folkeleikskurs i Kristiania. Etter dette ble folkeviseleiken en sentral del av aktivitetene. Musikk og sang var også viktig og Laget stiftet eget sangkor i 1904.

Ungdomslaget deltok også på fylkeslagets stevner som ble holdt midtsommers. Det første Eidsivastevnet ble holdt i Spydeberg i 1897. I 1911 stod Kråkstad frisinnede ungdomslag som arrangør for stevnet. På stevnene var det leikarring, musikk, sang og foredrag. I tillegg ble det også arrangert idrettskonkurranser.

Ungdomslaget drev, som referatet ovenfor viser, også med teater. Flere av medlemmene var på kurs og i 1938 oppførte Laget eventyrspelet ”Liti Kjersti” av Hulda Garborg.

De siste årene
Ungdomslaget var i full virksomhet fra 1894 til 1940. De siste årene før krigen begynte medlemstallet å falle. Ivar Haug som var formann i Laget i perioden 1909-37, rapporterer i flere av årsmeldingene til Norges Ungdomslag om fallende oppslutning: 15.februar 1936: ”Lagsarbeidet i 1935 har vært vanskeligere enn på mange år. Det er så meget som lokker ungdommen og som kan se gildere ut enn hva laget kan by. Det er da særlig alle fester med dans og annen moro som trekker.” 23.januar 1937: ”Tilslutningen til laget går tilbake, og det er i grunnen den litt eldre ungdom som holder laget oppe. De nykonfirmerte og de helt unge er det lite å se til. Disse søker helst til kino eller steder hvor der er dans og moro.” 21.februar 1938: ”Bondelaget har startet Bondeungdomslag i bygda og får bondeungdommen over dit. Så er vel Kråkstad ungdomslags dage snart talte.”

Og Ivar Haug hadde helt rett i det; Lagets dager var snart talte. Lagsarbeidet stoppet stort sett opp under krigen. Medlemsprotokollen forteller om sterk nedgang i medlemstallet fra 26 i 1939 til 14 i 1942.

Etter krigen stoppa driften av Laget helt opp. De gjorde riktignok et lite forsøk høsten 1945. Da arrangerte Laget høstfest på Kråkstad skole. ”Fremmøte var ellers dårlig, men vi som var tilstede hadde en hyggelig kveld,” står det i protokollen.

Den neste innføringen i protokollen er fra 1956. Ungdomslaget hadde noen midler som hadde stått urørt i mange år. I alt dreide det seg om i overkant av 5.000 kr. Spørsmålet var hva man skulle gjøre med disse pengene. Det ble besluttet at de skulle brukes til å kjøpe et flygel til samfunnshuset. På flygelet skulle det stå en liten plakett med inskripsjonen: ”Til minne om Kråkstad frilyndte ungdomslag og Ivar Haug.”

Kråkstad frisinnede ungdomslag var i vigør i knappe 50 år. Gjennom deres innsats fikk Kråkstad både kirkeorgel og flygel. Ungdomslaget fikk trolig også mye å si for mange av de unge som var medlemmer der. På lagsmøtene fikk de unge en fritid med kvalitet. Der fikk de verdifulle erfaringer og kunnskap som kunne være god å ha med seg videre i livet. ”Her kunne alle møtes og få næring for ånd og tanke – ja føle tiden på pulsen – drøfte problemer – føle samvær – ta vare på, men også tenke videre – være like og bare ungdom.” Dette skriver Maren Kvilesjø Mehren som var medlem i Laget på 1930-tallet, i sin artikkel i Follominne 1982. Hun ser tilbake på tida i Laget med takknemmelighet og avslutter med å si: ”…vi takker for alt det vi fikk!”
 

Forfatter
Dagfinn Jakobsen
Institusjon
Ski lokalhistoriske arkiv
Publisert
10/12/2009
Lisens
Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Teater

Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)»)[1] eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Et teaterstykke kan bestå av monolog (enetale) eller dialog (samtale). Et mangfold av dramatiske virkemidler kan bidra til en teaterforestilling, blant annet stemmebruk, gestikulering, sang, musikk og dans, men ikke nødvendigvis samtidig. Teater kan samvirke med et antall andre visuelle elementer, slikt som scenografi, lyssetting, scenekulisser, kostymer, sminke, lyd, spesialeffekter og rekvisita for å fremme dramaturgien. Hva som framstilles er som regel innøvd og fastlagt ved hjelp av et ferdig skrevet teatermanuskript, men skuespillere kan også improvisere en forestilling uten fastlagt manus. De bruker da sin erfaring og dyktighet som skuespillere.

Søilen Teater

Søilen Teater var et teater i Oslo. Det åpnet i 1930 i selskapslokalet «Søilesalen» i Keysers gate 1, og ble drevet som selvstendig teater til 1932, da det ble en biscene for Chat Noir. I 1934 åpnet det igjen under ledelse av Henry Gleditsch som drev teatret fram til 1939, da det ble overtatt av Aud Richter og drevet som en intimscene. I 1942 ble det overtatt av Leif Juster som åpnet Edderkoppen i teaterlokalet. I 1945 overlot han lokalet til Studioteatret, som holdt til der et års tid. Senere har lokalene ikke vært brukt til teater, men Teamfilm hadde studio her en tid. I dag er det prosjektskolen som holder til i lokalene.

Nittedal Teater

Nittedal Teater (inntil 2014 Nittedal Teatersmie) er en frivillig teaterorganisasjon for barn og ungdom i Nittedal, etablert i 1994.

Rosenborg teater

Rosenborg teater var en kino i Oslo, byens første kommunale kino. Den åpnet 12. februar 1921, og lå i lokalene til Kristiania vestre Arbeidersamfund i Bogstadveien 12, i området som da var kjent som Rosenborg.

Sandvika teater

Sandvika teater (tidl. Sandvika kino) holder til i Kinogården i Sandvika ved Sandvikselva i Bærum. Bygningen er bygget i 1959 og eies av Bærum kommune.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens