I gamle dager ble vannet i Kjellolla brukt av byens tjenestejenter til å skylle øvrighetas tøy. I dag er det friske, klare vannet ettertraktet av mange; til kaffevann, blandevann eller som et rent, klorfritt alternativ til vannet i springen hjemme. Mange tønsbergensere er daglig innom olla og fyller kannene sine med det klare, velsmakende vannet.
Kjelleolla er Tønsbergs eneste naturlige vannkilde. I "Codex Tunsbergensis" - byloven fra 1276 - er den omtalt som "Frodekelda". Navnet er hugget inn i stenmuren bak vannkummen. Før byen fikk Farrisvannet som drikkevannskilde i 1968, dro mange tønsbergensere til kilden for å hente godt kaffevann. Mange gjør det fortsatt.
Da familien flyttet til Tønsberg på 80-tallet, ble vi oppfordret av husverten i Teglhagen til å hente vårt drikkevann fra olla som gode "tønsbergensere". Som sagt så gjort: Vi gikk til kilden og traff flere som var ute i samme ærend. Olla lå fint til - ved byens innfartsåre - i sørhellinga nedenfor jernbanesporet. Det er i dag en brosteinsbelagt plass der, med benker og blomsterbed. Et riktig møtested for folk flest!
Da vi var ved Kjelleolla i juni i år, traff vi Ragnhild Nordbotten; en av mange bysbarn som regelmessig henter drikkevannet sitt her. Hun fortalte at hun i ungdommen syklet fra Skjeggestad i Ramnes til jobb i Tønsberg. Da var olla hennes faste stoppested for å leske stupen; i følge Nordbotten et godt alternativ til Bon Aqua på flaske - og attpåtil gratis!