• Photo: K. Bakk (Opphavsrett)
  • Photo: K. Bakk (Opphavsrett)
  • Photo: K. Bakk (Opphavsrett)
  • Photo: K. Bakk (Opphavsrett)

Grønlandsfiske

Mange frå Aure på Nordmøre reiste på Grønlandsfiske frå 1947 og framover til 1970. Det var eit krevjande arbeide.

 

Dette fiske var basert på ein avtale mellom Danmark og Noreg; Grønlandsavtalen av 9. juni 1924 som handla om jakt og fiske.
Grønlandsfiske tok seg opp på 50 tallet. I Aure var det ikkje store nok båtar til å reise ut i byrjinga, men det vart avertert etter folk i avisene. På Sunnmøre var det ein flåte med båtar i størrelsesordenen 130 - 140 fot. Tidsrommet fiske gjekk føre seg var frå mai til oktober. Det trongst ca. 20 mann om bord i ein båt.

Davidstredet
Det var i Davisstredet flåten heldt til og så langt ute at ein berre såg hav rundt seg. Det kunne vera kraftig sjøgang medan arbeidet vart gjort. Bårene kunne verta svært høge. Det hendte at det gjekk eit rorhusvindauge når sjøen var grov nok. I tilegg var dette farvatn som det var isfjell i. Fjella kunne ha ein høgde på ein 20 meter over havet og faren var at dei kunne kalva. Det var barske høve å arbeide i.

Arbeidsdagen
Fisken vart bløgga, reinska for innmat og flekt før den vart kasta i lasterommet og salta. Der vart den lagt i renner som fylte heile lasterommet. Salteimen var så kraftig at den gjekk gjennom kleda. Dei bruka store bladvottar av ull til arbeidet. Det vart koka tran ut av levra og hatt på 200 liters fat. Trana vaska dei både hendene i og drakk av.
Fiskinga starta kl. 4 om morgonen og varte til midnatt. Arbeidsdagen varte i opp mot 20 timar. Om natta heldt ein til to menn vakt. Arbeidsdagen var slik at dei sette lin, drog lin, sette lin og vidare bortetter. Det vart servert to varmretter om dagen og frukost. Det var eit klosset og ein dusj til alle mennene. 

Alderen på dei om bord var frå 20 til 60 år, men gjennomsnittet var 30-40 år.

Nokre båtar heldt opp å fiske i helgene og andre fortsette, men det viste seg at det vart ikkje meir fisk på dei som tok helga til hjelp. Helga varte frå laurdagskveld til søndagskvelden. Da kvilte dei seg. Båtane vart fullfiska før dei gjekk inn til hamnene, og også før dei vendt heimover. Da var det ca ein halv meter frå rekka og ned til sjøoverflata. Om hausten da turen gjekk heimover kunne dei møte storm i dei åtte til ni dagane overfarten tok.

Tida på fiske
Det var vanleg å vera i sjøen ein månad før ein gjekk inn til land. Hamnene dei gjekk inn til var Færinghavn, Godthåb, Julianehåb og Holsteinborg. Det tok opp mot 4 timar med ca 10 knopp å kome inn. Når dei var oppunder land møtte dei ein armada av småe båtar. Det var eskimoar. Dei entra båtane for å selje handverksprodukt og kjøpe tobakk og sjokolade. Fiskarane hadde med seg tobakk og sjokolade som dei hadde fått kjøpt tollfritt. Dei var som oftast eit døgn i hamn. Der kunne dei gå på sjømannskaffe, lese aviser og få vite nytt, lese bøker og spela spel.
Lotten, dvs det dei tente, var rekna for å være brukbar. Men omgjort til timasbetaling vart det ikkje stort.

Tida på fiske gjekk fort. Ein mann frå Aure var med på grønlandsfiske i 18 år.

Fiske året rundt
Det var ein uskriven avtale at dei som var med på grønlandsfiske også fekk være med storsildfiske. Det var eit arbeid med betre forteneste og betre arbeidsforhold. Det varte frå 1. januar til sist i mars.
 

 

2 comments

  • Et fantastisk innblikk i en grønlandsfiskers hverdag!
  • Mannskapet bestod av Skipper, Bestmann, Maskinist, Stuert og Assistent. Desse var offiserer og hadde eiga messe. I tillegg var det med ein Flekkar ein Salter Mess og Halvløting, resten var fiskarar ca 8 stykk. Som regel var det med 3-4 færøyværinger. Nokre avoffiserane hadde fri sams dvs kosten var halden av mannskapet i fellesskap og betalt etter turen, også lossinga var mannskapet pliktig til å være med på. Gramsing på frivaktene var tillatt.

Share to