• Photo: Nils Georg Brekke (Opphavsrett)
  • Photo: Etne kommune (Opphavsrett)

Frettemålarane

Aslak var også haugianar, og han vart ein av dei lokale leiarane for denne lekmannsrørsla. Aslak og Åsne bygsla husmannsplassen «Firamål» under garden Frette og vart buande der i mange år.

Rosemålaren Aslak

Aslak Frette var ein dugande rosemålar, av ei gammal handverkarætt i Telemark. Stilen hans minner litt om Bjørn Bjaalid og litt om Hans Glittenberg, men den er enklare og ikkje så rytmisk.

Aslak måla mykje i Etne og i nordre delen av Ryfylke, og han var ein av dei mange austmennene som fann seg eit levebrød i fjordbygdene. Han var ein vyrd mann i Etne, og det var mange som mintest denne kloke og fåmælte karen. På ei seng i Stordalen måla han eit lite visdomsord: «Jeg ved min Sængestok har meer end Glæde nok at jeg kan tænke paa mit sidste Straa».

Samarbeid med låsesmed

I 1870 følgde han etter nokre av borna og drog til Amerika. I mange år før dette hadde han eit godt samarbeid med grannen sin, smeden Haldor Haraldsson Mæland på husmannsplassen «Vadlabrotet». Haldor smidde beslag og låsar til kistene som Aslak måla.

Tor Firamål

Son til Aslak, Tor, fødd 1830, heldt fram som rosemålar etter at faren drog til Amerika. Han gjekk under namnet Tor Firamål. Stilen hans er i pakt med endringane i moten på slutten av 1800-talet: enklare roser og sparsam dekor på imitert botnfarge, eik eller mahogny, såkalla «ådring». Men til skriving var han ein meister. Mange av kistene hans er perler av prydskrift. I Sæbøtunet står ei kiste med følgjande innskrift: «Tjenerens Klæde Kiste fra Etne Malet 1872 af T. Frette».

Share to