Det var virkelig vanskelig å finne mye informasjon om Fredrikke Qvam, bortsett fra at hun altså var stygg å se på.
For meg ble det at jeg fant så lite om henne et symbol på hele prosjektet: stemmerettsjubileet skal løfte fram kvinnelige skikkelser fra fortida. Grunnen til det var selvfølgelig at de ikke synes.
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare kvinner i fortida. At jenter og damer tar plass i det offentlige rom er nokså nytt. Fortsatt tror jeg det er vanskeligere å være for eksempel kvinnelig politiker eller kommentator enn mannlig i Norge. Som vanlig velger og publikummer opplever jeg at det er noe diffust og uangripelig over dette. Kvinner i det offentlige rom får et annet type fokus enn menn, og oppleves som mer kantene og på et eller annet vis rett og slett vanskeligere å like. Er det fordi den offentlige rollen går sånn på tvers av det som fortsatt sees på som kvinnelige egenskaper?
Det er utrolig provoserende at det som har overlevd om Fredrikke Qvam er at hun var stygg. Men det er kanskje ikke overraskende.
En digital fortelling laget på oppdrag fra Norsk kulturråd/Digital fortalt i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013. Om en av de fire store i norsk kvinnebevegelse.