Fredrikke Marie Qvam 1 av 2

Fredrikke Marie Qvam


Fredrikke Marie Qvam

Født 31. mai 1843 i Trondheim.
Død 10. september 1938 på Gjævran Gård ved Steinkjer.

Det var virkelig vanskelig å finne mye informasjon om Fredrikke Qvam, bortsett fra at hun altså var stygg å se på.

For meg ble det at jeg fant så lite om henne et symbol på hele prosjektet: stemmerettsjubileet skal løfte fram kvinnelige skikkelser fra fortida. Grunnen til det var selvfølgelig at de ikke synes.

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare kvinner i fortida. At jenter og damer tar plass i det offentlige rom er nokså nytt. Fortsatt tror jeg det er vanskeligere å være for eksempel kvinnelig politiker eller kommentator enn mannlig i Norge. Som vanlig velger og publikummer opplever jeg at det er noe diffust og uangripelig over dette. Kvinner i det offentlige rom får et annet type fokus enn menn, og oppleves som mer kantene og på et eller annet vis rett og slett vanskeligere å like. Er det fordi den offentlige rollen går sånn på tvers av det som fortsatt sees på som kvinnelige egenskaper?

Det er utrolig provoserende at det som har overlevd om Fredrikke Qvam er at hun var stygg. Men det er kanskje ikke overraskende.
 

En digital fortelling laget på oppdrag fra Norsk kulturråd/Digital fortalt i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013. Om en av de fire store i norsk kvinnebevegelse.

Forfatter
Hilde Hagerup
Institusjon
Norsk kulturråd
Publisert
08/03/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Fredrikke Marie Qvam

Fredrikke Marie Qvam (født 31. mai 1843 i Trondheim, død 10. september 1938Gjævran Gård ved Steinkjer) var en norsk kvinnesaksforkjemper. Hun vokste opp på By i Steinkjer, og ble gift med Ole Anton Qvam i 1865, hvorpå de flyttet til Gjævran Gård ved Steinkjer for godt.

Stemmerett

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Stemmerett kan referere muligheten til å stemme til representative forsamlinger (for eksempel stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg) eller retten til å avgi stemme i politiske enkeltsaker (folkeavstemning). I demokratisk styrte organisasjoner har medlemmene i organisasjonen normalt stemmerett ved årsmøter eller tilsvarende. I aksjeselskaper har akjeeierne som hovedregel en stemme per aksje i valg i generalforsamlinger[1]. Vanligvis refererer ordet stemmerett til voksne borgeres rett til medbestemmelse i politiske valg. Enkelte land og organisasjoner har ikke bare stemmerett, men stemmeplikt, men kun få land praktiserer dette (bla. Belgia og Hellas).

Kvinnehistorie

Kvinnehistorie er et begrep som oppstod på 1960- og 1970-tallet og er et perspektiv tar utgangspunkt i kvinners rolle i historien. På engelsk brukes ofte nyordet herstory («hennes historie»), som motsetning til den falske omtolkningen av history («hans historie»). Ordet historie kommer fra greske ἱστορία (historia), og har ingenting å gjøre med det engelske ordet "his".[1] I dette ligger et syn på den konvensjonelle historieskrivningen at den er skrevet fra menns ståsted. Tanken med kvinnehistorie var å løfte frem glemte kvinner fra historien, og vise hvilke vilkår kvinner levde under.

Kvinnelig stemmerett

Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Fra århundreskiftet hadde stemmerettsbevegelsen vokst til en stor og godt organisert internasjonal bevegelse, med International Woman Suffrage Alliance (nå International Alliance of Women) som den ledende internasjonale organisasjonen som jobbet for stemmerett.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens