Fin rasteplass i jettegryte 400 meter fø...

Fin rasteplass i jettegryte 400 meter før Høga


Fin rasteplass i jettegryte 400 meter før Høga

Audio
Lytt til: Fin rasteplass i jettegryte

Her er det ein flott rasteplass berre ein meter frå Rallarvegen, men 99 % av syklistane rasar forbi.

Her er det ein flott rasteplass berre ein meter frå Rallarvegen, men 99 % av syklistane rasar forbi. Den store jettegryta med bord og stolar ligg kloss i vegen. Då kommunen grov ut denne gryta fann dei 3–4 runde svarvesteinar av granitt. Det var desse harde steinane som grov ut gryta i den mjuke fyllitten for vel 11 000 år sidan. Då varmen kom attende på slutten av istida var det mykje is som skulle smelta. Vatnet rann ned under isbreen og steinar som kom mellom breen og fjellet byrja å grava. Kjenn på det polerte fjellet på innsida av gryta. Nokre lyse klumpar av det harde mineralet kvarts står no litt ut frå den jamne grytesida.

Forfatter
Inge Aarseth
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
02/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Geologi

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (flom, erosjon) bryter jordskorpen ned.[1]

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Periode (geologi)

I geologien er periode et tidsavsnitt i jordens historie. Periodenes varighet varierer mellom 20 og 200 millioner år. Perioder sammenfattes som æraer (som i sin tur sammenfattes som eoner) og deles inn i epoker (som i sin tur deles i aldre).

Devon (geologi)

Devon er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359,2 millioner år siden.[1] Devon ble definert av Adam Sedgwick og Roderick Murchison i Devon (derav navnet) og Cornwall i 1839. På denne tiden kalte man perioden «Old Red Age» etter den røde sandsteinen man fant i Storbritannia fra denne tiden.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens