Fin rasteplass i jettegryte 400 meter fø...

Fin rasteplass i jettegryte 400 meter før Høga


Fin rasteplass i jettegryte 400 meter før Høga

Audio
Lytt til: Fin rasteplass i jettegryte

Her er det ein flott rasteplass berre ein meter frå Rallarvegen, men 99 % av syklistane rasar forbi.

Her er det ein flott rasteplass berre ein meter frå Rallarvegen, men 99 % av syklistane rasar forbi. Den store jettegryta med bord og stolar ligg kloss i vegen. Då kommunen grov ut denne gryta fann dei 3–4 runde svarvesteinar av granitt. Det var desse harde steinane som grov ut gryta i den mjuke fyllitten for vel 11 000 år sidan. Då varmen kom attende på slutten av istida var det mykje is som skulle smelta. Vatnet rann ned under isbreen og steinar som kom mellom breen og fjellet byrja å grava. Kjenn på det polerte fjellet på innsida av gryta. Nokre lyse klumpar av det harde mineralet kvarts står no litt ut frå den jamne grytesida.

Forfatter
Inge Aarseth
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
02/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Geologi

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (flom, erosjon) bryter jordskorpen ned.[1]

Månens geologi

Månens geologi (noen ganger betegnet som selenologi, som generelt bruker om månevitenskap) er ulik fra jordens. Månen er nesten helt uten atmosfære og vannforekomster, noe som eliminerer påvirkning fra, og erosjon, på grunn av vær. Månen har heller ingen form for platetektonikk, har lavere tyngdekraft, og avkjøles hurtigere enn jorden på grunn av størrelsen. Måneoverflatens komplekse geomorfologi er dannet ved en kombinasjon av prosesser, hvor de viktigste er nedslag, som har dannet nedslagskratere, og vulkansk ativitet. Månen er et differensiert legeme, som er oppdelt i skorpe, kappe og kjerne.

Plattform (geologi)

En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens