Festningsverkene på Odderøya

De første hundreårene
Bare få tiår etter byens grunnleggelse i 1641 ble de første kanonene plassert på høydedraget nord på Odderøya. De første skansene var bygget i tre, men disse ble i 1697 erstattet av festningsmurer i gråstein. Batteriet ble omtalt som Odderøy fort eller Nederberget. Mot slutten av 1600-tallet ble forsvarsverkene på Odderøya også videre utbygd med Sydvestre batteri, som ble anlagt like sør for dagens Odderøya fyr. Dette var i realiteten to små kanonbatterier plassert bak enkle voller av jord og stein. Et tredje kanonbatteri ble anlagt på toppen av Odderøya, kalt Overberget. Dette var en femkantet skanse utstyrt med en stor kruttkjeller i midten. Festningsverkene i Kristiansand og på Odderøya var store deler av 1700-tallet preget av forfall grunnet manglende bevilgninger og vedlikehold. Først tidlig på 1800-tallet, under Napoleonskrigene, ble forsvarsverkene på Odderøya igjen opprustet og utbygd. Et Østre batteri ble nå satt opp til styrking av forsvaret i østre havn. I 1808 ble arbeidet med Vestre batteri igangsatt. Dette skulle sammen med Lagmannsholmen dekke vestre havn. I 1809 ble så Søndre batteri anlagt på sørspissen av Odderøya. På toppen av øya, ved restene av det gamle batteriet på Overberget, ble det samtidig anlagt et nytt morterbatteri. Det fant sted en del oppgraderinger av anleggene i løpet av århundret, men fra midten av 1800-tallet gjorde ny våpenteknologi sitt inntog, og det stod klart at munnladningskanonenes tid var forbi. I 1872 ble samtlige batterier på Odderøya nedlagt.

Odderøya på 1900-tallet
De anleggene som er mest i øynefallende på Odderøya i dag er de mange kanonstillingene med tilhørende kommandoplasser som ble bygget tidlig på 1900-tallet. Dette var en periode med militær opprustning, ikke minst grunnet det spente forholdet til Sverige. Østre batteri, Mellombatteriet og Vestre batteri stod klare sommeren 1903 med hver to engelske Armstrong L/47,5 kanoner i kaliber 15 cm. Hovedbatteriet med to franske St. Chamond kanoner i kaliber 21 cm og fire haubitser i kaliber 24 cm var ferdig montert seinvinteren 1904. Seinere samme år ble to belgiske 6,5 cm Cockerill kanoner montert i Østre strandbatteri. Under første verdenskrig fant det sted en videre utbygging av kommandoplasser til beskyttelse av ildledningsinstrumentene ved de ulike batteriene. Nå ble også de første luftvernstillingene etablert. Det var med disse etter hvert gamle våpnene at Odderøya festning over 20 år seinere møtte den tyske invasjonsstyrken 9. april 1940, attpåtil med redusert bemanning. Under kampene i morgentimene 9. april avfyrte fortet 30 skudd med 21 cm kanonene, 60 skudd med 15 cm kanonene og 12 med haubitsbatteriene. Tyskerne beskjøt festningen med skipskanoner og bombarderte øya fra fly. Festningen hadde 8 drepte og 13 sårede etter kampene. Seinere i krigen hadde tyskernes Artilleriegruppe Kristiansand hovedkvarter på Odderøya. 21cm og 15cm kanonene ble i 1940-1941 flyttet til de nye kystfortene på Flekkerøya og Østre Randøy, i tråd med tyskernes ønske om en mer framskutt plassering av batteriene. Haubitsene stod igjen på Odderøya og to 6,5 cm kanoner fungerte som sperrebatteri mot Vesterhavna. I etterkrigstiden fikk Odderøya tilført et 3 kanoners 10,5 cm batteri for utdanningsformål. Etter en tid ble dette skytset byttet ut med nyere kanoner i samme kaliber; 10,5 cm SKC/32. Disse kanonene er nå pusset opp av Odderøyas Venner og kan sees i stilling i det tidligere mellombatteriet. Kystartilleriet hadde rekruttskole på Odderøya helt fram til nedleggelsen i 1993.