Edvard Munch og Henrik Ibsen på Grand 1 av 5

Edvard Munch og Henrik Ibsen på Grand


Edvard Munch og Henrik Ibsen på Grand

På 1890-tallet møttes den unge Munch (1863-1944) og den aldrende Ibsen (1828-1906) noen få ganger på Grand Hotel i Kristiania. Dette er historien om disse møtene, fortalt med Munchs egne ord.

Ibsen hadde i 1891 flyttet tilbake til Kristiania som en gammel, rik og verdensberømt dikter på høyden av sin karriere. Hans daglige spaserturer til Grand fra leiligheten i Victoria Terasse, og senere Arbins gate, ble raskt en severdighet i byen. Munch var på dette tidspunkt en ung og fattig, men fremadstormende maler. Mottakelsen av kunsten hans hadde vært blandet: Av noen ble han genierklært, andre avfeide maleriene som halvferdige skisser og smørerier.

I 1892 ble Munch invitert til å stille ut i lokalene til Kunstnerforeningen i Berlin – foreningen reklamerte med «Ibsenske stemninger» i forkant av utstillingen. Men om Ibsens dramaer var blitt møtt med begeistring av det tyske publikum i et par tiår, ble de «Ibsenske stemninger» fra Munchs lerret for kraftig kost for borgerskapet i Berlin. Etter en ekstraordinært generalforsamling i Kunstnerforeningen ble utstillingen stengt, med knapt flertall.

Munch var på ingen måte lei seg. Til familien hjemme i Norge skrev han: «Hele dette levenet her har jo bare været fornøieligt. (...) Bedre reklame kunde jeg jo ikke fået.» (MM N 786)

Edvard Munch hadde skapt seg et navn – og han utnyttet publisiteten til sin fordel. Snart var bildene hans på turné i flere tyske byer.

Det er ingen tvil om at Edvard Munch næret en livslang fascinasjon for Henrik Ibsen og ble inspirert av dramaene hans. Allerede som 14-åring laget han en illustrasjon til Kongsæmnerne. Senere skulle det bli flere. Mange flere. I Munch-museets samlinger finnes det omtrent 500 skisser, tegninger, malerier, tresnitt og litografier med tilknytning til Ibsens skuespill. Munch portretterte også Ibsen, men uten at Ibsen satt modell for ham. Også i tekstene har Ibsen satt sine spor. Her kommer han stadig tilbake til Ibsens dramaer og møtene mellom de to.

Kilder
Sitater og lydspor i filmen er hentet fra Munchs etterlatte tekster (MM N 314, MM T 2774) og utdrag fra dagbøkene til Ludvig Ravensberg (07.01.1910). Bildematerialet er først og fremst Munchs tegninger, malerier og manuskriptsider (Munch-museet).

 

Forfatter
Åshild Haugsland
Institusjon
Munchmuseet
Publisert
05/01/2010
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Oxford Ibsen

Oxford Ibsen er til dags dato den mest autoriserte, engelskspråklige oversettelsen av Henrik Ibsens samlede verker. Det er gjerne via denne utgivelsen at Henrik Ibsens dramaer har blitt oversatt til tredjespråk, altså ikke direkte fra den norske eller skandinaviske grunnformen.

5696 Ibsen

5696 Ibsen er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels. Han er oppkalt etter den norske dramatikeren Henrik Ibsen.

Teater Ibsen

Teater Ibsen er et offentlig finansiert regionteater for fylkene Telemark og Vestfold. Det ble opprettet i 1975 som Telemark Teater. I 1990 skiftet teateret navn og utvidet turnéområdet til også å omfatte Vestfold fylke, og fikk dermed et publikumsgrunnlag på ialt 380 000 innbyggere. Teater Ibsen blir finansiert av staten og av teaterets eiere, som er Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune.

Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.[1][2] Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En Folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen, med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest folkekjære enkelt-dikt i norsk litteratur.

Hedvig Ibsen

Hedvig Cathrine Ibsen, gift Hedvig Stousland (født 15. november 1831 i Skien, død 15. juni 1920 i Skien), var dikteren Henrik Ibsens søster, og datter av Knud Ibsen og Marichen Altenburg.[1]

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens