Det moderne kulturlandskapet

Ein post i Hjartdalsforteljingar (Den digitale kulturlandskapsruta). Ei kort forteljing om utviklingstrekka i det moderne landbruket og i landskapet som fylgje av dette .

Historia om det moderne kulturlandskapet er på ingen måte ferdig skriven. På sett og vis har den berre så vidt byrja, og mykje er framleis i endring og under utprøving. Dei store samdriftsfjøsa er ein del av dette biletet.

Det moderne landbruket kom gradvis i tiåra kring 1950. Traktoren overtok for hesten, og maskinparken blei stadig utvida. Kunstgjødsla  og det kornbaserte kraftfôret byrja gradvis å skilje husdyrhaldet frå arealgrunnlaget;

Landbruket blei intensivert i form av ei sterkare utnytting av den mest lettdrivne jorda. Moderne dyrkingsmetodar og tilgangen på kraftfôr reduserte arbeidet med innhausting av grovfôr i stor- og småfenæringane. Etter kvart kom også dei store satsingane innan reint kraftfôrbaserte produksjonar som gris og fjørfe. Kraftfôrimporten har dei seinare åra vore med og skote fart i denne utviklinga. Kunstgjødsla har på si side mogleggjort landbruk utan husdyr, som til dømes dei reine korngardane.

Med unntak av dei reine korngardane har ein hatt grader av desse utviklingstrekka i dei fleste landbruksbygder. Også i fjell- og dalbygder som dei ein finn her i Øvre Telemark ser ein tendensen til at berre «jordvegen», altså den dyrka marka, blir halden i hevd, medan eng og beite i kantsoner og utmark gror att.

På same tid er det mange gardbrukarar som held stand i krysselden av ulike politiske syn på landbruk i Noreg. Effektivisering og konkurransetankegang blir sett opp mot levande bygder, matvaretryggleik og tradisjonen for å forvalte jorda si med tanke på komande generasjonar. Lønsemd og konkurrerande jobbtilbod  er ei utfordring. Stadig fleire ser nye potensiale og utviklar tilleggsnæringar med utgangspunkt i garden, men mange er sjølvsagt også avhengige av arbeidsplassar utanom garden. Tida blir dermed ei utfordring nummer to, og samdrift blir for mange løysinga for å sikre framhald av mjølkeproduksjon. Teleros er eit godt døme på dette.  

Drivarane av Teleros tek gjerne i mot grupper for omvising i samdriftsfjøset, og leiger også ut møtelokale i 2. høgda. Ynskjer du eit føredrag eller ei omvising med utgangspunkt i dette eller andre emne i den digitale kulturlandskapsruta, kan du også kontakte Kulturlandskapssenteret i Telemark. Kontaktinformasjon finn du på heimesida, www.kulturlandskapssenteret.no. Den digitale kulturlandskapsruta er støtta av Hjartdal kommune.

Hjartdal 30.04.2015, Ingvill Marit Buen Garnås, Kulturlandskapssenteret i Telemark

Share to