Den "fiolette" dagboken, 1891-92. (MM T ... 1 av 3

Den "fiolette" dagboken, 1891-92. (MM T 2760). Med Edvard Munch på Casino i Monte Carlo


Den "fiolette" dagboken, 1891-92. (MM T 2760). Med Edvard Munch på Casino i Monte Carlo

Høsten 1891 reiste Edvard Munch til Frankrike for å fortsette sine studier. Han reiste med båt til Le Havre og her ble han liggende syk i et anfall av giktfeber i to måneder på hospital før han kunne reise videre. Det var muligens her han kjøpte notatboken som i Munch-museet bare er blitt hetende Den "fiolette" dagboken.

 

Av helsemessige årsaker reiste Munch i januar 1891 raskt gjennom Paris til Nice –  ”Glædens, Sundhedens og Skjønhedens By” – slik han beskrev den i et reisebrev til Verdens Gang i februar 1891 under tittelen Middelhavets Dronning. Dypt fanget av byens skjønnhet formidler han sterkt nordboerens fascinasjon for ”syden”: det myke middelhavslyset og det milde klimaet med det yrende folkelivet. Han noterte flittig i sin dagbok: impresjonistiske utkast til reisebrevet i VG, selvbiografiske notater, små skisser fra kafeer og restauranter, beskrivelser av det støyende og glade karnevalet – og noen litt famlende betraktninger rundt kunstens vesen og funksjon. Sammen med et par nye bekjente reiste han stadig vekk til Monte Carlo for å spille rulett i kasinoet. Den sugende spillelysten og den elektriske stemningen i kasinoet har han skildret flere steder.

Etter å ha tilbrakt en turbulent sommer i Kristiania og Åsgårdstrand med venner som Hans Jæger, Oda og Christian Krohg og Jappe Nilssen - mange situasjoner og hendelser er skarpt observert og beskrevet i dagboken - reiste Munch i november 1891 igjen for stipendiemidler, til Frankrike og til Nice. Her fikk han den gledelige nyheten om at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt sitt første Munch-bilde: Natt i Nizza, som han malte under sitt forrige opphold i byen. Han fortsatte igjen sin utforsking av byens mange maleriske motiver, i skissebøker, i malerier og i notatboken: fra promenaden, det blå havet og stranden – og flere filosofiske og kunstteoretiske betraktninger. Profetisk og selvbevisst noterer han den 14 januar 1892 en samtale: ”Han – Du skal gjøre store værker – udødelige mesterværker skal gå fra din hånd. Ja – jeg ved det – men kan de skaffe væk den orm som ligger og graver om mine hjerterøtter – ? – Nei – Det kan du aldri.” Noen dager senere, den 22 januar, nedtegnet han i samme bok det første prosadiktet knyttet til Skrik-motivet. Og igjen lange beskrivelser av besøkene i kasinoet i Monte Carlo og av den tiltagende spillebesettelsen.

 

Middelhavets dronning
Brev til ”Verdens Gang”

Nizza, 28 Januar.

Nizza er Glædens, Sundhedens og
Skjønhedens by.
Mens der rundt om i Europa er
sibirsk Kulde – mens der raser Sne-
storme i Algier og i Italien og barn
fryser ihjæl på Gaderne i Toulon og
Marseilles sidder jeg hernede i Nizza og
Soler mig i det aabne Vindu.
Solen skinner hver dag, varm som
paa en Junidag
Aldrig har Middelhavets Dronning
været mer forførende, mer straalende
skjøn.
Promenade des Anglais ligger blæn-
dende vibrerende i Middagssolen med
Havet på den ene Side og en uendelig
Række af svære Hoteller og smaa Villaer
paa den anden.
Der vrimler af Spadserende – det
lyser af de røde og hvide Parasoller og
brogede Vaartoiletter.
Her gaar blege Misser, stilige Pariser-
inder med fine bitte, bitte smaaa Skjøde-
hunde, Lapser fra Boulevarden med
Benklæder saa vide som Sække og hul-
brystede Tæringspatienter indtullet i
Sjawler.
Havet ligger blaat udover – bare en
Nuance dybere end Luften – en vid-
underlig blaa Farve luftig som Nafta, og
ind mod Stranden drar sig dovent
lange Dønninger og bryder med svære
Drøn.
Nizzas Torv er et eneste stort bug-
nende Blomsterbed af Markblomster og
Haveblomster. De kjøbes i svære Kurve
– ti Prins Karneval, Nizzas Glæde,
kommer om et par Dage for at hilse
paa de hundretusen Fremmede, og hans
Komme skal forherliges ved store Blom-
sterbataljer i Gaderne.

E. M.


Verdens Gang, Onsdag den 11. Februar 1891
 

Forfatter
Lasse Jacobsen
Publisert
23/02/2010
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens