Da krigen kom til Lávrra
Mikkel Amma:
«Áhttje, manen dán sáje namma l «Flyplassen?»
«Pappa, hvorfor heter dette stedet «Flyplassen?»
Ingar:
«Dårruájgen hættuj duiska dårrogirdde sæjvvot dánna.»
«Under krigen måtte et tysk krigsfly lande her.»
Bjarne pekte opp mot himmelen. «Ge Áhttje, mij la dat?» Bávváddja så på en gang at det var et tysk kampfly, og det kom rett mot dem.
Ingáhkko skrek: «De vuotjá mijáv.»
«Nå skyter han oss!»
Flyet tok en sving og kom mot dem igjen. Bjarne skrek, Bávváddja slapp årene og Ingáhkko ulte. Men flyet skjøt ikke mot dem, tok bare en ny sving og kom mot dem på nytt, nærmere denne gangen. Men heller ikke denne gangen skjøt han, og ikke neste gang heller.
Morfar som sto oppe på jorda oppe i Lávrra oppdaget flyet nesten samtidig som dem i båten. Og da han kjente igjen det tyske hakekorset på siden av flyet sprang han inn og ropte etter mormor og ungene. Morfar, ungene og mormor med Amma i armene sprang alt hva de greide opp mot ura lenger oppe i Lávrra.
Flyet som fortsatte innover fjorden mot Mannfjordbotn, landet på Stormyra.
Flere av mannfolkene i Mannfjordbotn gikk oppover mot flyet. Da de kom fram kom flygeren ut viftende med et hvitt lommetørkle. Oluf Mikalsen var den som gikk først frem, og var den som arresterte flygeren. De tok ham med seg ned til husene. Der ble noen igjen og passet på ham mens de andre sprang opp og dekte til flyet med kvister og busker. De var akkurat blitt ferdige da det kom flere tyske fly og sirklet over Mannfjorden.
Senere på kvelden tok de med seg flygeren utover fjorden til Kjøpsvik og lensmannen. Der fikk de beskjed at Norge hadde kapitulert og at flygeren skulle slippes løs. De måtte ta han med tilbake til Mannfjorden og flyet.
Litt senere så de det tyske flyet komme seg opp i luften og fly utover fjorden igjen.
Mikkel Amma:
«Men, ællim gus balon gå mannin girddáj.»
«Men, var de ikke redde da de gikk frem mot flyet?»
Ingar:
«Áhkko ja áddja gátjádijga aj sæmmi gátjalvisáv, valla Oluf Mikalsen javlaj: «Mujnan lij nijbbe luovas dåhpun.»
«Mormor og morfar spurte det samme, men Oluf Mikalsen sa bare: «Jeg hadde jo kniven løs i slira.»
Mikkel Amma:
«De mån dádjadav manen dán sáje namma l «Flyplassen.»
«Da skjønner jeg hvorfor det heter «Flyplassen.»
7 comments
Ingar Nikolaisen Kuoljok, February 14, 2014
Ingar Nikolaisen Kuoljok, February 14, 2014
Beate Heide, February 15, 2014
Linda, February 15, 2014
Siri Wernberg, February 16, 2014
Kristin Bolgård, February 17, 2014
Line Merete Skarvik, February 17, 2014